Samspill med spedbarn som førstegangsfødende, har alle forrldre et ansvar for å lese seg opp på dette, eller kommer det meste naturlig?

[AnonymBruker]

Burde man lese seg opp om samspill mellom foreldre og spedbarn før barnet er født? Er dette mer komplisert enn mange først tror?

Anonymkode: f81ad...1f4

[AnonymBruker]

Kjem naturlig for dei fleste. Nokon kunne sikkert trenge det. 

Anonymkode: 17c89...ffd

[AnonymBruker]

Jeg tenker at alle bør lese litt om dette, særlig ødeleggende/forstyrrende faktorer som mobilbruk osv. Om man ikke ammer må man også lese om hvordan man kan «kompensere» for det med tanke på hudkontakt og samspill med barnet. 

 

Anonymkode: f088b...62c

[Kitcat]

Det kommer helt av seg selv, ved at foreldrene lærer seg å respondere på barnets behov og signaler. Behov for mat, hvile, blikkontakt, «lek», respons på pludring, stimuli.... alt dette er helt individuelt i relasjonen og kan vanskelig innlæres på forhånd. Det viktigste du kan gjøre er å legge vekk telefon, SoMe, husarbeid og forefallende gjøremål når barnet er våkent, og være fullt tilstede i relasjonen. 

Kun hvis hovedomsorgsperson er i depresjon , rus eller andre tilstander hvor barnets behov blir ignorert over tid er det fare for at manglende samspill kan skade barnet.

[Rozárka]

Vi trenger ikke lese oss til noe som kommer instingtivt.

[Gjest Albbas]

Kommer naturlig for de fleste, men ikke alle... Men hvis det er noe du er bekymret for er sannsynligheten større for at du faktisk er en av dem det kommer naturlig for, da. 

I tillegg er dette slikt helsesykepleier gjerne tar opp på første samtale etter fødsel. Du kan også snakke med jordmor om det før fødsel. Trenger altså ikke lese så mye hvis du lurer, men heller spørre jordmor og helsesykepleier hvis du er usikker.

[AnonymBruker]

Fint å få noen synspunkter på dette, takker!

Ts

Anonymkode: f81ad...1f4

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at alle bør lese litt om dette, særlig ødeleggende/forstyrrende faktorer som mobilbruk osv. Om man ikke ammer må man også lese om hvordan man kan «kompensere» for det med tanke på hudkontakt og samspill med barnet. 

 

Anonymkode: f088b...62c

Man trenger virkelig ikke å lese seg opp for å kompensere for bruk av flaske fremfor amming 🙄 du gir flaske, snakker, koser og har blikkontakt med baby mens den får mat, akkurat som en ammende mor gjør. Samspillet blir ikke dårligere fordi man gir flaske...

Anonymkode: 76509...0fb

[AnonymBruker]

De fleste vil finne en del naturlig, men vil uansett anbefale alle å lese litt. Vi kan alle bli bedre. Det kan også være fint med andre innspill. Der er mye man ikke tenker på og det kan være tips der som kan komme veldig godt med. Kanskje ikke med en gang, men på sikt. Har selv lest litt, of har fått god nytte av det. Det går ikke an å lære for mye. 

En ting er under amming, men barnet vokser og det kommer stadig nye utfordringer. 

Anonymkode: f1c6f...fee

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man trenger virkelig ikke å lese seg opp for å kompensere for bruk av flaske fremfor amming 🙄 du gir flaske, snakker, koser og har blikkontakt med baby mens den får mat, akkurat som en ammende mor gjør. Samspillet blir ikke dårligere fordi man gir flaske...

Anonymkode: 76509...0fb

Ammer nå barn nr to, aldri hatt blikkontakt under amming. Kanskje en gang i uka snur han seg opp å gliser til meg når han er ferdig. Samme med nr en. Spiser og sovner. Eller spiser og ferdig.

Anonymkode: 2fd22...359

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ammer nå barn nr to, aldri hatt blikkontakt under amming. Kanskje en gang i uka snur han seg opp å gliser til meg når han er ferdig. Samme med nr en. Spiser og sovner. Eller spiser og ferdig.

Anonymkode: 2fd22...359

Blikkontakt hvis baby er våken, for det hender seg jo. 

Anonymkode: 76509...0fb

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke det kom naturlig for meg. Men vet ikke om jeg ville klart å lese meg opp på det på forhånd. Første barnet kom prematurt, men helt frisk og sterk, så vi ble sendt hjem. Ble allikevel vanskelig, synes jeg, men som mitt første barn, visste jeg ikke at det kunne eller skulle vært annerledes. Barnet var jo veldig «uferdig», det kom så lite respons fra det i flere uker. Pluss at barnet var for lite og for svakt til å spise nok for å kunne bli mett. Så det ble 5 min med pupp - 30 min med søvn - og pupp igjen HELE første 3 måneder, natt som dag. Jeg gikk på veggene. Jeg følte heller ikke jeg skjønte når barnet gråt av sult, og når av trøtt, eller ubehag/bæsj, det kom lite lyder fra barnet og alle hørtes likt ut, sint/misnøye. Alt var bare vanskelig. Barnet var 7 uker før første smilet kom. Og 6 mnd før barnet beveget på seg litt. 

