Adoptere barn med spesielle behov?

[AnonymBruker]

Ikke døm meg umiddelbart, jeg skal forsøke å forklare hvorfor jeg spør.

Vi har vurdert å adoptere en stund, og ser at det er kort ventetid hvis man synes man har kapasitet til å få et barn med spesielle behov. Jeg ønsker å gjøre dette, fordi jeg synes det er så fryktelig hvor mange barn som sitter på barnehjem og ikke får ut sitt potensiale. Samtidig ser jeg at vi ikke har uendelig med kapasitet, da vi allerede har ett barn som krever mye oppfølging.

Kan man si at man vil adoptere barn med spesielle behov, men samtidig si at noe blir for krevende i forhold til hva man selv har med ressurser? Jeg forstår at det sikkert høres slemt ut, men jeg ønsker jo at vi skal greie å følge opp barna våre (inkluderte adoptivbarn) på en best mulig måte. Samtidig ser jeg at vi ikke vil kunne gi et multihandikappet barn en god oppvekst, men et funksjonshemmet barn, ja. 

Er det noen som har adoptert barn med spesielle behov og har erfaring og vet hvordan prosessen er?

 

Anonymkode: e48c4...f40

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke døm meg umiddelbart, jeg skal forsøke å forklare hvorfor jeg spør.

Vi har vurdert å adoptere en stund, og ser at det er kort ventetid hvis man synes man har kapasitet til å få et barn med spesielle behov. Jeg ønsker å gjøre dette, fordi jeg synes det er så fryktelig hvor mange barn som sitter på barnehjem og ikke får ut sitt potensiale. Samtidig ser jeg at vi ikke har uendelig med kapasitet, da vi allerede har ett barn som krever mye oppfølging.

Kan man si at man vil adoptere barn med spesielle behov, men samtidig si at noe blir for krevende i forhold til hva man selv har med ressurser? Jeg forstår at det sikkert høres slemt ut, men jeg ønsker jo at vi skal greie å følge opp barna våre (inkluderte adoptivbarn) på en best mulig måte. Samtidig ser jeg at vi ikke vil kunne gi et multihandikappet barn en god oppvekst, men et funksjonshemmet barn, ja. 

Er det noen som har adoptert barn med spesielle behov og har erfaring og vet hvordan prosessen er?

 

Anonymkode: e48c4...f40

Er du godkjent for adopsjon? 

Å få barn med spesielle behov er et like stort eller større risikoprosjekt som å få egne barn. Man vet ikke hva som venter, mer enn at man i stedenfor usikkerheten med hva som kommer ved fødsel, vet at her er noe som krever ekstra oppfølging, som oftest fysisk. 

Mange barn med leppe gane spalter er i grupen barn med ekstra behov for adopsjon, men også andre fysiske problemer. Synsvansker eller hørselproblemer kan være andre utfordringer. 

Et spaltebarn krever mye opptølging, tålmodighet og hjelp med hensyn til spising, snakking og operasjoner. 

Når du har et barn jeg får inntrykk av at trenger mer oppfølging enn barn flrst så er jeg tvilende til om du får adoptere og særlig adoptere barn med ekstra utfordringer. Men her er du for lite spesifikk til at jeg helt får tak i hva du mener..

Anonymkode: 3803a...f11

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er du godkjent for adopsjon? 

Å få barn med spesielle behov er et like stort eller større risikoprosjekt som å få egne barn. Man vet ikke hva som venter, mer enn at man i stedenfor usikkerheten med hva som kommer ved fødsel, vet at her er noe som krever ekstra oppfølging, som oftest fysisk. 

Mange barn med leppe gane spalter er i grupen barn med ekstra behov for adopsjon, men også andre fysiske problemer. Synsvansker eller hørselproblemer kan være andre utfordringer. 

Et spaltebarn krever mye opptølging, tålmodighet og hjelp med hensyn til spising, snakking og operasjoner. 

Når du har et barn jeg får inntrykk av at trenger mer oppfølging enn barn flrst så er jeg tvilende til om du får adoptere og særlig adoptere barn med ekstra utfordringer. Men her er du for lite spesifikk til at jeg helt får tak i hva du mener..

Anonymkode: 3803a...f11

Takk for svar! Vi har ikke startet prosessen, har bare snakket om det enda. Men kan ikke se at vi ikke skulle få lov med tanke på de mer overfladiske faktorene som god økonomi, bolig osv. 

