Kommer ikke over at mamma skjøv angsten sin over på meg

[AnonymBruker]

hun vil aldri vedkjenne seg at hun har noe angst, hun har alltid ment selv hun er veldig oppegående. 
Men har innsett at jeg har gått glipp av mye pga jeg lærte å være like redd for ting som hun er. Og sist jeg traff en mann evnet hun ikke å være glad på mine vege, men så heller alle bekymringer og faren rundt det hele. Jeg ble ikke kjent med han, fordi jeg tenkte å høre på hennes råd. Men så har årene bare plutselig gått og jeg har ikke opplevd så mye føler jeg. 

Hun er grunnen til at jeg kuttet ut mannen, pga han var fra en annen religiøs bakgrunn..og hun er ei bygdedame som bare går innenfor sin bygd omtrent alle år etter fylte 30. Er sint på henne hver dag, og det har blitt værre etter de  2 siste årene. 
Jeg har tenkt å ta kontakt med mannen og la utfallet bestemme om mamma skal få ha kontakt med meg i fremtiden eller ikke. Han er viktigere enn henne, for hun har bare blitt ei irriterende bygdemor som er redd for alt. Jeg synes hun ødela veldig lykken og slik over å like han. Og ellers også, HELE tiden jeg har vært glad for noe har hun kommet med et eller annet angstylt. og har liksom vært en slags brems.

Så... om mannen vil date meg enda, kan jeg ha kontakt med henne, men om han faktisk har gått videre, så skal ikke mamma få se noe særlig tiil meg i fremtiden. jeg er nemlig livredd for å bli som henne, og bli ei slik kjedelig dame som bosetter seg i hjembygda si. 

Anonymkode: c5098...ef7

[AnonymBruker]

Føler med deg, TS. Vokste selv opp med en engstelig og svært overbeskyttende mor og ble så forferdelig dritt lei. Det er som du sier , at de overfører angsten sin på barna, og på den måten begrenser og skrumper inn barnas liv, slik at barna selv blir preget av angst og pessimisme. Slike foreldre blir avhengig av barna sine på en usunn måte.

Jeg vokste opp i byen og møtte heldigvis et stort utvalg mennesker, slik at jeg selv kunne komme frem til at verden slett ikke var så skummel som moren min tydeligvis syntes. 

For meg har det vært viktig å ta avstand fra moren min,ved å studere i annen by og reise mye. I tillegg har jeg begrenset kontakten til tider, for å beskytte friheten min. Nå i voksen alder har jeg et sunt forhold til moren min, og hun har for lengst skjønt at hun ikke kan begrense meg. Etter ungdomstiden er jeg blitt et menneske preget av sunn fornuft og optimisme, som ikke er redd for å prøve nye ting eller bli kjent med nye folk.

Mitt tips til deg er å gjøre det samme - studer eller flytt til et annet sted. Snakk med moren din feks maks en gang i uken/måneden. Begrens hva hun får av tilgang på informasjon om ditt privatliv. Sørg for å leve et liv helt uavhengig av din mor.

Lykke til!

Anonymkode: af5df...ce1

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler med deg, TS. Vokste selv opp med en engstelig og svært overbeskyttende mor og ble så forferdelig dritt lei. Det er som du sier , at de overfører angsten sin på barna, og på den måten begrenser og skrumper inn barnas liv, slik at barna selv blir preget av angst og pessimisme. Slike foreldre blir avhengig av barna sine på en usunn måte.

Jeg vokste opp i byen og møtte heldigvis et stort utvalg mennesker, slik at jeg selv kunne komme frem til at verden slett ikke var så skummel som moren min tydeligvis syntes. 

For meg har det vært viktig å ta avstand fra moren min,ved å studere i annen by og reise mye. I tillegg har jeg begrenset kontakten til tider, for å beskytte friheten min. Nå i voksen alder har jeg et sunt forhold til moren min, og hun har for lengst skjønt at hun ikke kan begrense meg. Etter ungdomstiden er jeg blitt et menneske preget av sunn fornuft og optimisme, som ikke er redd for å prøve nye ting eller bli kjent med nye folk.

Mitt tips til deg er å gjøre det samme - studer eller flytt til et annet sted. Snakk med moren din feks maks en gang i uken/måneden. Begrens hva hun får av tilgang på informasjon om ditt privatliv. Sørg for å leve et liv helt uavhengig av din mor.

Lykke til!

Anonymkode: af5df...ce1

I motsetning til deg, vokste jeg opp i ei bygd, langt unna alt som heter by... bare samme menneskene hele tiden. Mamma vil liksom ikke høre at dette kan gjøre deg bortskjemt på trygghet, men hun blir virkelig forfallen når hun er i byen nå. har sønnen sin der.
hun klarer seg jo ikke lenger, blir jævla stressa. 

