Hvordan klarer dere sosiale settinger?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har en stund trent og spiser ganske sunt, og merker jeg er lei meg over at dette til tider er en utfordring hvor enn jeg går. Jeg har lenge prøvd å si "nei takk" når jeg får tilbudt noe eller at "jeg har allerede spist". Familie og venner virker til å ta det som fornærmende når jeg ikke ønsker å spise det de lager eller ber meg spise hjemme, fordi de skal lage retter jeg ikke kan ha (forstår hvordan vegetarianere har det, ikke gøy å bli sett på som byrde). Jeg spiser hjemme før jeg går, eller har med noe.

På grunn av endring i matvaner og at jeg jevnlig trener, har jeg byttet ut for eksempel hvetemel, pasta, sukker og usunt fett fra kostholdet. Jeg føler ikke man kan kalle det diett, fordi jeg får i meg alt jeg skal gjennom sunnere retter. Dette gjør det selvsagt utfordrende når man blir servert pizza, lasagne, spagetti osv. men jeg gjør ikke noe ut av det og spiser salaten som er til. Tidligere har jeg spist for å være høflig (noe som gjør at jeg blir dårlig i magen, så vil ikke det). 

Hva kan jeg gjøre? Andre som unngår visse matvarer og sliter med sosiale settinger?? Vi er nå på slektstreff ei uke og har mange middager sammen. Jeg blir bedt om å spise før jeg kommer til felles bord, og har to dager spist middag alene, fordi jeg ikke kan lage egen mat der borte (steke kylling/laks og koke ris...). 

Anonymkode: c99c9...d03

[AnonymBruker]

Føler du at det er verdt å droppe absolutt alle sosiale settinger for å opprettholde kostholdet ditt? Er det en slags allergi du opplever at du har? Kan du spise noe av det de serverer, og heller droppe de delene du blir dårlig av?

Anonymkode: 0f14d...f9b

[AnonymBruker]

Jeg slanker meg og teller kalorier, men har ingen restriksjoner på hva jeg kan spise, må bare passe på mengdene. Dermed så spiser jeg det jeg får servert, men fyller opp tallerken med grønnsaker, og tar mindre porsjoner.

Jeg har prøvd lavkarbo, og andre restriktive dietter, men opplevde at det ikke var opprettholdbart i lengden, nettopp pga sosiale settinger som det du beskriver. Jeg har lyst å være en del av den sosiale matkulturen. 

Anonymkode: d98d7...b35

[AnonymBruker]

Jeg er veganer og i familiebesøk tilbyr jeg enten å ta med noe middag til meg selv i tillegg, eller så spør jeg hva det er (ofte en del tilbehør jeg kan spise) og tar med noe enkelt plantebasert protein i tillegg, så spiser vi nesten det samme  Hvis det er grillinger og sånn har det også vært veldig lett å ta med noe å "slenge på".  Men jeg isolerer meg ikke fra settingene. Tror de heller vil ha meg der og at jeg spiser noe annet (så lenge jeg ikke krever at de lager det) enn at jeg blir hjemme.
Siden dette for deg kanskje handler mer om mengder, er det jo godt mulig du kan spise en del av det samme som de gjør? Kan du evt ha med deg noe selv og spise noe at det de lager? 
Uansett ville jeg ha vært ærlig og tydelig med tanke på hvilket kosthold du har godt inn for. Mye mindre sjanse for at familie/venner blir fornærmet hvis du informerer tydelig om at "sånn velger du å spise, det har ikke noe med hva du liker/ikke liker, men er et valg du tenker er best for deg personlig i det lange løp" eller lignende. Tror det er dumt om du ikke tar det opp men likevel prøver å holde deg til din egen matplan - da vil hvert besøk bli preget av stress/press om å spise som de andre. Vet de det så blir det kanskje litt spørsmål i starten, men så slipper de å spørre deg hver eneste gang etter det. Blir vanesak hvis du er ærlig med en gang!  

Anonymkode: 9a946...58c

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal gå i deg selv, er det en slik person du vil være? En særing som ikke kan spise ditt og datt? Har selv en sunn livsstil og spiser ekstremt sunt. Men er jeg bedt til folk, så spiser jeg det de serverer. Hva er du redd for at skal skje egentlig? 

