Masterstudent, barn eller ei?

[AnonymBruker]

Jeg vet det er en del lignende tråder, men jeg håper allikevel noen vil dele noen fornuftige tanker.

Jeg går i gang med master til høsten. Har jobbet noen år, og virkelig tenkt gjennom om jeg ønsker videreutdanning og bestemt meg for å gjøre det. Det eneste som gjør meg urolig er at vi virkelig ønsker barn, og drømmer om å være en ung mor. Er nå 26 år og gift med en mann i fast, fulltidsjobb. Det høres jo kanskje tullete ut å slutte i jobben for å studere og få barn, men har vurdert det som veldig riktig for fremtiden å ta en master. Om jeg ikke gjør det nå tviler jeg på at jeg noen gang gjør det.

Vi ønsker egentlig ikke å vente i 3-4 år med barn, for da er jeg rundt 30 år (fullført master 2 år, og deretter gjerne vente 1 år i ny jobb før man blir gravid, og man må gjerne prøve en stund).

Jeg har to bekymringer i hovedsak om jeg blir gravid under masterstudiet:

1. Arbeidsgivere ser det som negativt at du har et så lite barn og kanskje skal i gang med nummer to raskt = vanskelig å få jobb.

2. Om jeg må ta permisjon fra masteren, og blir forsinket i utdanningen, at det blir veldig vanskelig å få jobb etterpå. Altså arbeidsgivere synes det er uattraktivt siden jeg er forsinket i utdannelsen.

Jeg har en ganske grei jobb i dag, og skal fortsette i deltid en god stund inn i studiene da jeg driver med opplæring osv. på kontoret, så jeg har erfaring som er relevant for videre arbeid og for masteren. Får også foreldrepenger om det skal bli aktuelt. 

Noen med erfaring fra dette? Vært i lignende situasjon? Tanker fra dere - vente eller kjøre på? 

 

Anonymkode: 20080...33b

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn et halvt år uti masteren (så var altså gravid da jeg begynte). 

Ser at jeg har flere negative enn positive punkter under her. Konklusjonen er uansett kjør på! De positive veier tyngre enn de negative, og viktigst av alt er jo hva man vil! Men alle er greie å ha i bakhodet.

Positivt:

Fikk jobb før jeg var ferdig, så har ikke opplevd å ha en liten som et hinder der. (Er du i den alderen forventes det jo nesten uansett, så tenker egentlig det er en fordel at man allerede er ferdig med en permisjon?) 

Veldig mye fleksibilitet. Min gutt har fått ha korte dager i barnehagen hele første året. Det føler jeg er et kjempeargument for!

Negativt:

Var litt tøft å være høygravid med full studiebelastning + deltidsjobb, men det måtte til. Var sliten på slutten der. (Men var verdt det)

Trangt økonomisk. Ikke under permisjonen, for da fikk jeg både fødselsstipend fra lånekassen, og fra Nav basert på deltidsjobb. Jeg gikk imidlertid ikke tilbake til deltidsjobb etterpå, det føler jeg hadde blitt for travelt (og hele mye fleksibilitet argumentet hadde forsvunnet). Med planlegging, og budsjett har vi fått det til å gå fint rundt. Tenkte mye på det med penger under permisjon i forkant, men ikke så mye på hvordan deg skulle bli etterpå. Uansett er det jo en veldig begrenset periode med dårlig økonomi, og barn koster minst når de er minst 😉

Vanskelig å komme inn i klassemiljøet etter en permisjon. Alle kjente hverandre, og ingen hadde helg samme fagkombinasjoner. I tillegg lever man plutselig et annet liv enn medstudentene. Jeg klarte heldigvis å finne noen å jobbe med etterhvert, men akkurat det ble mer hodebry enn jeg hadde sett for meg. Hadde jeg visst det jeg vet nå ville jeg troppa opp i fadderperioden til de jeg skulle begynne med senere. 

 

Anonymkode: 8bbdc...9dc

[AnonymBruker]

Tenk deg nøye om før du velger å få barn. Flere enn et barn kan ødelegge karrieren totalt. 

Anonymkode: 46c87...7ce

[AnonymBruker]

Du er jo ikke forsinket i utdanningen hvis du tar foreldrepermisjon. Det er jo helt naturlig. Hvis en arbeidsgiver ser det som negativt hadde det i allefall ikke vært et firma jeg har lyst til å jobbe for. Ikke bry deg om sånne ubetydelige eventualiteter og gjør det du har lyst til!/

Anonymkode: 43081...d6c

[AnonymBruker]

For det første er det på ingen måte problematisk for en arbeidsgiver at man har hatt en foreldrepermisjon under studiene. 

