Hva kan jeg prøve på? - Sykepleier

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har vært ute av arbeidslivet i tre år på grunn av psykisk sykdom som også utviklet seg til rusmisbruk. Jeg har nå vært nykter lenge og selv om jeg fortsatt er psykisk syk så innser jeg at jeg har blitt så isolert og at jeg kommer til å bli verre igjen hvis jeg ikke har noe å gå til snart. Dette selv om jeg er usikker på om jeg er klar for noe jobb. Formen er ganske svingende, men når er liksom rett tidspunkt da. 

Jeg er sykepleier, men har jobbet svært lite før jeg ble sykemeldt. Jobbet da i psykiatrien i kommunen. Rus og psykiatri. Det er i denne sektoren jeg trives best i, men noe rusfelt kan jeg ikke komme tilbake til før jeg har vært rusfri i 2-3 år. Foreløpig er det ni måneder. Psykiatrien i spesialisthelsetjenesten blir også vanskelig da jeg har vært inn og ut av flere avdelinger. 

Jeg er helt rusten på somatikk og vet dessuten at jeg ikke takler det stresset og jaget det er på sykehus og sykehjem. Kommer til å gå i fullstendig angstmodus og bli så overbelastet at jeg blir nødt til å kaste inn håndkleet. Er dessuten redd for å gjøre alvorlig feil siden det vil presse meg sånn at jeg ikke greier å konsentrere meg. 

Så hva kan jeg gjøre? Jeg ønsker å bruke utdanningen min, men kommer ikke på noe jeg kan gjøre. En simpel poliklinisk stilling på sykehuset blir nok vanskelig å få da det er mange som ønsker slik jobb og jeg falt tross alt ut av arbeidslivet som nyutdannet. Ingen kommer til å ansette meg. 

Situasjonen føles håpløs. Det at jeg sliter sånn psykisk gjør at jeg er avhengig av en jobb som jeg mestrer og som jeg finner givende for at jeg skal klare å følge opp i de dårlige periodene mine. 

Skal jo få hjelp for dette på Nav, men lurer på om noen har noen gode forslag som jeg ikke har tenkt på? 

Statistisk sett har jeg oddsen imot meg når det gjelder å komme tilbake i jobb etter så lang tid, men jeg kveles ved tanken på å fortsette å ha så lange og ensomme dager. Merker  den psykiske framgangen jeg har hatt begynner å gå nedover igjen. Blir redd av det. 

Håpet litt er å klare 30% jobb. Så blir nok resten uføretrygd dessverre. Så i forhold til Nav går avklaringen ut på hvor mye jeg kan klare. Ikke å komme 100% ut i jobb. 

Anonymkode: 61b76...213

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde holde deg unna for mye pasientkontakt i en god periode fremover (år) når du er såpass skjør. du har likevel mange områder som kan være aktuelle for deg. Hva med å jobbe på nav, eller andre former for saksbehandling i feks kommunen? 

 

Anonymkode: f68a8...ddc

[AnonymBruker]

Jeg tenkte også på NAV eller ulike former for kontorarbeid, uten mye pasientkontakt og vakter/stress. Har NAV mulighet til å gå inn med lønnstilskudd eller noe slikt i starten? Jeg skjønner godt situasjonen din er kinkig, siden du har veldig liten arbeidserfaring, har vært borte lenge, ikke er frisk, og regner med/håper å kunne jobbe kun en deltidsstilling. Håper du får mulighet til å bruke restarbeidsevnen din og kompetansen din! 

Anonymkode: b8e40...343

[Nuttery]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du burde holde deg unna for mye pasientkontakt i en god periode fremover (år) når du er såpass skjør. du har likevel mange områder som kan være aktuelle for deg. Hva med å jobbe på nav, eller andre former for saksbehandling i feks kommunen? 

 

Anonymkode: f68a8...ddc

Hvorfor bør hun det? For mange kjennes det godt og givende å være til nytte for andre, og noen finner en ekstra mening i hverdagen igjennom dette. Selv om TS sliter selv er det ikke sikkert dette påvirker pasientkontakten i det hele tatt. For noen er det godt å «koble ut» med jobb - og slippe å forholde seg til sine egne problemer en liten periode.

[AnonymBruker]

Saksbehandling er jo en ting. Men mange steder så er det stressende bla på nav, der må man også ha en god del bruker kontakt. 

Men veilederen din på nav kan hjelpe deg med å prøve ut noen jobber. Lønnstilskudd er det mest effektive tiltaket fra nav, så det er som regel ikke noe problem å få. 

Men, ikke gi opp. Du har gått igjennom så mye, så dette klarer du.  

