Adoptere når man har en lidelse.

[Oblivion]

Før jeg skriver spørsmåle mitt må jeg gjøre deg oppmerksom på at jeg er ikke din forelder, din slekning, din venn. jeg er et individuell og lidelser pressenterer seg på forskjellig nivå og på forskjellig vis hos hver enkelt person. noen har noen symptomer noen har andre.
så ikke døm meg over dine erfaringer, jeg ønsker bare å få et svar på spørsmåle mitt uten å bli fortalt at jeg aldri bør ha unger / ektemann ( noe jeg har blitt fortalt av fremmede når jeg har sagt hva slags lidelse jeg har ). så spar deg negativiteten og tiden. jeg har hørt alt av kommentarer. du kaster bare bort min og din tid. 

så til dere som faktisk har min beste interesse i sitt sikte. 
Jeg lider av bipolar lidelse type 2. det vil si jeg har noe som kalles hypo mani perioder som er en mildere form av type 1 sin mani. alt det gjør er at jeg får et overskudd av energi. det resulterer ofte i at jeg organiserer kjøkkenet, lager bakverk på natten fordi jeg ikke får sove og jeg snakker ekstra optimistisk. ikke noe galt med det. og i nedover banen så blir jeg deprimert, noe mere enn type 1 men jeg har i års skiftet sluttet med alkohol, sluttet med nikotin, begynt på medisiner og begynt å bruke teknikker for å holde ting under kontroll ( noe som ikke er vanskelig pga medisin ).
så det er ikke noe farlig med at jeg er bipolar. men det jeg lurer på er om jeg med en gang blir stemplet ut av barnevernets potensiell foster hjem / adoptosjons familie når jeg har bipolar lidelse stemplet på papiret? eller vil de gjennomgå egen vurdering ovenfor meg og min individuelle verson? 

jeg er relativt ung men siden jeg var 15-16 vurderte jeg å sterilisere meg. og i fjor (22år) så hadde jeg faktisk time klar for å sette opp operasjon men trakk meg ut da prisen var litt for drøy. grunnen til hvorfor jeg vil velge å gjøre det isteden for å få egene barn er fordi nr1. jeg har en del mentale problemer i familien, mye hjerte problemer ( samme med mr. ingen menn i hans familie har levd forbi 40 på mange mange år ).
nr. 2 er fordi jeg har noe som heter for tokofobia. som er intens frykt for graviditet og fødsel. og nei det er ikke kurerbart desverre. det er en primitiv frykt jeg har. og nr.3 jeg vil gi  noen en fantastisk barndom. jeg vil at de skal føle seg elsket. ønsket og lære dem så mye jeg kan. og barn som ikke har foreldre fortjener å få den sjangsen. 

så holder noen svaret? 
 

[Chantielle]

1 minutt siden, Oblivion skrev:

men det jeg lurer på er om jeg med en gang blir stemplet ut av barnevernets potensiell foster hjem / adoptosjons familie når jeg har bipolar lidelse stemplet på papiret?

Beklager,men jeg tror du vil bli 'stemplet ut' som du sier,pga din diagnose. Urettferdig eller ei,men slik systemet fungerer pr. i dag...så tror jeg muligheten for å adoptere er liten.

[AnonymBruker]

Du vil neppe få adoptere eller bli fosterhjem med en bipolar lidelse. Det settes krav til god / ordinær fysisk- og psykisk helse. 

Anonymkode: 310e4...85e

[AnonymBruker]

Neppe.. I hvertfall ikke alene. I Norge går de fleste adoptert barn via foster systemet, og de krever god psyke. Utlands adopsjon er vanskelig pga opprinnelse landet kan sette krav som parterner og helse. 

Anonymkode: 96683...a4c

[Oblivion]

ok. synes det er dumt at en lidelse på papiret skal ødelegge. jeg har vært bipolar siden tenårene men tok årevis å få det diagnosert fordi det er så mild form. var såvidt jeg såg det selv. og det var faktisk jeg som innså at følelsene kom i bølger på et tidspunkt. 
vel får håpe det blir et mere åpent miljø når jeg nermer meg 30 åra. slik at man faktisk kan gi ifra seg lege journal om lidelsen så de får profisjonelles syn på det. også møte personen. istede for å se noe å tro at det er det værste av værste

 

[minister-mio]

Passiv aggressive blir dessverre "stemplet ut" 

[Oblivion]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Neppe.. I hvertfall ikke alene. I Norge går de fleste adoptert barn via foster systemet, og de krever god psyke. Utlands adopsjon er vanskelig pga opprinnelse landet kan sette krav som parterner og helse. 

Anonymkode: 96683...a4c

har en partner som elsker unger. og han er i god helse mentalt og fysisk. 