Og for det andre så er gjennomstrømningen på master elendig uansett, det er ekstremt mange som ikke fullfører på normert tid helt uavhengig av barn.

Jeg har fått barn under masterstudier. Det har vært beintøft, men det handler mer om at jeg kombinerer dette med 100% jobb. Det vil jeg ikke anbefale noen med mindre man har en arbeidskapasitet langt ut over normalen. 

Anonymkode: ad253...fd9

[AnonymBruker]

Jeg har det som jeg mener er faktiske erfaringer fra både punkt 1 og 2 som du nevner. 

 

Du bør absolutt vente med barn til du er ferdig med master. Du vil være så mye mer attraktiv for arbeidsgiveren med en master innabords. 

 

Man kan aldri vite om man får friske, eller syke, barn. Det kan hende at barnet/barna deres får en diagnose, også fra tidlig alder av, og hva vil da skje med mastergraden dersom du ikke får gjort den nå? Siden du tar høyde for at det kan ta noe tid fra dere begynner å prøve å få barn til du blir gravid, er også dette noe du bør ta høyde for.

 

Du bør absolutt vente til du har hatt fast jobb etter masterutdannelse i så lang tid som kreves for at din bedre halvdel skal få lønnet permisjon. Din bedre halvdel sin permisjon, både om den er lønnet eller ulønnet, men også varighet, beror faktisk på om du som mor har hatt fast jobb før fødselen, og hvor lenge du har hatt den + hvor mye du har jobbet. Verden er urettferdig. Her fikk mannen kun 2 skarve uker ulønnet farspermisjon da jeg ikke hadde hatt fast jobb i forkant. Summen man får som engangssum fra staten er lommerusk dersom man sammenligner med det man kan få ellers. Man overlever uansett her i Norge, men det er utrolig surt å ikke ha bedre mulighet økonomisk sett i småbarnstiden. 

 

Dersom du skulle bli gravid når du er student, så har du muligens krav på noe ekstra penger fra Lånekassen eller slikt. Det står det informasjon om på studiestedet sin Internettside. Ingen rettigheter blir opplyst så lenge du ikke spør om det selv, i tide. Sats på det jeg hevder i mitt forrige avsnitt. For din egen del.

Anonymkode: c750d...e92

[SofiaOlivia]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg fikk barn et halvt år uti masteren (så var altså gravid da jeg begynte). 

Ser at jeg har flere negative enn positive punkter under her. Konklusjonen er uansett kjør på! De positive veier tyngre enn de negative, og viktigst av alt er jo hva man vil! Men alle er greie å ha i bakhodet.

Positivt:

Fikk jobb før jeg var ferdig, så har ikke opplevd å ha en liten som et hinder der. (Er du i den alderen forventes det jo nesten uansett, så tenker egentlig det er en fordel at man allerede er ferdig med en permisjon?) 

Veldig mye fleksibilitet. Min gutt har fått ha korte dager i barnehagen hele første året. Det føler jeg er et kjempeargument for!

Negativt:

Var litt tøft å være høygravid med full studiebelastning + deltidsjobb, men det måtte til. Var sliten på slutten der. (Men var verdt det)

Trangt økonomisk. Ikke under permisjonen, for da fikk jeg både fødselsstipend fra lånekassen, og fra Nav basert på deltidsjobb. Jeg gikk imidlertid ikke tilbake til deltidsjobb etterpå, det føler jeg hadde blitt for travelt (og hele mye fleksibilitet argumentet hadde forsvunnet). Med planlegging, og budsjett har vi fått det til å gå fint rundt. Tenkte mye på det med penger under permisjon i forkant, men ikke så mye på hvordan deg skulle bli etterpå. Uansett er det jo en veldig begrenset periode med dårlig økonomi, og barn koster minst når de er minst 😉

Vanskelig å komme inn i klassemiljøet etter en permisjon. Alle kjente hverandre, og ingen hadde helg samme fagkombinasjoner. I tillegg lever man plutselig et annet liv enn medstudentene. Jeg klarte heldigvis å finne noen å jobbe med etterhvert, men akkurat det ble mer hodebry enn jeg hadde sett for meg. Hadde jeg visst det jeg vet nå ville jeg troppa opp i fadderperioden til de jeg skulle begynne med senere. 