Anonymkode: cda8c...61e

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns du skal gå i deg selv, er det en slik person du vil være? En særing som ikke kan spise ditt og datt? Har selv en sunn livsstil og spiser ekstremt sunt. Men er jeg bedt til folk, så spiser jeg det de serverer. Hva er du redd for at skal skje egentlig? 

Anonymkode: cda8c...61e

At jeg blir dårlig i magen av det. Kroppen liker generelt ikke mel eller sukker, men etter at jeg kuttet deg ut, er kvelden og "dagen derpå" så kjip at det ikke er verdt å presse i seg pizza, vare fordi det er forventet som gjest. 

Jeg har en sykdom som gjør at jeg holder den i sjakk med min livsstil, men føler ikke for å ytre det for folk. Jeg lever slik og trives veldig godt uten smerter. Men synes det er veldig synd at folk skaper så stort nummer ut av at jeg ikke spiser all maten. Spiser jeg bare grønnsakene og ikke puddingen, som i dag, får man blikk og ender opp med å ta en for å ha den liggende på tallerkenen. Ikke moro.

Anonymkode: c99c9...d03

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

At jeg blir dårlig i magen av det. Kroppen liker generelt ikke mel eller sukker, men etter at jeg kuttet deg ut, er kvelden og "dagen derpå" så kjip at det ikke er verdt å presse i seg pizza, vare fordi det er forventet som gjest. 

Jeg har en sykdom som gjør at jeg holder den i sjakk med min livsstil, men føler ikke for å ytre det for folk. Jeg lever slik og trives veldig godt uten smerter. Men synes det er veldig synd at folk skaper så stort nummer ut av at jeg ikke spiser all maten. Spiser jeg bare grønnsakene og ikke puddingen, som i dag, får man blikk og ender opp med å ta en for å ha den liggende på tallerkenen. Ikke moro.

Anonymkode: c99c9...d03

Det var ikke sykdom du forklarte matvanene dine med i åpningsinnlegget. Da sa du det handlet om trening og å spise sunt. Og da syns jeg det er sært å ikke spise det man får servert på besøk. Du trenger ikke å hive innpå kake og masse dessert. Men å spise en liten posjon av middagen syns jeg man bør klare.

 

Anonymkode: cda8c...61e

[exictence]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg slanker meg og teller kalorier, men har ingen restriksjoner på hva jeg kan spise, må bare passe på mengdene. Dermed så spiser jeg det jeg får servert, men fyller opp tallerken med grønnsaker, og tar mindre porsjoner.

Jeg har prøvd lavkarbo, og andre restriktive dietter, men opplevde at det ikke var opprettholdbart i lengden, nettopp pga sosiale settinger som det du beskriver. Jeg har lyst å være en del av den sosiale matkulturen. 

Anonymkode: d98d7...b35

Sånn tenker jeg og. Jeg er litt streng med meg selv hjemme. Ute spiser jeg en liten ting/porsjon, og spiser litt av det jeg blir servert. Det er hyggelig.

Men er det noe jeg hadde blitt dårlig av, så hadde jeg selvsagt sagt nei takk, at jeg dessverre ikke tåler det. Men heldigvis tåler jeg alt som jeg vet om av mat og drikke, i hvert fall hvis det bare er litt.

Endret 16. juli 2019 av exictence

[Inwe]

Du forteller rett og slett før du kommer at du ikke tåler sukker/hvetemel så godt lenger. Så spør du hva det er til middag og om du skal ta med deg noe. De serverer vel ikke kun hvetemel og sukker i disse sammenkomstene? Feks kunne du tatt med knekkebrød eller grovbrød til frokost når familien samles og spist pålegget. Samme med middager, spis det du tåler og evt ta med noe om du trenger noe til. 