Ja, det kan være at de mener at vi ikke har kapasitet sånn sett. Vi har et barn som nok har mer krevende utfordringer enn syn, hørsel eller leppe-gane-spalte. (Sitter i rullestol, men er helt fint fungerende mentalt)

Anonymkode: e48c4...f40

[AnonymBruker]

Ja det kan du, til en viss grad om jeg husker rett. 

Det er en bruker her som har gjort det. Og skrevet om prosessen på bloggen sin. Enslagsmammablogg.no er det vel. Hun har vel kalt adopsjonsprosessen silkeveien

Anonymkode: 701fb...ca9

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke døm meg umiddelbart, jeg skal forsøke å forklare hvorfor jeg spør.

Vi har vurdert å adoptere en stund, og ser at det er kort ventetid hvis man synes man har kapasitet til å få et barn med spesielle behov. Jeg ønsker å gjøre dette, fordi jeg synes det er så fryktelig hvor mange barn som sitter på barnehjem og ikke får ut sitt potensiale. Samtidig ser jeg at vi ikke har uendelig med kapasitet, da vi allerede har ett barn som krever mye oppfølging.

Kan man si at man vil adoptere barn med spesielle behov, men samtidig si at noe blir for krevende i forhold til hva man selv har med ressurser? Jeg forstår at det sikkert høres slemt ut, men jeg ønsker jo at vi skal greie å følge opp barna våre (inkluderte adoptivbarn) på en best mulig måte. Samtidig ser jeg at vi ikke vil kunne gi et multihandikappet barn en god oppvekst, men et funksjonshemmet barn, ja. 

Er det noen som har adoptert barn med spesielle behov og har erfaring og vet hvordan prosessen er?

 

Anonymkode: e48c4...f40

Det er vel nærmest umulig å adoptere et barn med spesielle behov med slike forbehold. Egentlige er det umulig å adoptere noe barn med «forbehold». For det er jo gjerne umulig å komme med garantier på. Barn kommer jo generelt uten garantier - og selv et barn uten spesielle behov kan få det senere. Det vet man ikke.

Jeg tenker at det kanskje er dumt å adoptere et barn med spesielle behov i utgangspunktet, hvis man vet at man har begrenset med ressurser. For det er jo ingen bytterett på dette barnet.

 

Anonymkode: cd97b...261

[AnonymBruker]

Sjekk da vel. Jeg tror man bare begynner prosessen som vanlig, så dukker spørsmålet opp. Dere vil jo kanskje være spesielt egnet for et barn som har behov for rullestol? 

Anonymkode: 7e23a...a4f

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg synes ikke noe om å adoptere som et slags veldedighetsprosjekt, slik jeg får litt inntrykk av. Hvorfor vil dere egentlig adoptere et barn når dere har flere fra før? For å være "snill"? Det er et dårlig utgangspunkt. Få dere et fadderbarn eller noe i stedet.

[Iia]

Jeg kjenner ikke reglene og prosedyrene rundt adopsjon. Ville bare si til deg at jeg syns det er flott at dere er åpne for å adoptere et barn med ekstra behov - og at det er bra dere er bevisst på hva dere har kapasitet til. Lykke til i prosessen! 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Vi har ikke startet prosessen, har bare snakket om det enda. Men kan ikke se at vi ikke skulle få lov med tanke på de mer overfladiske faktorene som god økonomi, bolig osv. 

Ja, det kan være at de mener at vi ikke har kapasitet sånn sett. Vi har et barn som nok har mer krevende utfordringer enn syn, hørsel eller leppe-gane-spalte. (Sitter i rullestol, men er helt fint fungerende mentalt)

Anonymkode: e48c4...f40

Kanskjemdu skal gå på sidene til adopsjonsforum eller andre og lese degmopp på hva som kreves for adopsjon før du lager tråder om ting du kan lese deg til? 

God økonomi og bolig er ikke nok til å være gode adoptivforeldre. Du får et barn du blir ansvarlig for 24/7 resten av livet, ikke et barn som skal stille på lik linje med ditt eget, men som skal stilles i første rekke, foran ditt eget fordi det er adoptert. 

