Forhold som ikke fungerer lenger

[AnonymBruker]

Jeg prøver å skrive her for å få litt tilbakemelding fra flere ... vet ikke helt hvor jeg skal begynne og hva slags tilbakemeldinger jeg vil ha, men jeg prøver å oppsummere hovedproblemet så oversiktlig som jeg kan , men kommer endre på noen småting for at det ikke skal være mulig å kjenne meg igjen.

Har vurdert og tenkt på skilsmisse i omtrent hver dag i to år nå. Uten å overdrive. Det som gjør at jeg fortsatt vurderer og ikke bare løper min vei er at vi har et barn på 4 år sammen. Derfor trenger jeg flere tilbakemeldinger.

- mannen tok ikke ansvar for verken hus eller barn de to første årene etter at barnet kom til verden. Problemet ble «løst» ved at han begynte ta mer ansvar ( jeg måtte knekke helt sammen for at han skulle skjønne at jeg ikke orker jobbe 100%, ta alt husarbeid 100% og alt ansvar for ungen 100% i tillegg til å rydde etter rotet han hver eneste bidige dag oppå det hele..). Men enda han er villig til å jobbe litt med hus og hjem så må jeg bokstavelig talt peke på det som må ryddes eller vaskes og hele tiden gi beskjed om hva som må gjøres for at det må bli gjort. Jeg fremstår da som «masete» så jeg ender opp med å bare gjøre det selv. Jeg orker ikke å mase!

-han sier sårende ting, men han sier unnskyld etterpå. For meg så har unnskyldningene mistet helt sin hensikt og han tenker at han kan slippe unna med å si hva han vil, og bare si unnskyld etterpå så er det ut av verden.. for han ! 

- jeg har mistet alle følelser for han, stort sett pga jeg ikke opplever at han jobber med meg som team (f.eks hvis noe skjer så er han først ute med å peke på hva «jeg» gjorde feil istedenfor å løse problemet sammen) og fordi han har sagt veldig sårende og stygge ting til meg og jeg klarer ikke helt tro på at fyren verken elsker eller respekterer meg, selv når han sier unnskyld og at han ikke mente det han sa. Men jeg tenker alle de stygge og sårende tingene må komme fra et sted. 

- vi ligger ikke sammen, pga jeg ikke har et fnugg av følelser igjen for fyren. Da mener jeg virkelig ingen som helst følelser (bortsett fra avsky?). Hvis han fant seg en annen dame i dag hadde jeg ønsket han lykke til med det nye livet, og faktisk ment det.

- han har også indirekte kalt meg feit fordi jeg ikke ble kvitt graviditetskiloene fort nok..og nei, jeg er ikke så svær engang til å kunne forsvare det å få slike kommentarer. Uansett mener jeg slike kommentarer ikke hører hjemme i et normalt forhold!

Pga det så tenker jeg at familiekontoret må være helt bortkastet, for eneste jeg vil er å løpe fra hele fyren. Jeg har ingenting å jobbe med, har prøvd å tenke tilbake på det som gjorde at vi ble sammen men eneste jeg kom frem til at jeg måtte ha vært helt forbanna blind! Uten å gå nærmere inn på de stygge tingene han har sagt hittil, så er jeg sikker på at han har ett eller annet problem med sinnet sitt eller at han prøver bryte meg ned psykisk på en måte. Vi fungerer helt fint hvis jeg aldri maser, sitter og smiler, aldri klager, gir han sex når han vil ha, og generelt er en blid og smilende dørmatte. Jeg har bedt om å ha barnefri og prøve finne på noe sammen som par, selv om jeg ikke har noen følelser så tenkte jeg at da kan jeg hvertfall si at jeg har prøvd , men de gangene jeg har foreslått så har det ikke passet for han, og når jeg til slutt ba han ta ansvar og bare velge en dag så ventet jeg i et halvt år før jeg spurte hvor det ble av den date nighten... da ba han mer bare om å finne ut av det selv, han blir med på alt. Jeg har mye å gjøre på jobb for tiden, han jobber  deltid og har mye mer tid og overskudd til å legge opp til noe sammen. 