Anonymkode: f782f...908

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Nuttery skrev:

Hvorfor bør hun det? For mange kjennes det godt og givende å være til nytte for andre, og noen finner en ekstra mening i hverdagen igjennom dette. Selv om TS sliter selv er det ikke sikkert dette påvirker pasientkontakten i det hele tatt. For noen er det godt å «koble ut» med jobb - og slippe å forholde seg til sine egne problemer en liten periode.

For å jobbe innen psykatri og rus, eller generelt i nær kontakt med mennesker som har det vanskelig/ er syke så bør man være relativt stabil selv. Det betyr selvsagt ikke at man er en maskin, vi blir alle påvirket av det livet bringer med seg, men det er sjelden en god ide å stupe ut i arbeid som innebærer nær kontakt med pasienter/brukere når man har strevd med livet i såpass lang tid og det kun er gått 9 måneder. Trådstarter kan bli en utmerket sykepleier med litt tid, når vedkommende har fått litt mer stødig grunn under føttene, men man kan ikke kun gå på jobb for å "koble ut" eller "finne mening" heller, det er ikke pasientene dine som skal gjøre deg frisk. 

 

Anonymkode: f68a8...ddc

[Nuttery]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

For å jobbe innen psykatri og rus, eller generelt i nær kontakt med mennesker som har det vanskelig/ er syke så bør man være relativt stabil selv. Det betyr selvsagt ikke at man er en maskin, vi blir alle påvirket av det livet bringer med seg, men det er sjelden en god ide å stupe ut i arbeid som innebærer nær kontakt med pasienter/brukere når man har strevd med livet i såpass lang tid og det kun er gått 9 måneder. Trådstarter kan bli en utmerket sykepleier med litt tid, når vedkommende har fått litt mer stødig grunn under føttene, men man kan ikke kun gå på jobb for å "koble ut" eller "finne mening" heller, det er ikke pasientene dine som skal gjøre deg frisk. 

 

Anonymkode: f68a8...ddc

Jeg mente ikke nødvendigvis å jobbe innen psykiatri og rus, men at å slite selv er ikke noe som umuliggjør pasientkontakt.

[AnonymBruker]

Du har vel mistet lisensen din? Mtp rusproblematikk?

Anonymkode: db26b...e99

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Nuttery skrev:

Jeg mente ikke nødvendigvis å jobbe innen psykiatri og rus, men at å slite selv er ikke noe som umuliggjør pasientkontakt.

Nei det sier jeg heller ikke. Det ville gått fint å jobbe på steder som ikke er like mentalt utfordrende, arbeid på poliklinikker, sårstell, blodprøvetaking osv. 

Anonymkode: f68a8...ddc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du burde holde deg unna for mye pasientkontakt i en god periode fremover (år) når du er såpass skjør. du har likevel mange områder som kan være aktuelle for deg. Hva med å jobbe på nav, eller andre former for saksbehandling i feks kommunen? 

 

Anonymkode: f68a8...ddc

Jeg tenker jeg fint kan ha pasientkontakt, men ikke i psykiatrien per nå. Mest fordi jeg er såpass stor bruker av psykiatrien selv. Jeg er ganske flink til å koble vekk det jeg selv sliter med. Har gjort det omtrent hele livet. Ingen visste at jeg slet før jeg endte opp med å bli innlagt. 

Jeg tror ikke jeg passer til å jobbe på Nav. Alt for masse regler og papirarbeid å forholde seg til. Har alltid tenkt at det må være en utrolig deprimerende jobb.. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenkte også på NAV eller ulike former for kontorarbeid, uten mye pasientkontakt og vakter/stress. Har NAV mulighet til å gå inn med lønnstilskudd eller noe slikt i starten? Jeg skjønner godt situasjonen din er kinkig, siden du har veldig liten arbeidserfaring, har vært borte lenge, ikke er frisk, og regner med/håper å kunne jobbe kun en deltidsstilling. Håper du får mulighet til å bruke restarbeidsevnen din og kompetansen din! 

Anonymkode: b8e40...343

Hva er lønnstilskudd? 

Jeg tror ikke å jobbe på Nav er veien for meg, men kanskje noe annet kontorarbeid. Jeg vet ikke. Har aldri sett for meg å jobbe på kontor. 

Takk. Ja jeg håper virkelig jeg skal klare det. 

1 time siden, Nuttery skrev:

Hvorfor bør hun det? For mange kjennes det godt og givende å være til nytte for andre, og noen finner en ekstra mening i hverdagen igjennom dette. Selv om TS sliter selv er det ikke sikkert dette påvirker pasientkontakten i det hele tatt. For noen er det godt å «koble ut» med jobb - og slippe å forholde seg til sine egne problemer en liten periode.