Man skal være både fysisk frisk, ha psykiske evner til å se barnets beste m.m. Du kan ikke velge et barn selv, men får et barn med den ballasten barnet har og som er kjent på tidspunktet for adopsjon. Hva dette barnet har med seg i bagasjen som kommer frem på et senere tidspunkt, det vet ingen. Men som adoptivforeldre skal dere være i stand til å håndtere alt både tenkelig og utenkelig av bagasje barnet kommer med. Når du alt har et barn som krever mer enn ett gjennomsnittsbarn, så får du ikke adoptere ett til. Og for barnas skyld, heldigvis. 

Anonymkode: 3803a...f11

[AnonymBruker]

2 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Jeg synes ikke noe om å adoptere som et slags veldedighetsprosjekt, slik jeg får litt inntrykk av. Hvorfor vil dere egentlig adoptere et barn når dere har flere fra før? For å være "snill"? Det er et dårlig utgangspunkt. Få dere et fadderbarn eller noe i stedet.

De fleste som tror de skal adoptere som veldedighetsprosjekt faller igjennom og avslører sine motiver og dermed får de ikke adoptere på dette grunnlaget. Heldigvis for barna. 

Man har lært fra de som kom som adoptivbarn i de første årene man kunne adoptere utenlandske barn.

Anonymkode: 3803a...f11

[I Grosny]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke døm meg umiddelbart, jeg skal forsøke å forklare hvorfor jeg spør.

Vi har vurdert å adoptere en stund, og ser at det er kort ventetid hvis man synes man har kapasitet til å få et barn med spesielle behov. Jeg ønsker å gjøre dette, fordi jeg synes det er så fryktelig hvor mange barn som sitter på barnehjem og ikke får ut sitt potensiale. Samtidig ser jeg at vi ikke har uendelig med kapasitet, da vi allerede har ett barn som krever mye oppfølging.

Kan man si at man vil adoptere barn med spesielle behov, men samtidig si at noe blir for krevende i forhold til hva man selv har med ressurser? Jeg forstår at det sikkert høres slemt ut, men jeg ønsker jo at vi skal greie å følge opp barna våre (inkluderte adoptivbarn) på en best mulig måte. Samtidig ser jeg at vi ikke vil kunne gi et multihandikappet barn en god oppvekst, men et funksjonshemmet barn, ja. 

Er det noen som har adoptert barn med spesielle behov og har erfaring og vet hvordan prosessen er?

 

Anonymkode: e48c4...f40

Glem det. To unger som krever ekstra mye oppfølging. Det går ikke opp. Dere blir nødt til å kutte for mange hjørner.

 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

God økonomi og bolig er ikke nok til å være gode adoptivforeldre. Du får et barn du blir ansvarlig for 24/7 resten av livet, ikke et barn som skal stille på lik linje med ditt eget, men som skal stilles i første rekke, foran ditt eget fordi det er adoptert. 

Anonymkode: 3803a...f11

Virkelig?

Jeg kjenner to par som har to barn der det ene er biologisk og det andre er adoptert. Fra mitt ståsted er barna likestilt (på alle vis - og like elsket). Har aldri fått noe inntrykk av at adoptivbarna skal prioriteres over de biologiske. Det vil vel alltid være et dårlig utgangspunkt å forskjellsbehandle barn?! 

Kan virkelig ikke se for meg at det blir krevd at man skal sette adoptivbarna foran biologiske barn. Barn er barn uansett! Ja, adoptivbarn har gjerne noen ekstra behov som må ivaretas. Men det kan jo biologiske barn også ha. 

Anonymkode: cd97b...261

[Måbarefåsiat...]

Husk at man finner ikke barn til foreldre, men riktige foreldre til akkurat det barnet. Mange glemmer dette. 

Det er også slik at endel ekstra utfordringer hos barnet, gjerne lett kan fikses i Norge. 

[Gjest Anonymus Notarius]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De fleste som tror de skal adoptere som veldedighetsprosjekt faller igjennom og avslører sine motiver og dermed får de ikke adoptere på dette grunnlaget. Heldigvis for barna. 

Man har lært fra de som kom som adoptivbarn i de første årene man kunne adoptere utenlandske barn.

Anonymkode: 3803a...f11

Får håpe det!