Anonymkode: c5098...ef7

[AnonymBruker]

men så er det Istanbul jeg vil til da... 

Anonymkode: c5098...ef7

[AnonymBruker]

Ofte er det jo slik at barn sliter med å distansere seg fra foreldrene, særlig hvis moren knuger på ungen sin,slik at ungen blir følelsesmessig kvalt. 

Får inntrykk av at du sliter med å skape avstand til moren din , da du reagerer på hvordan hun blir stressa i byen, og du irriterer deg fælt over hvor trygghetssøkende hun er. Husk på at du får ikke endret moren din , hun er som hun er. Den eneste du kan endre er deg selv og hvordan du reagerer. Det kan være en vanskelig og skummel prosess å bli selvstendig, men gevinsten ved å være sin egen herre er svært stor. 

Hva men å reise til Istanbul? trenger ikke koste så mye. Hva med feks Wwoofing, hvor du er praktikant på en gård? Finnes over hele verden Wwoof international

Trenger jo ikke kutte kontakten med moren din, men heller bare skape avstand og oppleve selvstendighet en stund.

Anonymkode: af5df...ce1

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ofte er det jo slik at barn sliter med å distansere seg fra foreldrene, særlig hvis moren knuger på ungen sin,slik at ungen blir følelsesmessig kvalt. 

Får inntrykk av at du sliter med å skape avstand til moren din , da du reagerer på hvordan hun blir stressa i byen, og du irriterer deg fælt over hvor trygghetssøkende hun er. Husk på at du får ikke endret moren din , hun er som hun er. Den eneste du kan endre er deg selv og hvordan du reagerer. Det kan være en vanskelig og skummel prosess å bli selvstendig, men gevinsten ved å være sin egen herre er svært stor. 

Hva men å reise til Istanbul? trenger ikke koste så mye. Hva med feks Wwoofing, hvor du er praktikant på en gård? Finnes over hele verden Wwoof international

Trenger jo ikke kutte kontakten med moren din, men heller bare skape avstand og oppleve selvstendighet en stund.

Anonymkode: af5df...ce1

Gård????? Gård har aldri interessert meg. Jeg er bymenneske. 

 

Anonymkode: c5098...ef7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gård????? Gård har aldri interessert meg. Jeg er bymenneske. 

 

Anonymkode: c5098...ef7

Sjekk om du finner kundeservicejobber for norsktalende, det kan være en start.

Anonymkode: 5ac47...1d0

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Gård????? Gård har aldri interessert meg. Jeg er bymenneske. 

 

Anonymkode: c5098...ef7

Skjønner. Var et forslag,men finnes masse alternativer avhengig av budsjett, kvalifikasjoner , ferdigheter du kan tilby arbeidsgiver. Er jo mange turister i Tyrkia, hva med noe innenfor turistnæringen?

Anonymkode: af5df...ce1

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler med deg, TS. Vokste selv opp med en engstelig og svært overbeskyttende mor og ble så forferdelig dritt lei. Det er som du sier , at de overfører angsten sin på barna, og på den måten begrenser og skrumper inn barnas liv, slik at barna selv blir preget av angst og pessimisme. Slike foreldre blir avhengig av barna sine på en usunn måte.

Jeg vokste opp i byen og møtte heldigvis et stort utvalg mennesker, slik at jeg selv kunne komme frem til at verden slett ikke var så skummel som moren min tydeligvis syntes. 

For meg har det vært viktig å ta avstand fra moren min,ved å studere i annen by og reise mye. I tillegg har jeg begrenset kontakten til tider, for å beskytte friheten min. Nå i voksen alder har jeg et sunt forhold til moren min, og hun har for lengst skjønt at hun ikke kan begrense meg. Etter ungdomstiden er jeg blitt et menneske preget av sunn fornuft og optimisme, som ikke er redd for å prøve nye ting eller bli kjent med nye folk.

Mitt tips til deg er å gjøre det samme - studer eller flytt til et annet sted. Snakk med moren din feks maks en gang i uken/måneden. Begrens hva hun får av tilgang på informasjon om ditt privatliv. Sørg for å leve et liv helt uavhengig av din mor.

Lykke til!

Anonymkode: af5df...ce1

Fint du har fått det bedre. 