Ja, akkurat slik er/var det for meg. Til slutt ble jeg så syk at jeg ikke maktet det uansett, men nå er jeg tilbake til å ville gjøre nettopp dette. 

Men psykiatrien går jo ikke enda og somatikken er stressende og krevende.. Så er i villrede. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Saksbehandling er jo en ting. Men mange steder så er det stressende bla på nav, der må man også ha en god del bruker kontakt. 

Men veilederen din på nav kan hjelpe deg med å prøve ut noen jobber. Lønnstilskudd er det mest effektive tiltaket fra nav, så det er som regel ikke noe problem å få. 

Men, ikke gi opp. Du har gått igjennom så mye, så dette klarer du.  

Anonymkode: f782f...908

Takk. Ja jeg tror også Nav er for krevende for meg. 

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å jobbe innen psykatri og rus, eller generelt i nær kontakt med mennesker som har det vanskelig/ er syke så bør man være relativt stabil selv. Det betyr selvsagt ikke at man er en maskin, vi blir alle påvirket av det livet bringer med seg, men det er sjelden en god ide å stupe ut i arbeid som innebærer nær kontakt med pasienter/brukere når man har strevd med livet i såpass lang tid og det kun er gått 9 måneder. Trådstarter kan bli en utmerket sykepleier med litt tid, når vedkommende har fått litt mer stødig grunn under føttene, men man kan ikke kun gå på jobb for å "koble ut" eller "finne mening" heller, det er ikke pasientene dine som skal gjøre deg frisk. 

 

Anonymkode: f68a8...ddc

Ja, jeg er enig, i forhold til psykiatri. Men pasientkontakt tåler jeg.

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har vel mistet lisensen din? Mtp rusproblematikk?

Anonymkode: db26b...e99

Nei. Jeg hadde allerede falt ut av arbeidslivet da jeg begynte å ruse meg. Altså var jeg ikke praktiserende sykepleier da rusingen pågikk. Hvorfor skulle jeg miste den? 

Anonymkode: 61b76...213

[AnonymBruker]

Hva med å jobbe som miljøterapeut på en skole? 

Anonymkode: 25406...826

[AnonymBruker]

Hør med veilederen din i NAV om de har tilbud om IPS i din kommune. Jeg hadde omfattende psykiske problemer, var inn og ut av akuttpsykiatrisk og hadde ikke vert i jobb på 5 år da jeg kom inn i IPS systemet og fikk tildelt en veileder der. Jeg er utrolig fornøyd med opplegget, følte meg sett og hørt for første gang på lenge og jeg følte at hun virkelig hadde tro på at dette kom jeg til å klare. Jeg kom sammen med veilederen min frem til et yrke som viste seg å passe meg veldig godt.

Jeg fikk vikariat som assistent på et sykehjem to måneder etter at jeg kom i kontakt med veilederen for første gang og jeg har nå fått tilbud om fast helgestilling. Dette til tross for at jeg aldri har jobbet innen helse og omsorg tidligere og alt på jobb var ganske nytt for meg. Jeg trives veldig godt og merker at det virkelig gjør noe med meg å ha noe å gå til hver dag, noen som forventer at jeg møter opp og det å føle at jeg gjør noe i hverdagen som gjør en forskjell og at jeg er til nytte.

Jeg ser du nevner at du tenker at sykehjem ikke er for deg. Men jeg ville bare gi deg tipset om IPS og si at jeg har vert i en lignende situasjon og at det virkelig går an å få det bra etter mange år på et håpløst sted man tenker man aldri kommer til å klare å komme seg ut av.

Jeg jobber forresten på en avdeling med få beboere der de aller fleste klarer seg godt selv bare de får litt veiledning. Det er veldig lite stell og omfattende prosedyrer og medisin blir gitt fra multidose. Jeg vet ikke om det finnes lignende avdelinger eller sykehjem der du bor, men det kan jo være verdt å sjekke det ut dersom du kunne tenke deg å jobbe med eldre. Arbeidsdagen er rolig og vi har en del tid til overs til å sitte og snakke med beboerene eller finne på aktiviteter. 

Ønsker deg lykke til. 

Anonymkode: ce50a...be8

[AnonymBruker]

Jeg vil bare legge til at jeg er på langt nær frisk bare fordi jeg fikk meg en jobb, jeg ser at det kanskje kan virke slik ut fra det jeg skriver over her. Jeg har fortsatt en del psykisk problematikk og vanskelige dager, men ikke på samme måte som tidligere. Jeg er selvfølgelig redd for at jeg plutselig skal havne tilbake dit jeg var før, men det å ha en jobb og etter hvert andre ting å fokusere tankene på har hjulpet meg en god del.

