Hvor lenge hadde du holdt ut i følgende miljø?

[AnonymBruker]

Tenk deg...

Du bestemmer deg for å jobbe i utlandet i en periode for å få relevant arbeidserfaring. Du er heldig å får en jobb i en attraktivt firma. Sier opp din leilighet og flytter til utlandet. Men så merker du følgende:

-  Dine kollegaer på jobben "fryser deg ut". Teamet du jobber i er ganske lite, så de andre kollegaene er liksom en "klikk" som kritisere deg og henger seg opp i alt du gjør. 

-  Din kollega som skal være din "mentor" og lære deg opp, er den verste av alle. Vedkommende kritisere deg og henger seg opp i den minste detaljen du gjør feil. I tillegg sender hun lange rapporter til avd. leder om alle feilene dine. Men det verste er at så kalte "feil" du har gjort er egentlig ikke feil. Det kan være hvordan du formulerer deg i en epost til en kunde. Du har fått med alt obligatorisk, men eposten er feil - fordi mentoren ville ha formulert seg annerledes. Uten at det har noe som helst å si for kunden. 

-  Samtidig som mentoren sier til avd. leder at du ikke er klar for nye oppgaver fordi du enda ikke har lært deg det grunnleggende. Hun bremser din utvikling. Du sitter igjen med en oppgave som du fikser helt greit, men som blir feil håndtert uansett - i følge mentoren.

-  Stemningen er dårlig på kontoret. Ingen snakker med deg og når du prøver å være hyggelig blir det avvist. 

Jeg har ikke lyst til å gå på jobb i morgen. Men jeg trenger den første lønningen om ikke noe annet for å komme meg hjem. Samtidig som jeg bare orker ikke tanken på å sitte side ved side av denne kollegaen, kjenne meg dum og uønsket samtidig som jeg får kritikk for alt.

Hva hadde du gjort?

Anonymkode: 26da8...98f

[Chantielle]

Huff,så utrivelig arbeidsmiljø for deg. Jeg vet ikke hvor lenge du har vært der,eller hvor viktig denne arbeidserfaringen er for deg,men jeg tror jeg hadde bestilt meg første flybillett hjem.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Chantielle skrev:

Huff,så utrivelig arbeidsmiljø for deg. Jeg vet ikke hvor lenge du har vært der,eller hvor viktig denne arbeidserfaringen er for deg,men jeg tror jeg hadde bestilt meg første flybillett hjem.

Tusen takk, føler at jeg er i en fortvilt situasjon.

Anonymkode: 26da8...98f

[Gjest ti10]

Høres helt grusomt ut. Har du fått en stilling som en av kollegene dine har søkt på? Eller har du fått noen fordeler som de ikke har? Nå vet jeg ikke verken hva slags bransje eller kjønnssammensetning det dreier seg om, men det høres litt ut som typisk misunnelse i et kvinnedominert miljø. Tror du det er noen vits i å konfrontere dem og spørre hva som er problemet?

Du kan jo ev. prøve å ta det litt etter litt, f. eks. prøve å bli venner med den som virker minst fiendtlig. Skjønner det godt dersom du ikke orker å være lenger enn nødvendig, men det hadde jo vært synd å måtte avslutte pga. bitching på arbeidsplassen.

[Skriblerinna]

Siden du skriver at du trenger den første lønningen, så har du vel kanskje ikke vært der så lenge. Gi det litt tid, gjør ditt beste og prøv å heller se om du kan sette deg i respekt og si ifra om hvordan du opplever dette. Høres ille ut, men det kan jo hende du kan posisjonere deg annerledes i dette miljøet om du gir det litt tid i hvert fall.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, ti10 skrev:

Høres helt grusomt ut. Har du fått en stilling som en av kollegene dine har søkt på? Eller har du fått noen fordeler som de ikke har? Nå vet jeg ikke verken hva slags bransje eller kjønnssammensetning det dreier seg om, men det høres litt ut som typisk misunnelse i et kvinnedominert miljø. Tror du det er noen vits i å konfrontere dem og spørre hva som er problemet?

Du kan jo ev. prøve å ta det litt etter litt, f. eks. prøve å bli venner med den som virker minst fiendtlig. Skjønner det godt dersom du ikke orker å være lenger enn nødvendig, men det hadde jo vært synd å måtte avslutte pga. bitching på arbeidsplassen.

