Gå til innhold

Ta fra far foreldreansvar..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Som noen kanskje fikk med seg for ca et år siden, så har jeg en eks som ikke er samarbeidsvillig i det hele tatt når det kommer til samvær.

Det går på fjerde året nå med forsøk fra min side og jeg er lei.

Det siste nå er at han vil ikke snakke med meg overhodet. Han har null interesse i datterens daglige liv, skole, helse osv. I min bok er ikke det delt foreldreansvar!

Min advokat mener jeg bør gå til retten for å få fullt foreldreansvar.

Noen som har erfaring med resultater på dette osv?

Trenger fornuftige svar på dette, ikke en meningsutveksling om dårlige fedre...... Håper dere skjønner hva jeg mener..

Videoannonse
Annonse
Gjest Gulltopp
Skrevet

Dersom det er hevet over enhver tvil at han ikke er interessert i kontakt med datteren, at han ikke er noen god far, og at det ikke er grunn til å tro at han kommer til å endre seg, så er svaret ja, du bør vurdere å be om fullt foreldreansvar. Jeg skulle tro det lar seg gjøre å få gjennom. Er han forresten "aktivt slem" eller bare fraværende og likegyldig?

Skrevet

Han er ikke interessert i å høre hvordan det har gått på skolen, hos lege, tannlege osv... Han er heller ikke interessert i å være med på avgjørelser som har litt å si, selv om jeg prøver å informere om ting.

Ikke interessert i skriftlig og bindende samvær. Og ikke interessert i forpliktelser overhodet...

Men jeg vet ikke om dette er nok. Jeg er også interessert i å sikre min datters fremtid sammen med mine foreldre, hennes stefar og søsken hvis noe skulle skje med meg. Derfor vil jeg ha fullt foreldreansvar. Vi kommer også til å gifte oss iløpet av et år hvis det skulle ha noe å si..

Skrevet
Ikke interessert i skriftlig og bindende samvær.
Den kjente jeg igjen.... :murvegg:
Skrevet

Nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet ditt er, slik at hun/han kanskje har ønsker/tanker i denne situasjonen, men i utgangspunktet utfra det du skriver ville jeg søkt om foreldreretten. I mine øyne virker han totalt uinteressert. Det viktigste er at barnets beste er utgangspunktet og ikke konflikten mellom foreldrene. Barn trenger trygge rammer og ikke en far eller mor som kommer og går utfra eget forgodtbefinnende. Barn skal ha et holdepunkt og vite hva som skjer og om barnet skal til mamma/pappe kommende helg osv. Når foreldre gjør som de selv vil så blir og barnet usikker og skuffet. Sånn skal det ikke være! Tenkt på barnets beste og gi barnet ditt en trygg og stabil ramme. Gjør det som står i din makt og slåss for det.

Det er i hvertfall det jeg ville gjort om jeg var i dine sko.

Lykke til :)

Skrevet
Den kjente jeg igjen.... :murvegg:

Desverre er det mange av oss som kjenner igjen denne problemstillingen. Meg selv innkludert.

Nå er det desverre ikke så mange menn i dette forumet som kan bekrefte at dette skjer begge veier. Men tro meg når jeg sier at det skjer.

Av samme årsak (sammen med massevis av andre årsaker) bør derfor hele barneloven som tar for seg samvær og omsorg (samt andre lover som grenser opp til det samme) omskrives fra bunnen. Dagens lovverk er fra 50-tallet og er overmodent for totalreovering etter mange år med pålappinger.

Gjest Gjesta
Skrevet
Den kjente jeg igjen.... :murvegg:

Næææææhh.......

Har jeg aaaaaaaldri hørt om........ :roll:særlig

(pappaen her vil ikke være fast barnevakt.........)

Gjest gotthard
Skrevet

om jeg skulle ramsa opp alt xn min ikke gjør for barnet ville hun ikke akurat kommet så bra ut her inne.

har fult foreldreansvar for ungen jeg, ikke det at jeg helt ser at ting ville hvert anderledes om vi hadde delt men....

far til 2, vi er flere, om ikke så sterke og hørbare så er vi flere

Skrevet

Jentungen er 6 1/2 år, har et ønske om å treffe faren. Han bor på østlandet, vi på vestlandet og dermed så blir det samvær maks 5 ganger i året.

Jeg har både mine foreldre og min samboer som støtte på å gå til retten med dette og det blir neste skritt.

Takk for støtte og oppmuntring, jeg må bare få blåse ut etterhvert. Burde jo ha lært etter 4 år med skuffelser, men evig optimist..

Skrevet

Om far nu inte är villig att ta ansvar för sitt barn eller inte verkar bry sig är det kanske bättre att ordna så du får ansvaret själv.

Det behöver ju INTE betyda att far inte får träffa sitt barn nu eller senare - bara att det är du som har ansvaret.

Eller?

För även om du har ensamt ansvar och far senare vill ha kontakt med sitt barn kan han väl ändå få det?

Skrevet

Det er en selvfølge at det ikke blir lagt hindringer i veien for at de skal treffes. Det har jeg heller aldri gjort, tvertom.. Det er vel derfor han har herset slik som han har gjort også, nettopp fordi jeg har vært for snill.

Men nå får jeg se hvordan han stiller seg når han skjønner jeg mener alvor..