Da jeg telte kalorier og gikk ned i vekt tok jeg det sosiale som frimåltider, så jeg spiste det jeg fikk servert uten å telle kaloriene. Nå er jeg veganer og forteller det før jeg kommer, har enda ikke opplevd at verten ikke lager noe til meg, men ville tatt med noe om jeg trengte. Jeg føler meg ikke som en byrde likevel, regner da med at de som inviterer vil møte meg uavhengig av hva jeg spiser. Noen kan heve et øyenbryn de første gangene, men det går seg til 😊 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen problemstillingen. Jeg har også en sykdom som jeg holder i sjakk med kostholdet. Det innebærer også at jeg må holde vekten nede. Kaker og hvitt mel osv er derfor noe jeg må være forsiktig med. Dessverre, så er det nettopp disse matvarene som er en typisk gjenganger i alle sosiale settinger, og da må jeg som oftest takk nei. Men det har blitt en vane, så det gjør meg ingenting. Det er kanskje også noe av grunnen til at jeg klarer å holde vekten nede, i motsetning til andre, som eser ut og takker ja til alt hver gang. Det synes på vekten at de ikke eier viljestyrke, for å si det slik. Folk er merkelige, for det virker som om mitt nei nærmest blir tatt som en provokasjon. Eller så er de misunnelige fordi de selv ikke eier viljestyrke? Uansett, så driter jeg i det. De får bare bli så sure dem vil.

Anonymkode: 9e1d3...ba5

[AnonymBruker]

Det letteste er nok å si at du har mageproblemer der du må være forsiktig med hva du spiser, for så å vise at du kan ta med egen mat og klarer deg selv på matplanet. 

Alternativet er å takke nei og få potensielle fornærmede blikk, noe som kan være ok om du takler det. 

Du blir vant til at dolk vet om mageproblemene dine med tiden, i begynnelsen føles det alltid ekkelt. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det var ikke sykdom du forklarte matvanene dine med i åpningsinnlegget. Da sa du det handlet om trening og å spise sunt. Og da syns jeg det er sært å ikke spise det man får servert på besøk. Du trenger ikke å hive innpå kake og masse dessert. Men å spise en liten posjon av middagen syns jeg man bør klare.

 

Anonymkode: cda8c...61e

Hun skrev hun ble dårlig i åpningsinnlegget

Anonymkode: c1a9a...83d

[AnonymBruker]

Ja, jeg har endometriose. Det hjelper å spise sunt for ikke å utvikle vev og holde smerter i sjakk. Tarmene tåler dårlig fet eller "melete" mat, så jeg merker at livsstilendringen har hjulpet veldig. 

Takk for gode råd. Jeg tenker at jeg skal bli mer ærlig om kostholdet og hvorfor jeg gjør det. Det virker som om det er en synd å være sunn. Jeg har ikke noe lyst på eller behov for sukker lenger, men på besøk blir jeg lei meg over blikk jeg får og kommentarer jeg får når jeg takker nei til all form for dessert. "Skal du ikke ha? Det ER lov å skjeie ut i blant, kjære vene". "Du, det er ikke farlig å spise litt kake, SÅ opptatt av kosthold trenger man ikke være". "Du er så sær" osv. 

TS

Anonymkode: c99c9...d03

[Inwe]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har endometriose. Det hjelper å spise sunt for ikke å utvikle vev og holde smerter i sjakk. Tarmene tåler dårlig fet eller "melete" mat, så jeg merker at livsstilendringen har hjulpet veldig. 

Takk for gode råd. Jeg tenker at jeg skal bli mer ærlig om kostholdet og hvorfor jeg gjør det. Det virker som om det er en synd å være sunn. Jeg har ikke noe lyst på eller behov for sukker lenger, men på besøk blir jeg lei meg over blikk jeg får og kommentarer jeg får når jeg takker nei til all form for dessert. "Skal du ikke ha? Det ER lov å skjeie ut i blant, kjære vene". "Du, det er ikke farlig å spise litt kake, SÅ opptatt av kosthold trenger man ikke være". "Du er så sær" osv. 

TS

Anonymkode: c99c9...d03

Da ville jeg spurt rett ut om de inviterte meg på besøk for å møte meg eller for å ha noen å dele søtsakene med.

[Katten.2.0]

Må selv være strikt på kosthold for h er lsas skyld, og dermed tar jeg bare med egen mat. 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Inwe skrev:

Da ville jeg spurt rett ut om de inviterte meg på besøk for å møte meg eller for å ha noen å dele søtsakene med.