Jeg har ingen fordeler som andre ikke har og stillingene våres er like. Jeg tenkte også det som du sier, med å se litt hvordan det utvikler seg. Men så tenker jeg; hvorfor skal jeg tåle å bli ydmyket og tråkket på? Jobben er enkel. Jobber innen IT og vi har begge kjønn  Avd. leder er grei. Men har blitt innkalt av han før, fordi de andre klager på meg.

Jeg konfronterte min mentor idag og de feil hun nevner, men det er ingen tegn til at hun bøyer seg. Dessuten virker som hun endrer på sin forklaring ang de enkelte oppgaven. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 26da8...98f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Skriblerinna skrev:

Siden du skriver at du trenger den første lønningen, så har du vel kanskje ikke vært der så lenge. Gi det litt tid, gjør ditt beste og prøv å heller se om du kan sette deg i respekt og si ifra om hvordan du opplever dette. Høres ille ut, men det kan jo hende du kan posisjonere deg annerledes i dette miljøet om du gir det litt tid i hvert fall.

Jeg har vært der i tre uker. Allerede på 4 dagen begynte jeg å lure på om dette kommer til å bli så vellykket 

Anonymkode: 26da8...98f

[AnonymBruker]

Jeg har jobba i finansbransjen i flere land. Kjenner meg igjen i det du skriver, folk er på jobb for å prestere, komme seg opp og frem, og for å bygge nettverk. Det er ingen nåde, og det er ikke så mange som snakker med deg bare for å være hyggelig og vennskapelig. Gjør du en dårlig jobb får du ingen ny sjanse. 

Dette er nok vanlig på prestisjefulle arbeidsplasser i de fleste land. Hvis du ikke takler det, eller hvis du ikke er god i det du driver med så får du nok bare dra tilbake til Norge. Arbeidslivet i Norge er egentlig en beskytta barnehage i forhold til alle andre steder.

Anonymkode: b9b5c...de5

[Skriblerinna]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært der i tre uker. Allerede på 4 dagen begynte jeg å lure på om dette kommer til å bli så vellykket 

Anonymkode: 26da8...98f

Hvis det ellers er andre ting som gjør at du virkelig ønsker det her, syns jeg tre uker er for kort tid før du gir det opp. Det kan jo være en omstillingsprosess du er inne i. Se om du kan finne din plass og motivasjon for å være der, men selvfølgelig ikke hvis dette går på helsa løs! 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobba i finansbransjen i flere land. Kjenner meg igjen i det du skriver, folk er på jobb for å prestere, komme seg opp og frem, og for å bygge nettverk. Det er ingen nåde, og det er ikke så mange som snakker med deg bare for å være hyggelig og vennskapelig. Gjør du en dårlig jobb får du ingen ny sjanse. 

Dette er nok vanlig på prestisjefulle arbeidsplasser i de fleste land. Hvis du ikke takler det, eller hvis du ikke er god i det du driver med så får du nok bare dra tilbake til Norge. Arbeidslivet i Norge er egentlig en beskytta barnehage i forhold til alle andre steder.

Anonymkode: b9b5c...de5

Tusen takk

Motiverende og ærlig skrevet.

Anonymkode: 26da8...98f

[AnonymBruker]

Det høres tøft ut. Jeg ville sagt gjør det som du kjenner er riktig for deg, og ikke bry deg om at det "tar seg dårlig ut på CVen" eller at andre forventer at du må lykkes i jobben (venner, familie etc.). Her er vi ofte mye strengere med oss selv enn med andre.

Jeg har vært i lignende situasjon. For ca. 2 år siden begynte jeg i en ny jobb, og merket veldig raskt at det ikke kom til å bli noen suksess å jobbe der. Så faktisk på Finn.no etter ny jobb bare dager etter jeg startet. Min leder var ufin både i forhold til jobb og å slenge kommentarer om privatliv. I tillegg hadde jeg ikke noe team og støtte meg til. For å gjøre en lang historie kort, så tenkte jeg at jeg trenger erfaringen for å bygge CVen min og vise fremtidige arbeidsgivere at jeg ikke en som slutter raskt. Jeg ville stå i det, i håp og tro om at ting ville løsne etterhvert, om jeg bare holdt ut litt til. Jeg skal slutte nå, for selv om jeg har håpet at ting skal bli bedre, og gå seg til, så er det dessverre bare sånn kulturen er på min arbeidsplass. Det ble aldri bedre, og det eneste som har skjedd er at jeg har følt det som en stor påkjenning å gå på jobb, og derfor sitter igjen med stressrelaterte symptomer som nakkeproblemer, hodepine og diverse. I tillegg for min del gikk det i stor grad utover mitt privatliv etterhvert, da jeg brukte tiden etter jobb på å "hente meg inn igjen" etter jobb. 