Anonymkode: ce50a...be8

[MollyJones]

Hva med dagsenter for mennesker med psykisk lidelse? Type fontenehuset, amalie skram (i Bergen) etc.  altså å jobbe der. Kanskje gjennom NAV tiltak?

Man bør fort fort ut i meningsfylt aktivitet av noe slag! Jo lenger man går hjemme jo vanskeligere er det. 

[AnonymBruker]

Jeg sliter med depresjon og angst, og jobber i psykiatrien i sommer. Noen kan sikkert mene sitt om det, men jeg opplever at det er bra for min psykiske helse og jeg får positive kommentarer fra kollegaer og pasienter. Jeg må jo klistre på et smil og snakke om ting som egentlig ikke bryr meg et fnugg, men det har nå en viss positiv effekt på meg. Jeg har aldri vært uprofesjonell eller "ustabil" på jobb. 

Det viktigste er nok at du finner deg en jobb du trives i som ikke skaper unødvendig mye stress. Det er viktig at jobben ikke forverrer din psykiske helse og øker risikoen for tilbakefall.  

 

Anonymkode: 11d89...386

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du som har rusprobelmer skal jobbe som sykepleier. Har du i det hele tatt autorisasjon lengre? Hva med å gjøre noe som ikke er helserelatert, butikk eler kafe f.eks?

Anonymkode: bcf16...678

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns ikke du som har rusprobelmer skal jobbe som sykepleier. Har du i det hele tatt autorisasjon lengre? Hva med å gjøre noe som ikke er helserelatert, butikk eler kafe f.eks?

Anonymkode: bcf16...678

Man mister ikke autorisasjonen ved å ha et rusproblem. 

Anonymkode: 11d89...386

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg syns ikke du som har rusprobelmer skal jobbe som sykepleier. Har du i det hele tatt autorisasjon lengre? Hva med å gjøre noe som ikke er helserelatert, butikk eler kafe f.eks?

Anonymkode: bcf16...678

Hun har hatt rusproblemer. Det er ikke helt det samme, og det gjør henne ikke nødvendigvis uegnet som sykepleier, snarere tvert imot. 

Anonymkode: 99ad6...553

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som sekretær på poliklinikk, og jobbet da sammen med ei som var sykepleier. Av en eller annen grunn jobbet hun ikke som sykepleier, men ønsket å gjøre det. Hun fikk bli med og assistere i poliklinikken av og til, og etter hvert fikk hun seg jobb der. Jeg er også sykepleier, så jeg kunne sikkert gått den veien. Men jeg ville noe helt annet og bort fra helsevesenet. Jeg vet ikke om det er vanlig å gjøre det, men kan jo være en mulighet?

Anonymkode: 6a2da...088

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns ikke du som har rusprobelmer skal jobbe som sykepleier. Har du i det hele tatt autorisasjon lengre? Hva med å gjøre noe som ikke er helserelatert, butikk eler kafe f.eks?

Anonymkode: bcf16...678

Så fint at din synsing ikke har betydning da. Du vet at det finnes ingen sperre selv for mennesker som har hatt tunge rusproblemer over mange mange år, for å søke seg inn på studiet? Så lenge de har ren vandelsattest og selvsagt ikke misbruker rus lenger når de begynner å jobbe. Å ha slitt med rus er overhodet ikke ekskluderende for å jobbe i et omsorgsyrke. Jeg var god i jobben min den tiden jeg rakk å jobbe før jeg ble sykemeldt. Så ble jeg så sterkt suicidal at jeg dessverre begynte å drukne smerten i rus, men det var altså en periode på 1,5 år jeg misbrukte rusen. I rusomsorgen blir faktisk det å ha egenerfaring sett på som en ressurs. Forutsatt at det er et tilbakelagt kapittel. 

Så syns i vei du. De som har peiling er ikke enig med deg. Jeg som har en bachelor i sykepleie skal ikke jobbe på kafé nei. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet som sekretær på poliklinikk, og jobbet da sammen med ei som var sykepleier. Av en eller annen grunn jobbet hun ikke som sykepleier, men ønsket å gjøre det. Hun fikk bli med og assistere i poliklinikken av og til, og etter hvert fikk hun seg jobb der. Jeg er også sykepleier, så jeg kunne sikkert gått den veien. Men jeg ville noe helt annet og bort fra helsevesenet. Jeg vet ikke om det er vanlig å gjøre det, men kan jo være en mulighet?

Anonymkode: 6a2da...088

Det kunne kanskje vært en mulighet å starte som noe sånt ja, og heller gå videre til noe mer krevende etter hvert som jeg kjenner at jeg klarer det. Vet bare ikke hvor jeg vil få 30% jobb på en sånn plass liksom. Er ikke det for det meste 100% stilling de lyser ut? 

Anonymkode: 61b76...213