 

Anonymkode: 8bbdc...9dc

Så fint å høre erfaringene dine som har vært i samme situasjon, så takk for at du delte. Absolutt noe å tenke på. Tror nok ikke jeg heller ville gått tilbake i deltidsjobb etter barnet har kommet, så man må som du sier ta med det økonomiske aspektet ved å leve på min studentlønn og hans lønn også. 

I forhold til at du fikk jobb med en gang, så er det kjempebra. Jeg går en retning som jeg tror jeg skal få jobb innenfor relativt greit, men samtidg er det stor konkurranse om jobbene.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har det som jeg mener er faktiske erfaringer fra både punkt 1 og 2 som du nevner. 

 

Du bør absolutt vente med barn til du er ferdig med master. Du vil være så mye mer attraktiv for arbeidsgiveren med en master innabords. 

 

Man kan aldri vite om man får friske, eller syke, barn. Det kan hende at barnet/barna deres får en diagnose, også fra tidlig alder av, og hva vil da skje med mastergraden dersom du ikke får gjort den nå? Siden du tar høyde for at det kan ta noe tid fra dere begynner å prøve å få barn til du blir gravid, er også dette noe du bør ta høyde for.

 

Du bør absolutt vente til du har hatt fast jobb etter masterutdannelse i så lang tid som kreves for at din bedre halvdel skal få lønnet permisjon. Din bedre halvdel sin permisjon, både om den er lønnet eller ulønnet, men også varighet, beror faktisk på om du som mor har hatt fast jobb før fødselen, og hvor lenge du har hatt den + hvor mye du har jobbet. Verden er urettferdig. Her fikk mannen kun 2 skarve uker ulønnet farspermisjon da jeg ikke hadde hatt fast jobb i forkant. Summen man får som engangssum fra staten er lommerusk dersom man sammenligner med det man kan få ellers. Man overlever uansett her i Norge, men det er utrolig surt å ikke ha bedre mulighet økonomisk sett i småbarnstiden. 

 

Dersom du skulle bli gravid når du er student, så har du muligens krav på noe ekstra penger fra Lånekassen eller slikt. Det står det informasjon om på studiestedet sin Internettside. Ingen rettigheter blir opplyst så lenge du ikke spør om det selv, i tide. Sats på det jeg hevder i mitt forrige avsnitt. For din egen del.

Anonymkode: c750d...e92

Takk for svar! 

Når det gjelder permisjon, så har jeg deltidsobb, og vil derfor tro sånn som jeg forstår reglene at vi får foreldrepenger begge to. 

Når det gjelder sykt barn, så er det en annen sak som jeg ikke har tenkt så mye over, men det er jo helt sant. I det tilfellet må man kanskje være klar for å legge egne ambisjoner bort, hvert fall for en stund..

Anonymkode: 20080...33b

[AnonymBruker]

Man får større frihet med kun ett barn, husk det. 

Anonymkode: b8882...936

[AnonymBruker]

Jeg var planlagt gravid hele siste året på master. Fødte to måneder før oppgaven skulle leveres, og det gikk veldig fint, selv om jeg bare fikk jobbet med den på kveldstid når far var hjemme fra jobb og kunne ha baby. Hadde ingen barnevakter i nærheten. Forsvarte oppgaven veldig godt. Fikk B. Hadde forberedt meg godt på babys ankomst ved å jobbe mye med oppgaven i starten av året, selv om jeg var kvalm og dårlig fra uke 6-12. Hadde deltidsjobb frem til fødsel. Var deretter hjemme ett år, før jeg fikk meg en relevant, fast jobb i det offentlige og barnet begynte i barnehage. Arbeidsgiver syns det var helt naturlig at jeg hadde barn og det gjorde kanskje at jeg fremstod som en tryggere ansatt fordi jeg er etablert med mann og barn. Jeg passer godt inn i miljøet og de fleste på min alder har små barn. Hvis dere vil får dere det til. Ville ikke stresset med hva arbeidsgiver kommer til å tenke. Det ser uansett kanskje bedre ut å være ferdig med en permisjon når du begynner i jobb, enn å være 30 år og ha to permisjoner på rappen? Men mammapermisjonen er bare 7-8 mnd nå, og det går fort, så arbeidsgivere stresser nok mindre med dette enn før. 

Anonymkode: 9342e...baf

[AnonymBruker]

Det er forresten nye regler for opptjening nå. Far har nå selvstendig opptjening til foreldrepermisjon, men det er aktivitetskrav for mor mens far har permisjon. 

Velg «bare far har rett litt ned på siden: https://familie.nav.no/om-foreldrepenger

Anonymkode: 9342e...baf