Barn fra før, planlegger et barn til med ny mann

[AnonymBruker]

Jeg har et barn fra før og nå planlegger jeg og min nye mann et barn sammen. Hva er deres erfaring ift dette? 

Jeg skjønner jo at et biologisk barn vil bety mer enn et stebarn, samtidig er jeg redd for at eldste ikke blir sett på samme måte som før. Hvordan føler barn på det når de bor 50/50 og det kommer søsken i det ene hjemmet? 

 

Anonymkode: d5403...42e

[AnonymBruker]

Min far hadde barn fra før da han møtte min stemor. De har tre små sammen. Stemor er min bestevenn og jeg har aldri følt meg mindre verdt enn hennes ekte barn.

Anonymkode: 9a259...85c

[AnonymBruker]

Tenk også over at det er konen sjanse for at dette forholdet ryker. Orker du å forholde deg til to fedre (som igjen forholder seg til evt. nye partnere), og alt det innebærer for å få kabalen til å gå opp ? 

Anonymkode: 8c970...0bc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn fra før og nå planlegger jeg og min nye mann et barn sammen. Hva er deres erfaring ift dette? 

Jeg skjønner jo at et biologisk barn vil bety mer enn et stebarn, samtidig er jeg redd for at eldste ikke blir sett på samme måte som før. Hvordan føler barn på det når de bor 50/50 og det kommer søsken i det ene hjemmet? 

 

Anonymkode: d5403...42e

Det er en del familier som sliter med denne «problemstillingen». En risiko er det. Håper du har økonomi til å ta vare på 2 barn, hvis det blir vanskelig etterhvert. Det er også en risiko. Men alt er vel en risiko. 

Anonymkode: d992c...313

[GammelKaktus]

Jeg tenker at når man skal få barn så må man aldri får flere enn man kan ta seg av alene for det er en reel risiko for at ting går i dass. 

Når det er sagt så kjenner jeg til en del slike familier der de har mine, dine og våre og det fungerer greit, men selv der alt utenfra ser ut til å gå på skinner så har de sine diskusjoner de og ingen blir noengang 100% fornøyd. 

En av mine venninner fikk relativt nylig barn med sin nårværende mann og de to eldste barna som hun har med eksen hadde sagt at de følte de var blitt byttet ut, de følte at når de kom hjem fra sin far så "trengte" seg på den "nye kjernefamilien"... Hun har gjort alt hun kan for at ting skal gå knirkefritt og de voksne rundt gjør så godt de kan for at alle skal bli ivaretatt men til og med da er det ikke alltid at ting går bra.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tenk også over at det er konen sjanse for at dette forholdet ryker. Orker du å forholde deg til to fedre (som igjen forholder seg til evt. nye partnere), og alt det innebærer for å få kabalen til å gå opp ? 

Anonymkode: 8c970...0bc

De fleste forhold ryker jo. Å holde sammen i elendighet og surmuling er jo i 2019 ikke noe poeng - det var i gamle dager (da damer var avhengige av å være gift for å spise) at en holdt ut på bekostning av livskvalitet.

Så en velger seg jo selvsagt en partner av et sånt kaliber at hen både vil egne seg som aleneforelder og vil evne sam-foreldre, (jul, påske, bursdag og oppdragelse er ikke noe en skiller seg fra. En skiller seg fra to ting: sex og samboing) uavhengig av denne detaljen med om en er i et forhold eller ikke. Noe annet ville vært meget uansvarlig.

Anonymkode: 58f4a...9d5

[GammelKaktus]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste forhold ryker jo. Å holde sammen i elendighet og surmuling er jo i 2019 ikke noe poeng - det var i gamle dager (da damer var avhengige av å være gift for å spise) at en holdt ut på bekostning av livskvalitet.

Så en velger seg jo selvsagt en partner av et sånt kaliber at hen både vil egne seg som aleneforelder og vil evne sam-foreldre, (jul, påske, bursdag og oppdragelse er ikke noe en skiller seg fra. En skiller seg fra to ting: sex og samboing) uavhengig av denne detaljen med om en er i et forhold eller ikke. Noe annet ville vært meget uansvarlig.