Nei det bare går seg utover forholdet. Når jeg konfronterer henne så sier hun bare «en mor .......» blabla. Hun skylder på at en mor er bekymret for sine unger. Det er bare et instinkt pga jeg er hennes avkom. Om jeg skal se det fra naturens side er det fordi at hvis jeg blir drept eller skadet av en evt utenlandsk person så er det fordi slekten ikke føres videre. Altså , et plagsomt instinkt. Men hun er verre enn andre mødre når det kommer til dette med angst. Hun grodde fast i bygda si. Noe annet jeg er sint for. Var en reiser, ble gravid og flyttet til pappas by, mistrivdes og flyttet tilbake til huttiheita. Etter dette var det aldri reiser. Så møter hun en mann som tar styring over alt i huset. Det blir slutt etter 12 år, økonomien blir ryddig , men hun er kunnskapsløs synes jeg. Hun ble jo livredd bare jeg skulle til utlandet. Hun ser voldtektsmenn, dop og slik over alt. 

Uansett om noen her kanskje synes det er feil, og sier «du er voksen du må ta ansvar selv». Hun tok ikke ansvar for angsten sin isf! Hun er så kunnskapsfattig i forhold til kvinner i byen. Hun vil liksom ikke høre noe om at hun har angst. Hun er heeeelt frisk. 

Blir bare mer og mer irritert. Hun ødela mellom meg og han jeg var så forelsket i. 

Hun har vært en brems hele livet. Patetisk kvinnemenneske. Og er hun på shopping kaller hun det råflott. Det er faktisk nesten hverdagslig å shoppe for noen. Det blir bare enda mer trist når hun kaller det for råflott liksom. Er så redd for å bli som henne og har angst for at det er arvelig. Og så tror hun veldig på det folk sier! Noe jeg også fikk svi for. Som barn stoler man på foreldre, men hun er alltid den som spør andre. Føler ikke jeg har noen fremtid hvis det lugger i genene å være litt dum. 

Anonymkode: c5098...ef7

[AnonymBruker]

Du kan ikke skylde på andre mennesker for beslutninger DU har tatt i ditt eget liv. Det fins serisøt ikke noe mer irriterende enn voksne mennesker som skylder på foreldrene sine for alt som er misfornøyd med i sitt eget liv. Du har ansvar for ditt eget liv. Du tok ikke det ansvaret og det er faktisk DIN EGEN FEIL. Slutt å skyld på din mor for alt mulig og dra til Istanbul om du tror du får det så mye bedre der. Det er ingen andre enn deg selv som stopper deg. 

Anonymkode: 21b6d...1bb

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke skylde på andre mennesker for beslutninger DU har tatt i ditt eget liv. Det fins serisøt ikke noe mer irriterende enn voksne mennesker som skylder på foreldrene sine for alt som er misfornøyd med i sitt eget liv. Du har ansvar for ditt eget liv. Du tok ikke det ansvaret og det er faktisk DIN EGEN FEIL. Slutt å skyld på din mor for alt mulig og dra til Istanbul om du tror du får det så mye bedre der. Det er ingen andre enn deg selv som stopper deg. 

Anonymkode: 21b6d...1bb

Men hvorfor må patetiske mødre da alltid trygle og be om at man ikke skal gjøre ditt og datt? Kjenner mange som gjør mye i livet, men de er ofte fra byen og har høy utdannelse og er bereiste. 

Mens den bygdemora mi bare er redd, redd og redd. 

Anonymkode: c5098...ef7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor må patetiske mødre da alltid trygle og be om at man ikke skal gjøre ditt og datt? Kjenner mange som gjør mye i livet, men de er ofte fra byen og har høy utdannelse og er bereiste. 

Mens den bygdemora mi bare er redd, redd og redd. 

Anonymkode: c5098...ef7

Fordi hun er glad i deg, er redd for deg og tror at hun vet best for deg som mødre flest. Man vil alltid vil være en forelders lille barn. Du også kommer til å tro at du vet best for dine barn! Det er allikevel ditt ansvar, som et voksent menneske, å velge hvilke råd du får av andre som er noe å etterfølge. Samme om de kommer fra din mor eller fremmede på gaten! Du har liksom en egen vilje. Måten du snakker om mora di er forresten motbydelig. Hvem er du til å rake ned på henne fordi om hun har valgt et liv på bygda? Det er da for pokker ikke noe galt med å bo på bygda. Dra til Istanbul i dag du. Det skulle gå fint om du har passet i orden. Mulig et utenlandsopphold vil få sparket i gang en sårt tiltrengt modningprosess. 

Anonymkode: 21b6d...1bb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi hun er glad i deg, er redd for deg og tror at hun vet best for deg som mødre flest. Man vil alltid vil være en forelders lille barn. Du også kommer til å tro at du vet best for dine barn! Det er allikevel ditt ansvar, som et voksent menneske, å velge hvilke råd du får av andre som er noe å etterfølge. Samme om de kommer fra din mor eller fremmede på gaten! Du har liksom en egen vilje. Måten du snakker om mora di er forresten motbydelig. Hvem er du til å rake ned på henne fordi om hun har valgt et liv på bygda? Det er da for pokker ikke noe galt med å bo på bygda. Dra til Istanbul i dag du. Det skulle gå fint om du har passet i orden. Mulig et utenlandsopphold vil få sparket i gang en sårt tiltrengt modningprosess. 