[Oblivion]

Just now, minister-mio said:

Passiv aggressive blir dessverre "stemplet ut" 

passive agressive? skjønner ikke helt hvor du får de ordene fra? 

 

[minister-mio]

1 minutt siden, Oblivion skrev:

passive agressive? skjønner ikke helt hvor du får de ordene fra? 

 

Hi er ekstremt passiv aggressivt skrevet 

[AnonymBruker]

Det går på hensyn til barnet - som veier tyngre enn retten til å få ta til seg et barn.

Det er i utgangspunktet vanskeligere for adopterte barn å vokse opp, en kan ikke øke den risikoen ved å sette bort sårbare barn til noen som selv ikke er har god/normal helse og psyke. 

Beklager ❤️ 

Anonymkode: b3477...37f

[AnonymBruker]

Med slike lidelser som du har så vil du ikke bli godkjent som fosterforeldre eller adopsjon alene. Det er BV som tar den avgjørelsen av deg om du er egnet deg til og ta til deg et barn eller ikke. Selv så er jeg adoptert og det var ikke lett for mine foreldre som er friske og komme gjennom nåløyet. Selv dem som er friske får avslag, og da går det på det økonomiske delen veldig inn å høyt opp som tema. Enkelte land har så høye krav at det er ingen vits å vudere dem engang.

Anonymkode: eae10...aee

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Oblivion skrev:

ok. synes det er dumt at en lidelse på papiret skal ødelegge. jeg har vært bipolar siden tenårene men tok årevis å få det diagnosert fordi det er så mild form. var såvidt jeg såg det selv. og det var faktisk jeg som innså at følelsene kom i bølger på et tidspunkt. 
vel får håpe det blir et mere åpent miljø når jeg nermer meg 30 åra. slik at man faktisk kan gi ifra seg lege journal om lidelsen så de får profisjonelles syn på det. også møte personen. istede for å se noe å tro at det er det værste av værste

 

Lidelser/ diagnoser er ikke noe man skal feie under en teppe. Man man må være fysisk og pysiske sterke for å ta av seg et barn som er fra et annet land eller kommer fra et opprevet hjem av omsorgssvikt. Når jeg leser svaret ditt så skjønner jeg at du ikke har satt deg inn hva adopsjon eller fosterhjem går ut på.

Anonymkode: eae10...aee

[AnonymBruker]

Har samme lidelse, men vært symptomifri i 8 år. Tar en lav dose medisin mot lidelsen daglig. Har en mastergrad, fast jobb og eier bolig. Har vært gift i 3 år, og vært sammen med mannen i 11.

Får ikke adoptere eller være fosterhjem til tross for dokumentasjon fra lege om min funksjon i hverdagen. 

Fryktelig urettferdig, og håper at vi klarer å få barn den naturlige veien. 

Anonymkode: 7b364...6a3

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Oblivion skrev:

har en partner som elsker unger. og han er i god helse mentalt og fysisk. 

Det hjelper men ikke nødvendigvis nok. 

Anonymkode: 96683...a4c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har samme lidelse, men vært symptomifri i 8 år. Tar en lav dose medisin mot lidelsen daglig. Har en mastergrad, fast jobb og eier bolig. Har vært gift i 3 år, og vært sammen med mannen i 11.

Får ikke adoptere eller være fosterhjem til tross for dokumentasjon fra lege om min funksjon i hverdagen. 

Fryktelig urettferdig, og håper at vi klarer å få barn den naturlige veien. 

Anonymkode: 7b364...6a3

Så lenge du hat blitt diagnosert så blir du ikke kvitt det. Og dermed kommer ikke du gjennom med din partner. Du blir dessverre sett på som for risikofylt til og ta deg av et annet barn når du ikke vet hvordan dette vil påvirke diagnosen din. Ja det er forbanna urettferdig, men slik er sikkerhets nettet for adopsjon og fosterhjem fungerer. 

Anonymkode: eae10...aee

[AnonymBruker]

Adopsjon kan du bare glemme desverre. Fosterbarn også. Bipolar er ikke noe særlig å ha på papiret. Synd, for mange barn trenger et hjem og ingen vet helt hvordan du er uten å ha kjent deg over tid. Noe adopsjonsbyråer eller bv ikke kommer til å bruke ressurser på. Evnt kanskje du kan kartlegges av en privat psykiater som kan gå god for deg slik at det kan legges ved en fosterhjemssøknad? Adopsjon er vanskelig selv for de med alt på stell. Du hadde nok uansett vært for ung. Og dere må ha vært gift i 5 år tror jeg. 

Anonymkode: 790b8...a73

[Oblivion]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Med slike lidelser som du har så vil du ikke bli godkjent som fosterforeldre eller adopsjon alene. Det er BV som tar den avgjørelsen av deg om du er egnet deg til og ta til deg et barn eller ikke. Selv så er jeg adoptert og det var ikke lett for mine foreldre som er friske og komme gjennom nåløyet. Selv dem som er friske får avslag, og da går det på det økonomiske delen veldig inn å høyt opp som tema. Enkelte land har så høye krav at det er ingen vits å vudere dem engang.