Eneste som stopper meg fra å dra er barnet vårt. Jeg klarer ikke å se henne bare noen ganger i uka og dele henne med han på den måten.. jeg har ikke vært borte fra henne en eneste dag så langt

Jeg skulle gjerne vært mer villig til å dele henne, men jeg har sett at han ikke er i stand til å ta vare på henne godt nok. Eksempler er at pga han blir fort sint så har hun begynt å vise at hun blir veldig usikker på hvor hun har han.. først er alt lov, neste dag er ingenting lov. Ungen blir forvirret. 

Jeg ønsker gjerne de sees hver dag, men ikke at hun skal bo der fast og at han skal ha hovedansvar for ungen for han ser ikke alle behovene hun har, som er å ha en trygg og stabil voksen rundt seg. 

Så.. som sagt tidligere så vet jeg ikke helt hva jeg ønsker av tilbakemeldinger på dette, kanskje dere som har vært i noe lignende kan si litt hva dere gjorde. Eller gi generelle tips eller råd. 

Det er mye mer jeg kunne nevnt men jeg tror det hadde gjort meg litt for gjenkjennbar...men dere får jobbe med det dere har her!

Anonymkode: 888dc...244

[AnonymBruker]

Ta ungen med på ferie alene med veninne eller familie. Slik at dere får en pause fra hverandre. Tror det vil hjelpe å se tingene mye klarere. Alr for mye hverdag i hode ditt. Høres mye ut for deg og har du liksom noen ekstra kilo så er det ikke graviditetskilo men stress kilo... Kroppen går i sparebluss og da synker forbrenningen. Ta vare på deg selv. Ungen har det bedre om du har det bra.

Anonymkode: 64d2d...70f

[AnonymBruker]

Du har resonnert deg til svaret ditt, men trenger dra hjelp fra forbilder som kan si til deg: Flytt.

Det er på tide å gjøre noe med situasjonen enn å pine deg selv, og hvis dere ikke har relasjoner utenfor deres ekteskap, så må du finne dine venninner der ute som kommer deg i møte, og vil se og høre på deg. 

 

Anonymkode: 299a0...13b

[AnonymBruker]

Du kan ikke bo med denne mannen. Skill deg. Ta kontakt med familieadvokat (tror jeg) og fortell dem at du vil ha ansvaret for barnet mest fordi faren egner seg ikke til det. De kan hjelpe deg der. Ellers snakk med familie som kan hjelpe deg på vei. 

Anonymkode: f4b3e...6e4

[Gjest Familytree]

Jeg beklager hva du går gjennom. Du og din family fortjener et bedre liv

[AnonymBruker]

Dette er ikke en fremtid for noen av dere! Du ødelegger deg selv ved å bli i forholdet! Og datteren deres er vitne til det! Og lærer av deg hva hun selv skal godta, og at det er greit at folk bruker deg OG HENNE som dørmatte!!

Anonymkode: 1c4c8...d06

[Ild]

Familiekontoret hjelper dere å avslutte dette på en ok måte og kan være en fin tredjepart for å få på plass samværsavtale.

❤ lykke til

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom en skilsmisse selv, udramatisk, men med barn involvert. Vi var enige i beslutningen. 

Alle er nok enige med deg i at dette ikke er liv laga, meg selv inkludert.  Men du bør kjenne på følelsen av å ha prøvd alt først. Familivernkpntoret blir involvert automatisk, og du kan også ha samtale med dem alene først. Men at dette ender med brudd, er nok bra sikkert. Og sikkert riktig. Dere må bare finne en god løsning for barnefordeling, som vil fungere. 

Kan hende kan barnet være mer hos far ettersom det vokser opp, men kanskje ikke 50-50 nå i starten. 

 

Lykke til. Ting ordner seg. 

Anonymkode: fc7ca...cc3