Uføretrygd og arbeidsutprøving

[AnonymBruker]

NAV er avhengig av mye og detaljert papirarbeid for å kunne sette deg til ufør. I de fleste tilfeller er disse rapportene om arbeidsevne skrevet av en samarbeidspartner av NAV som leverer tiltaksplasser og bedømmer arbeidsevnen din. I tillegg til dette er det vurderinger fra helsevesenet om diagnoser, mulighet for forbedring etc. Helsevesenet, uansett om det er fastlege eller spesialist, vil sjeldent mene noe om arbeidsevnen din.

Helsebiten sier bare noe om hvorfor, ikke hva.

Et vanlig tilfelle, dessverre, er at noen har psykiske problemer , er i behandling men får ikke møtt opp til de arbeidstiltakene man har avtalt med NAV.

Forbedringspotensiale er uklart, arbeidsevne er uklart. Å ikke komme seg på jobb sier ingenting om man KAN jobbe. Det er ikke en skjønnsmessig vurdering fra saksbehandler heller om å søke på uførestatus, men det over er en del av alle brikkene man må ha før den eventuelt blir godtatt hos NAV Arbeid og ytelser, som er instansen som behandler den. 

Hvis en søknad ble sendt inn nå ville den mest sannsynlig komme rett tilbake, med beskjed om at arbeidsevne ikke er kartlagt, helsesituasjon kan ikke sies å være varig mtp utprøvd behandling etc. I en alder av 20 vil jeg heller gjette 10-15 år hvis du har generelle angstlidelser og ikke kommer deg i tiltak hvor de kan prøve deg ut.

Ser det er flere uføre på KG og vil ikke rakke ned på dem, men jeg mener jo en uførestatus er en dødsdom i så ung alder. Stygt å si, men man er fort dømt til fattigdom og psykisk uhelse resten av livet hvis man ikke har et veldig godt støtteapparat i tillegg. Forstår også at økonomisk forutsigbarhet for deg nå hadde vært avlastende, men for oss som har levd litt lenger ville jeg heller tatt det over uføregrad any day.

Anonymkode: caff8...53b

[Papirfly]

Tråden er ryddet for selvmordstanker. Husk at dette kan virke triggende på andre som også sliter. 

Vi anbefaler dere som ønsker å diskutere dette å ta kontakt med Mental helse på 116 123 eller benytte nettsiden deres Sidetmedord.no. Er du under 18 år kan du også kontakte Kors På Halsen.

Papirfly, mod.

Endret 15. juli 2019 av Papirfly

[AnonymBruker]

Da jeg var 20 var jeg redd for å ende opp som ufør. Da hadde jeg vært i psykiatrien i tre år, falt ut av videregående fire år på rad og var ikke i form til å orke arbeidstiltaket mitt. Allikevel følte jeg at veien til evt uføretrygd kom til å bli lang derfra, så åtte måneder i psykiatrien når man er 20 er ganske lite...

Nå er jeg 23 og begynner å studere til høsten. Er selvfølgelig ikke bare å knipse med fingrene og bli frisk, men hvis man har den minste mulighet for å slippe NAV anbefaler jeg å gripe den. Å sitte hjemme mens alle andre jobber eller studerer blir fort gammelt, og inntekten er ganske slunken med en gang man skal sammenligne seg med andre enn sine jevnaldrende 20-åringer.

Gi deg selv mer tid, og prøv å jobbe mot et mål som ikke er uføretrygd. Det er veldig mye mer konstruktivt for psyken. 🙂

Anonymkode: a95f2...8c8