Anonymkode: eae10...aee

planen ville vært å være foster hjem i 5-10 år avhening om det kommer noen inn i vår sirkel som vi mener er en bra fit for oss og for barnet/tenåringen. og økonomisk sett vil ikke være problem med min ende utdanning. type 600.000 - 800.000 i det offentlige. privat kan det bli nermere enn mil og det er kun fra meg. 
spørsmålet er jo ikke om jeg klarer bli godkjent eller ikke. det vet ingen før skjer men jeg lurer på om våre skjema blir kastet i søpplen med en gang de leser ordet. eller om jeg faktisk får muligheten til å snakke indept om hva det innebærer for meg. for min partner. for evt barn som jeg har ansvar for. noe som er ikke noe annent enn hva en normal person klarer yte. 
bipolaren er en lidelse som kun vil være minner fra fortiden innen den tiden. men fordi det er en livslang lidelse så må det forholdes på papir. 

og er det ikke egentlig langt verre for meg å måtte av medisinene for å være gravid og i et år pga amming? og selv da ville det ikke gått utover barnet. alt bipolaren gjør er å skru litt på lysbryteren min. men jeg er et utrolig positivt menneske og jeg er det hele tiden nå fordi medisinene har skrudd fast den lysbryteren midt på, for godt. 

 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Oblivion skrev:

ok. synes det er dumt at en lidelse på papiret skal ødelegge. jeg har vært bipolar siden tenårene men tok årevis å få det diagnosert fordi det er så mild form. var såvidt jeg såg det selv. og det var faktisk jeg som innså at følelsene kom i bølger på et tidspunkt. 
vel får håpe det blir et mere åpent miljø når jeg nermer meg 30 åra. slik at man faktisk kan gi ifra seg lege journal om lidelsen så de får profisjonelles syn på det. også møte personen. istede for å se noe å tro at det er det værste av værste

 

Du har ikke "en lidelse på papiret", du har en faktisk diagnose og sykdom. Uansett hvor lite du mener det plager og påviker deg i det daglige, er det et helt reelt faktum. Å prøve å bagatellisere det og gi inntrykk av at du ikke tar det på alvor, og det vil ikke gjøre deg noen tjenester i møte med adopsjonsmyndigheter og barnevern.

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har samme lidelse, men vært symptomifri i 8 år. Tar en lav dose medisin mot lidelsen daglig. Har en mastergrad, fast jobb og eier bolig. Har vært gift i 3 år, og vært sammen med mannen i 11.

Får ikke adoptere eller være fosterhjem til tross for dokumentasjon fra lege om min funksjon i hverdagen. 

Fryktelig urettferdig, og håper at vi klarer å få barn den naturlige veien. 

Anonymkode: 7b364...6a3

Adopsjon handler om å gi sårbare barn best mulig oppvekstvillkår, ikke om rettferdighet for folk som ønsker seg barn. 

Anonymkode: 80b2c...bc4

[Surreal]

Du vil få avslag. Hensynet til barnet veier tyngst!

Det mange glemmer når de ønsker å bli fosterhjem eller adoptere er barnets helse.

Barn som har med seg traumer trenger mer enn andre. Mye mer, for å reparere skadene de er påført. Det gjelder uansett omtrent, og da er det ikke sikkert at mannen din alene er sterk nok til å takle både deg og barnet. Det er et så stort sjansespill, at det tror jeg de fleste bvtj. vil vegre seg for.

[Oblivion]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Har samme lidelse, men vært symptomifri i 8 år. Tar en lav dose medisin mot lidelsen daglig. Har en mastergrad, fast jobb og eier bolig. Har vært gift i 3 år, og vært sammen med mannen i 11.

Får ikke adoptere eller være fosterhjem til tross for dokumentasjon fra lege om min funksjon i hverdagen. 

Fryktelig urettferdig, og håper at vi klarer å få barn den naturlige veien. 

Anonymkode: 7b364...6a3

vel. kanskje jeg må begynne å blande meg litt inni politikken om hvorfor en livslang lidelse som er "kurert" ikke er en automatisk avkasting. 
jeg mener, det er utallige mennesker i norge og utenlandet som misbruker sine adoptiv og foster barn. og de er helt "normal" i hodet. synes at det å ha en lidelse som er kontrollert med medisiner er bevis nok på at man prøver og at man står en sjangse. de kan ikke settes på lik linje. men det må kunne bli en vei. 
eneste andre jeg kan gjøre er å ulovlig bruke surrogate og ende opp med enda en unge i systemet fordi jeg "kjøpte" meg et barn.