Anonymkode: 58f4a...9d5

Man har faktisk ikke en garanti, for uansett hvor fantastisk et menneske er før man for barn så vet man faktisk ikke alltid hvordan de blir etterpå, og iallfall ikke under et samlivsbrudd. Det vet man ikke før man er der.

[AnonymBruker]

Man må ikke få barn med enhver mann/kvinne man møter. Det må være uhyre vanskelig å være barn i dag som kasteballer hit og dit, samt dine, mine, våre og fandens oldemor.

Anonymkode: 45a84...0f2

[AnonymBruker]

Jeg er stemor for samboers sønn. Vi hadde bare han i 7 år, før vi bestemte oss for å få barn sammen også. Helt ærlig må jeg si at det tette båndet til stesønnen har blir dårligere etter at minsten kom. Stesønnen og jeg hadde et fantastisk forhold før biologisk barn kom. Fokuset ble flyttet og anderledes, og jeg har slitt mye med dårlig samvittighet ovenfor stesønnen. 

Nå som det har gått noen år, tror jeg likevel at det tette forholdet til stesønnen uansett hadde endret seg, fordi han ble mindre avhengig av oss (ble ungdom). Vet derfor ikke om det var fordi vi fikk nytt barn eller fordi stesønnen ble ungdom at det endret seg. Men jeg tror man er mer glad i biologiske barn. Har nok noe med at man vet at stebarn allerede har en mor og far, så de trenger kanskje ikke vår fulle kjærlighet også. Kan aldri si dette høyt, og sier til stesønnen at jeg er like glad i han selvfølgelig. Er veldig glad i han også, men ikke like mye. 

Anonymkode: d2c85...394

[AnonymBruker]

6 timer siden, FrøkenMånestråle skrev:

Man har faktisk ikke en garanti, for uansett hvor fantastisk et menneske er før man for barn så vet man faktisk ikke alltid hvordan de blir etterpå, og iallfall ikke under et samlivsbrudd. Det vet man ikke før man er der.

Jeg "vet" jo hvordan mannen min er med våkenetter, stell og babytid rundt førstemann. Har vært sammen siden før barnet ble 1 år så vi har hatt den delen sammen allerede. 

Anonymkode: d5403...42e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man må ikke få barn med enhver mann/kvinne man møter. Det må være uhyre vanskelig å være barn i dag som kasteballer hit og dit, samt dine, mine, våre og fandens oldemor.

Anonymkode: 45a84...0f2

Vi ventet i 7 år med å få barn, og da beslutningen falt var vi veldig enige og gledet oss. Samboer og jeg har vært kjærester i 11 år, og han har en sønn fra før. Vi har nå en på 2 og en ny på vei. Vi har funnet hverandre og jeg har aldri vært mer sikker på et forhold som nå. Vi er veldig like, og har det utrolig godt sammen. Han er min beste venn. Derfor valgte vi å få barn sammen også. Det er nok mange par som føler det slik, selv om en av dem har barn fra før.  Jeg unner alle barn å vokse opp med voksenpersoner som elsker hverandre. Dette må utelukkende være positivt for bonusbarnet også, og få vokse opp i en slik familie. Og jeg unner alle voksne som elsker hverandre å få barn sammen. Det trenger ikke være negativt og vanskelig, så lenge de voksne klarer å prate sammen. 

Anonymkode: d2c85...394

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man må ikke få barn med enhver mann/kvinne man møter. Det må være uhyre vanskelig å være barn i dag som kasteballer hit og dit, samt dine, mine, våre og fandens oldemor.

Anonymkode: 45a84...0f2

Jeg skjønner det, han har ikke barn fra før og har alltid ønsket seg det. Så det er ikke slik at vi har unger begge to og må ha sammen. Jeg vil heller ikke nekte han gleden av egne barn.

Anonymkode: d5403...42e