Selvfølgelig er alle forskjellig, og noen er kanskje tøffere enn andre og ønsker å stå i krevende situasjoner for å nå et mål. Men da må du være en person som ikke lar dritten gå innpå deg, og klare å la tingene "prelle av". Hvis jeg skulle sagt noe til meg selv for 2 år siden, så ville jeg kanskje sagt at det er bedre å ha det bra, enn å føle at man "må" gjennmføre noe som ikke er bra for deg personlig. 

En annen sak er at det gjerne er bedre å slutte med en gang, enn å slutte etter ca. 6 mnd-1 år. Da har arbeidsgiver brukt mye mer tid på å trene deg.

Anonymkode: 329b9...b03

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenk deg...

Du bestemmer deg for å jobbe i utlandet i en periode for å få relevant arbeidserfaring. Du er heldig å får en jobb i en attraktivt firma. Sier opp din leilighet og flytter til utlandet. Men så merker du følgende:

-  Dine kollegaer på jobben "fryser deg ut". Teamet du jobber i er ganske lite, så de andre kollegaene er liksom en "klikk" som kritisere deg og henger seg opp i alt du gjør. 

-  Din kollega som skal være din "mentor" og lære deg opp, er den verste av alle. Vedkommende kritisere deg og henger seg opp i den minste detaljen du gjør feil. I tillegg sender hun lange rapporter til avd. leder om alle feilene dine. Men det verste er at så kalte "feil" du har gjort er egentlig ikke feil. Det kan være hvordan du formulerer deg i en epost til en kunde. Du har fått med alt obligatorisk, men eposten er feil - fordi mentoren ville ha formulert seg annerledes. Uten at det har noe som helst å si for kunden. 

-  Samtidig som mentoren sier til avd. leder at du ikke er klar for nye oppgaver fordi du enda ikke har lært deg det grunnleggende. Hun bremser din utvikling. Du sitter igjen med en oppgave som du fikser helt greit, men som blir feil håndtert uansett - i følge mentoren.

-  Stemningen er dårlig på kontoret. Ingen snakker med deg og når du prøver å være hyggelig blir det avvist. 

Jeg har ikke lyst til å gå på jobb i morgen. Men jeg trenger den første lønningen om ikke noe annet for å komme meg hjem. Samtidig som jeg bare orker ikke tanken på å sitte side ved side av denne kollegaen, kjenne meg dum og uønsket samtidig som jeg får kritikk for alt.

Hva hadde du gjort?

Anonymkode: 26da8...98f

Høres pyton ut. Jeg hadde forsøkt å ta en åpen og ærlig samtale om dette med de involverte, gjerne i samarbeid med daglig leder. Luftet hvordan jeg opplevde situasjonen og hørt hvordan de opplevde meg. Det krever baller store som ... men i mine øyne er det et av uhyre få tiltak som kan fungere.

Anonymkode: b0ffd...3cc

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres tøft ut. Jeg ville sagt gjør det som du kjenner er riktig for deg, og ikke bry deg om at det "tar seg dårlig ut på CVen" eller at andre forventer at du må lykkes i jobben (venner, familie etc.). Her er vi ofte mye strengere med oss selv enn med andre.

Jeg har vært i lignende situasjon. For ca. 2 år siden begynte jeg i en ny jobb, og merket veldig raskt at det ikke kom til å bli noen suksess å jobbe der. Så faktisk på Finn.no etter ny jobb bare dager etter jeg startet. Min leder var ufin både i forhold til jobb og å slenge kommentarer om privatliv. I tillegg hadde jeg ikke noe team og støtte meg til. For å gjøre en lang historie kort, så tenkte jeg at jeg trenger erfaringen for å bygge CVen min og vise fremtidige arbeidsgivere at jeg ikke en som slutter raskt. Jeg ville stå i det, i håp og tro om at ting ville løsne etterhvert, om jeg bare holdt ut litt til. Jeg skal slutte nå, for selv om jeg har håpet at ting skal bli bedre, og gå seg til, så er det dessverre bare sånn kulturen er på min arbeidsplass. Det ble aldri bedre, og det eneste som har skjedd er at jeg har følt det som en stor påkjenning å gå på jobb, og derfor sitter igjen med stressrelaterte symptomer som nakkeproblemer, hodepine og diverse. I tillegg for min del gikk det i stor grad utover mitt privatliv etterhvert, da jeg brukte tiden etter jobb på å "hente meg inn igjen" etter jobb. 