Gjest Anonymous
Skrevet

Noe av grunnen til at han ikke engasjerer seg, er kanskje fordi han som du sier bor på østlandet mens dere bor på vestlandet? Dermed er det kanskje ikke så rart at de ikke sees mer enn 5 ganger i året? Når du vil frata han foreldreansvar i retten er dette fordi du vil forhindre at han skal få omsorg hvis noe skjer med deg? Er han så dårlig person at han ikke hadde vært noen god nok far hvis det skulle skje deg noe og han fikk ansvaret? Eller er ønske om å frata han sine rettigheter av hensyn til dine foreldre?

Mener ikke å kverulere med deg og jeg skjønner at han ikke stiller opp som han burde. Men det er kanskje lett å disstansere seg når man allikevel ikke er en del av dagliglivet til barnet, og det betyr jo ikke at han nødvendigvis vil være en dårlig far hvis han ble bostedsforelder?

Skrevet

Han er en dårlig far. Lite moden og egoistisk.

Har en lang liste med grunner til at han ikke skal ha omsorg med henne:

- vært fengslet for grov vold

- tatt med narkotika flere ganger

- gir f i alle lover og regler som eksisterer

- driver med torpedovirksomhet

kunne fortsatt men synes dette forteller en del...

Og hadde det ikke vært for enorm innsats fra hans foreldre tror jeg han hadde gitt f i datteren sin også...

Skrevet

Ser man juridisk på det, er daglig omsorg den en bor fast hos, og den med daglig omsorg tar seg av de hverdagslige tingene. Med delt foreldreansvar menes at man skal begge involveres i de stor sakene, som valg av skole, konfirmasjon, pass, medisinske inngrep, medisinering, osv. Det vil også si at skulle det skje noe med deg, er det automasisk han som tar over foreldreansvaret, din nåværende samboer og dine foreldre vil i utgangspunktet ikke ha noen rettigheter. På bakgrunn av det sier jeg: Gå for fullt foreldreansvar!

Lykke til!

:klem:

Skrevet
Ser man juridisk på det, er daglig omsorg den en bor fast hos, og den med daglig omsorg tar seg av de hverdagslige tingene. Med delt foreldreansvar menes at man skal begge involveres i de stor sakene, som valg av skole, konfirmasjon, pass, medisinske inngrep, medisinering, osv. Det vil også si at skulle det skje noe med deg, er det automasisk han som tar over foreldreansvaret, din nåværende samboer og dine foreldre vil i utgangspunktet ikke ha noen rettigheter. På bakgrunn av det sier jeg: Gå for fullt foreldreansvar!

Lykke til!

:klem:

Takk Bobbo!!! Jeg skal prate med advokaten imorgen.

Men når vi gifter oss vil ikke stefar ha noen rettigheter da heller? iogmed det i tillegg vil være søsken her?

Skrevet

Nå har jeg lest alt som var aktuelt på fylkesmannen sine sider ( burde jo tenkt på det før.....) og jeg kan ta dette til domstolen. Men vi vil da først bli innkalt til mekling, og deretter til domstolen. Så jeg tror jeg tar det den veien jeg..

Men det står også at hvis jeg skulle dø og har det nedskrevet hvem jeg ønsket at skulle ha ansvaret, så ville det bli tatt hensyn til ved en evt rettsak.

Så må bare passe på at alt som skal være på plass er på plass i tilfelle...

Skrevet

Takk Bobbo!!! Jeg skal prate med advokaten imorgen.

Men når vi gifter oss vil ikke stefar ha noen rettigheter da heller? iogmed det i tillegg vil være søsken her?

Etter det jeg kan tolke (er ikke jurist, har bare hatt enkel juss) er det de med foreldreretten som har alt av rettigheter.... Det vil jo også si at faren kan komme og kreve ansvar for barnet hvis du skulle bli syk eller på annen måte ute av stand til å ta deg av barnet. Skulle du derimot vinne fram og overta foreldreretten helt for barnet, må alikevel stefar adoptere for å ha noen juridiske rettigheter. (men du kan da sette opp "testamente" eller skriftlig ønske, om du vil, for hva som skal skje med barnet om du skulle miste omsorgsevnen.)

Med delt foreldrerett vil uansett barnet selv ha noe å si fra fylte 7 år, ca. (her tar de hensyn til modenhet og lignende). Men prat med advokaten, du, så får du sikkert mer utfyllende svar. :)

Skrevet

hei

ar ikke så mye og si utenom det bobbo har sakt, jeg syns du skal gjøre det du har råd til om du ikke skulle vinne fram så har du i allefall prøvd

jeg tror også at detm ed avstand kan ha noe og si, når man bare kan se barnet sitt fem ganger i året blir det for lite til og kunne knytte gode bånd, jeg er glad for at det nå er gjensidig samversrett slik at forledre kan kreve annenhverhelg og en dag i uken jeg syns at barnets samversrett er viktigere en foreldrenes rett til bossetting jeg syns at når dere forledre kan bo på ver deres kant av landet så dere hat en alt for stor frihet til og flytte

det er min mening i verfall

hilsen

Skrevet

Vil bare poengtere hvis noen lurer, at det er far som flyttet. Vi har bodd samme sted hele veien.

Så det er far som har valgt bort muligheten til mer samvær, og nå saboterer han det lille som er mulig..

Skrevet

Hei Mette.

Ville egentlig bare ønske deg lykke til.

Jeg sitter i samme situasjon som deg,men har kommet litt lenger i prosessen.

Det blir en knallhard tid å gå imøte når slike rettsaker er i gang.

Jeg håper det går bra for dere.Deg og barnet ditt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...