Kontrast til barn nr to, som kom på termin, var enorm. Barnet begynte interaksjon med oss fra første minutter i grunn, både med blikk, og kunne selv finne frem til pupp, Barnet spiste bra og sov bra. Barnet «smilte» fra første døgn... Vi kunne alltid si om det var gråt fordi sulten, eller trøtt, barnet var superflink å kommunisere sine følelser. Det var rett og slett sykt hvor mye forskjell den ekstra måned i magen har gjort. Hvis det barnet var vårt første, ville jeg sikkert trodd at det er kjempelett med naturlig samspill med baby...

Anonymkode: 306b7...299

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Burde man lese seg opp om samspill mellom foreldre og spedbarn før barnet er født? Er dette mer komplisert enn mange først tror?

Anonymkode: f81ad...1f4

Det er en stor fordel å lese om det på forhånd. Som 20 åring og gravid med null peiling på barn las jeg alt jeg kom over... 

Men for mange kommer det naturlig etter hvert.

Anonymkode: 7d948...4fb

[AnonymBruker]

Anbefaller alle cos-kurs⭐️

Anonymkode: 60429...fb8

[AnonymBruker]

Alle har et ansvar for å ha kunnskap nok til å være god nok forelder. Om du velger å hive deg over litteratur for å ha masse kunnskap i forkant eller oppsøke fagfolk hvis du lurer på noe, er opp til deg. Jeg valgte en mix av begge alternativer. 

Anonymkode: a13bd...b61

[Gjest WhisperingWind]

For meg kom det naturlig. Vi var knyttet til hverandre i det han ble lagt på brystet mitt rett etter fødsel. Det var som om vi hadde telepatisk bånd eller noe. Jeg forsto hva han ville selv om han bare lagde en lyd eller en bevegelse. 

Når det er sagt så kunne jeg ikke skifte bleier, jeg var livredd for at hodet skulle falle av og fryktet nesten å ta han opp og ned av sengen fordi jeg var redd hele ungen skulle knuse. 

Jeg hadde lest masse om den første tiden og fordelen med det tror jeg var at jeg ikke ble stresset over småting som vektnedgang i starten inntil melkeproduksjon er i gang, tett nese på babyen, alle disse små tingene som man ofte ser førstegangsmødre spør om.

Jeg var også forberedt på utviklingssprangene og sleep regression så det kom ikke som et sjokk når det skjedde. Og jeg bekymret meg ikke for sen gåing eller når barnet ville begynne å prate. Jeg tror det å lese meg opp gjorde at jeg var bedre forberedt og dermed var jeg lite stresset og bekymret. 

Men det har falt meg veldig naturlig å være mor. Jeg hadde den øyeblikkelige morskjærligheten og instinktene på plass. Jeg har aldri vært usikker på min rolle som mor. Jeg har bare visst hva jeg må gjøre. Vanskelig å forklare. 

Men jeg er utrolig glad for at jeg leste meg opp på mye. Det gjorde meg nok enda tryggere på hva som kom. Og ikke minst så sparte det meg for mye hodebry når vanskelige situasjoner oppsto fordi jeg var klar over hvorfor det skjedde når det skjedde.

Endret 15. juli 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man trenger virkelig ikke å lese seg opp for å kompensere for bruk av flaske fremfor amming 🙄 du gir flaske, snakker, koser og har blikkontakt med baby mens den får mat, akkurat som en ammende mor gjør. Samspillet blir ikke dårligere fordi man gir flaske...

Anonymkode: 76509...0fb

Jeg har ikke sagt at det automatisk blir dårligere, jeg mener at man må lese litt om viktigheten av hud-mot-hud kontakt osv og passe på at barnet får det selv om man gir flaske  Det kommer ikke naturlig for alle..

Anonymkode: f088b...62c

[AnonymBruker]

Instinkter er jo én ting, men disse oppleves forskjellig på folk. Vi gjør ganske mye annet enn å følge instinktene våre i den moderne verden, så hvor flinke er vi til å kjenne på dem, sånn egentlig? Hvor fremtredende er de? Tidligere var det i det minste vanlig å bo mye tettere enn vi gjør nå, med storfamilien under samme tak. Vi tok vare på småsøsken og søskenbarn for å avlaste våre foreldre, og lærte om oppdragelse og omsorg fra tidlig alder. Dette gjør vi ikke lenger, så vi får ikke mye praktisk erfaring med barn før vi sitter med vårt eget. Jeg sier ikke at det er det samme å oppdra småsøsken som å få sitt eget barn, men mer erfaring får man jo.

Det er i alle fall min innstilling at jeg ikke skal gå ut i fra at jeg kan noe jeg aldri har gjort før. 

 

Anonymkode: 12c08...ebc