Selvfølgelig er alle forskjellig, og noen er kanskje tøffere enn andre og ønsker å stå i krevende situasjoner for å nå et mål. Men da må du være en person som ikke lar dritten gå innpå deg, og klare å la tingene "prelle av". Hvis jeg skulle sagt noe til meg selv for 2 år siden, så ville jeg kanskje sagt at det er bedre å ha det bra, enn å føle at man "må" gjennmføre noe som ikke er bra for deg personlig. 

En annen sak er at det gjerne er bedre å slutte med en gang, enn å slutte etter ca. 6 mnd-1 år. Da har arbeidsgiver brukt mye mer tid på å trene deg.

Anonymkode: 329b9...b03

Tusen takk for ett ærlig og åpent svar  Det er alltid til oppmuntring når andre deler av sin erfaring.

Jeg gikk på jobb idag, selv om jeg i går ikke orket tanken på å gå på jobb. Jeg tenker at det er unødvendig å presse seg til å være i en jobb og ett miljø som man mistrives i. Det gikk bedre idag. Og min leder vil at jeg skal begynne med nye oppgaver, selv om min mentor var i mot. Faktisk snakket han på evt å overføre meg til annen avd. Jeg tror at han ser mye selv om jeg ikke sier noe.

Likevel vil jeg slutte i august. Jeg føler meg veldig isolert og alene der. I alle fall dersom jeg blir værende med hun mentoren. 

Takk for ditt svar

Anonymkode: 26da8...98f

[AnonymBruker]

På 15.7.2019 den 19.33, AnonymBruker skrev:

Tenk deg...

Du bestemmer deg for å jobbe i utlandet i en periode for å få relevant arbeidserfaring. Du er heldig å får en jobb i en attraktivt firma. Sier opp din leilighet og flytter til utlandet. Men så merker du følgende:

-  Dine kollegaer på jobben "fryser deg ut". Teamet du jobber i er ganske lite, så de andre kollegaene er liksom en "klikk" som kritisere deg og henger seg opp i alt du gjør. 

-  Din kollega som skal være din "mentor" og lære deg opp, er den verste av alle. Vedkommende kritisere deg og henger seg opp i den minste detaljen du gjør feil. I tillegg sender hun lange rapporter til avd. leder om alle feilene dine. Men det verste er at så kalte "feil" du har gjort er egentlig ikke feil. Det kan være hvordan du formulerer deg i en epost til en kunde. Du har fått med alt obligatorisk, men eposten er feil - fordi mentoren ville ha formulert seg annerledes. Uten at det har noe som helst å si for kunden. 

-  Samtidig som mentoren sier til avd. leder at du ikke er klar for nye oppgaver fordi du enda ikke har lært deg det grunnleggende. Hun bremser din utvikling. Du sitter igjen med en oppgave som du fikser helt greit, men som blir feil håndtert uansett - i følge mentoren.

-  Stemningen er dårlig på kontoret. Ingen snakker med deg og når du prøver å være hyggelig blir det avvist. 

Jeg har ikke lyst til å gå på jobb i morgen. Men jeg trenger den første lønningen om ikke noe annet for å komme meg hjem. Samtidig som jeg bare orker ikke tanken på å sitte side ved side av denne kollegaen, kjenne meg dum og uønsket samtidig som jeg får kritikk for alt.

Hva hadde du gjort?

Anonymkode: 26da8...98f

Du trenger virkelig å være sterk å holde ut det alene, og det verste som jeg ser for meg er at du kommer hjem og du er alene. Hvem ringer du når du er alene, og hva gjør du for å glede din fritid?

Jeg har støtet på utfordringer selv i Norge, og sånne tilfeller raskt med at du er nødt til å sykemelde deg. 

Det er viktig med kjemi, akkurat nå blir du utsatt kraftig, og det er jo ikke verdig å leve et sånt liv i det minste sekund. 

Anonymkode: b9e39...2a8

[AnonymBruker]

Jeg hadde faktisk ikke brydd meg, så lenge jeg hadde klart jobben. Å slippe å ha fellesskap, og kun komme som en «robot», gjøre oppgavene mine og gå hjem, hadde vært helt perfekt. 

En arbeidsplass med null kontakt, og kun arbeidsoppgaver er min drømme arbeidsplass. Da hadde jeg hatt overskudd til å være sosial i den grad jeg orket på fritida, i stedet for å være for sliten etter jobb. Dessverre finnes det nesten ikke slike jobber.

Anonymkode: b3f94...e69