[AnonymBruker]

Google "Barn søker foreldre", så finner du info. Adopsjonsbyråene legger ut lister over barn med spesielle behov, hvilke utfordringer de har og alder, også søker man om å adoptere det enkelte barnet. (Man må være godkjent for adopsjon fra før.) Så du står fritt til å avgjøre hva som blir for mye for deg, men samtidig er det ingen garantier for at det ikke er større utfordringer enn det som er oppgitt.

Eksempel:

https://verdensbarn.no/adopsjon/barn-soker-foreldre

Anonymkode: 0d337...c62

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Virkelig?

Jeg kjenner to par som har to barn der det ene er biologisk og det andre er adoptert. Fra mitt ståsted er barna likestilt (på alle vis - og like elsket). Har aldri fått noe inntrykk av at adoptivbarna skal prioriteres over de biologiske. Det vil vel alltid være et dårlig utgangspunkt å forskjellsbehandle barn?! 

Kan virkelig ikke se for meg at det blir krevd at man skal sette adoptivbarna foran biologiske barn. Barn er barn uansett! Ja, adoptivbarn har gjerne noen ekstra behov som må ivaretas. Men det kan jo biologiske barn også ha. 

Anonymkode: cd97b...261

Hgorfor sitter dere ogmuttaler der spørrende eller skråsikre om ting dere lett kan søke opp info om på adopsjonsforum.no eller de andre sidene som gir saklig og grei info om temaet? 

Dette er både bortkastet tid og plass på nettet å skrive sider opp og sider ned om. Reglene er der og de er klare å forstå for folk flest.

Anonymkode: 3803a...f11

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Google "Barn søker foreldre", så finner du info. Adopsjonsbyråene legger ut lister over barn med spesielle behov, hvilke utfordringer de har og alder, også søker man om å adoptere det enkelte barnet. (Man må være godkjent for adopsjon fra før.) Så du står fritt til å avgjøre hva som blir for mye for deg, men samtidig er det ingen garantier for at det ikke er større utfordringer enn det som er oppgitt.

Eksempel:

https://verdensbarn.no/adopsjon/barn-soker-foreldre

Anonymkode: 0d337...c62

Barn man alt har skal det dokumenteres med både legeerklæring, helsestasjons eller bhg elelr skole erklæringer på for å få oversikt over behovet og funksjonsniivået til barnet. Alt der faller ts igjennom og får ikke godkjent adopsjon. 

Anonymkode: 3803a...f11

[AnonymBruker]

Hva me då bli støttekontakt og avlastningstningshjem i stede? Gjennom kommunen eller barnevernet 

Anonymkode: 2e349...16a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskjemdu skal gå på sidene til adopsjonsforum eller andre og lese degmopp på hva som kreves for adopsjon før du lager tråder om ting du kan lese deg til? 

God økonomi og bolig er ikke nok til å være gode adoptivforeldre. Du får et barn du blir ansvarlig for 24/7 resten av livet, ikke et barn som skal stille på lik linje med ditt eget, men som skal stilles i første rekke, foran ditt eget fordi det er adoptert. 

Man skal være både fysisk frisk, ha psykiske evner til å se barnets beste m.m. Du kan ikke velge et barn selv, men får et barn med den ballasten barnet har og som er kjent på tidspunktet for adopsjon. Hva dette barnet har med seg i bagasjen som kommer frem på et senere tidspunkt, det vet ingen. Men som adoptivforeldre skal dere være i stand til å håndtere alt både tenkelig og utenkelig av bagasje barnet kommer med. Når du alt har et barn som krever mer enn ett gjennomsnittsbarn, så får du ikke adoptere ett til. Og for barnas skyld, heldigvis. 

Anonymkode: 3803a...f11

Jeg har lest disse tingene og også fått brosjyrer fra de to største byråene. At man skal være fysisk og mentalt frisk og gi dem masse kjærlighet trodde jeg var selvsagt og ikke noe jeg måtte si. 

Føler vi fortsatt har masse kjærlighet å gi og masse plass og hjerterom. Vi har bare ett barn og et stort og rullestoltilpasset hus. Da føles vi som en veldig liten familie i dette store huset. Vi har lenge prøvd å få flere barn uten hell.

Anonymkode: e48c4...f40

[AnonymBruker]

Har du sett Ønskebarna på tv2? Der var det en dame som adopterte en jente med spesielle behov! Kanskje du finner serien på TV2 sumo!

Anonymkode: 16497...123