Haha, sant. Skulle hatt et sunnere samfunn der salatspisere var i overtall

Ts

Anonymkode: c99c9...d03

[AnonymBruker]

Prøv å vær ærlig med vennene dine om at du ønsker å opprettholde en kostholdsplan fordi du ønsker å være sunn og nå de målene du har satt deg. Folk pleier i starten å være kjipe, prøve å friste eller skamme deg til å bryte dietten din, men om de er ekte venner og repspekterer deg så gir de seg etterhvert. Jeg gir i hvertfall faen i de som prøver å overkjøre meg. Det er da høyst personlig hva man velger å trøkke inn i brødsaksa. Om folk blir sinte fordi du ikke vil lempe innpå med kaker og dårlig mat, så er det synd for dem. Se på idrettsfolk, de fleste av de på toppen blir ofte ansett som "arrogante" og "sta", men det er nettopp derfor de når sine mål. De bøyer seg ikke for andres forstyrrende innfall.

Anonymkode: 01a21...f0b

[AnonymBruker]

På 16.7.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

Prøv å vær ærlig med vennene dine om at du ønsker å opprettholde en kostholdsplan fordi du ønsker å være sunn og nå de målene du har satt deg. Folk pleier i starten å være kjipe, prøve å friste eller skamme deg til å bryte dietten din, men om de er ekte venner og repspekterer deg så gir de seg etterhvert. Jeg gir i hvertfall faen i de som prøver å overkjøre meg. Det er da høyst personlig hva man velger å trøkke inn i brødsaksa. Om folk blir sinte fordi du ikke vil lempe innpå med kaker og dårlig mat, så er det synd for dem. Se på idrettsfolk, de fleste av de på toppen blir ofte ansett som "arrogante" og "sta", men det er nettopp derfor de når sine mål. De bøyer seg ikke for andres forstyrrende innfall.

Anonymkode: 01a21...f0b

Takk for fint svar. Akkurat dette synes jeg er litt interessant. Hvorfor skal andre bli sur på eller plage noen for matvalg? Det er som du sier helt frivillig hvordan man lever sitt liv. Jeg ville aldri kommentert motsatt vei og forklart hvor dårlig de og de matvarene er for kroppen. Kommenterer jeg når andre hiver i seg chips eller cola? Nei. 

Jeg får høre at jeg burde starte en blogg fordi jeg kan inspirere andre med gode retter og treningstips. Men på den andre siden får jeg høre hvor sær jeg er og at det ikke er farlig om man skjeier out en gang i blant. Men, "en gang i blant" når man spiser middag med familie og venner flere dager i uken, det går ikke.

TS

Anonymkode: c99c9...d03

[AnonymBruker]

Jeg har ikke endometriose, men jeg merker godt på kroppen at sukker, hvetemel og meieriprodukter har en haug av kjipe bivirkninger på meg. Magen blir oppblåst og jeg får enten forstoppelse eller diaré, huden blir dårligere med mye kviser (av meieriprodukter får jeg sånne vonde underjordiske, av sukker får jeg masse smånupper i pannen som ser røde og irriterte ut), jeg sover dårligere, ansiktet blir hovent halve dagen etter jeg har stått opp og jeg har mindre energi.

Dessverre har jeg en elendig viljestyrke og har altfor lett for å falle for fristelsen.. Det verste jeg vet er når jeg har vært flink i en måneds tid og sukkersuget ENDELIG har gitt seg, for jeg er en enorm sjokoholiker, så er jeg fornøyd og føler meg fantastisk - fram til en eller annen sosial setting hvor noen sier slike ting som dere over nevner. Det får meg til å føle meg skikkelig teit og noen ganger tror jeg på det de sier nok til å tenke at "ja, jeg bør kunne unne meg litt!"... Det som skjer, er jo at jeg da er rett tilbake på "kjøret". Plutselig har jeg trykket i meg en hel stratosplate og en pose smash på kvelden. Så nei, vi må vel bare klare å gi faen i de som blander seg. Stå på vårt.   

Anonymkode: e74bf...4f2

[AnonymBruker]

Enig med deg, vi får nok bare heve oss over kommentarer og tenke at de rundt bare må respektere at noen ønsker å leve med sunnere alternativ og har viljestyrke til å si nei 

Anonymkode: c99c9...d03