Anonymkode: 21b6d...1bb

Hvordan skal en tur i utlandet sparke i gang modning?

Anonymkode: c5098...ef7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi hun er glad i deg, er redd for deg og tror at hun vet best for deg som mødre flest. Man vil alltid vil være en forelders lille barn. Du også kommer til å tro at du vet best for dine barn! Det er allikevel ditt ansvar, som et voksent menneske, å velge hvilke råd du får av andre som er noe å etterfølge. Samme om de kommer fra din mor eller fremmede på gaten! Du har liksom en egen vilje. Måten du snakker om mora di er forresten motbydelig. Hvem er du til å rake ned på henne fordi om hun har valgt et liv på bygda? Det er da for pokker ikke noe galt med å bo på bygda. Dra til Istanbul i dag du. Det skulle gå fint om du har passet i orden. Mulig et utenlandsopphold vil få sparket i gang en sårt tiltrengt modningprosess. 

Anonymkode: 21b6d...1bb

Men ja, patetiske mødre som tror de vêr best. 

Ble jo rådet til å høre på mamma og,»hun er eldre og har mer erfaring» skulle ønske jeg klarte å drite i hennes erfaring tidligere. Hun er da faen ikke meg. Dessuten er den utdatert. 

Anonymkode: c5098...ef7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal en tur i utlandet sparke i gang modning?

Anonymkode: c5098...ef7

Fordi du tvinges til å være selvstendig og ta egne valg.

Anonymkode: db3c1...79c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi du tvinges til å være selvstendig og ta egne valg.

Anonymkode: db3c1...79c

Vært i utlandet mange ganger: men hun måtte jo legge seg opp i ting da og. «Ikke gå ute alene når det er mørkt» enda heg sa at jeg ikke går alene så repeterte hun «nei det må du ikke». Patetisk. Man trenger ikke repetere. 

 

Anonymkode: c5098...ef7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men ja, patetiske mødre som tror de vêr best. 

Ble jo rådet til å høre på mamma og,»hun er eldre og har mer erfaring» skulle ønske jeg klarte å drite i hennes erfaring tidligere. Hun er da faen ikke meg. Dessuten er den utdatert. 

Anonymkode: c5098...ef7

Slutt å sutre. Du er ikke et bleie-barn. Om du ikke har lært deg å ta egne valg enda: så er det på tide du starter nå og slutter med å skylde på mora di for alt mulig. Du kan gjøre nærmest hva du vil i livet. Alt du MÅ gjøre er å ha nok penger til et sted å bo, mat og holde deg innenfor loven. Utover det står du i grunnen rimelig fritt. Hva med å begynne med et par ting du har lyst til å gjøre nå i sommer? (Det er 25 grader i Istanbul, så det er ikke som du trenger pakke tungt..)

Anonymkode: 21b6d...1bb

[AnonymBruker]

Men hun er så lett underdanig av seg også. Er livredd for å være lik henne:/ 

bestemor var og slik. Ikke autoritære i det hele tatt! Dette kommer vel igjen i meg da jeg ikke klarte å ta valget ! Da ser jeg likheten og er besatt av å forandre meg. 

Anonymkode: c5098...ef7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vært i utlandet mange ganger: men hun måtte jo legge seg opp i ting da og. «Ikke gå ute alene når det er mørkt» enda heg sa at jeg ikke går alene så repeterte hun «nei det må du ikke». Patetisk. Man trenger ikke repetere. 

 

Anonymkode: c5098...ef7

Dette er helt vanlige ting foreldre sier til barna sine. Det handler ikke om å sette angst over på barna, eller å være hysteriske og idioter. Det handler om at man er glad i barna sine, og er redd det skal skje dem noe. Det er velmenende råd. Det er ikke patetisk, det er kjærlighet. Og helt ærlig, når jeg leser alt du skriver her inne, så virker det på meg som du har store psykiske problemer som handler om alt annet enn moren din, men at hennes kjærlighet til deg blir misforstått av deg og satt i feil perspektiv. Dra nå til Istanbul, få deg en tyrker og gjør som du vil, men kom ikke å klag den dagen moren din hadde rett! 

Anonymkode: ac884...d8a

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men ja, patetiske mødre som tror de vêr best. 

Ble jo rådet til å høre på mamma og,»hun er eldre og har mer erfaring» skulle ønske jeg klarte å drite i hennes erfaring tidligere. Hun er da faen ikke meg. Dessuten er den utdatert. 

Anonymkode: c5098...ef7

Jeg håper virkelig du aldri får barn selv! Aldri!

Anonymkode: ac884...d8a