Til alle menn og fedre...

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om at noen menn velger å ikke ha kontakt med sitt eget barn? 

Anonymkode: 61a11...9fd

[AnonymBruker]

Bare en tilleggsopplysning: Jag er en 6 åring, der far aldri har vært interessert i å ha kontakt. Men jeg har i den senere tid fått vite at han har fått to andre barn som han bor sammen med. Er det mulig at han kan ha blokkert ut sitt første barn fra minnet? Hvordan kan han være far for de to, uten å tenke på det første han fikk? Er det ikke rart at han aldri har forsøkt å ta kontakt på alle disse årene? 

Anonymkode: 61a11...9fd

[AnonymBruker]

Det er like mye galt med de mannan som det er med kvinnfolk som nekter far kontakt med barnen sine så kan du ju spørre deg hvorfor de damene gjør det?

Anonymkode: a2ea2...c40

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er like mye galt med de mannan som det er med kvinnfolk som nekter far kontakt med barnen sine så kan du ju spørre deg hvorfor de damene gjør det?

Anonymkode: a2ea2...c40

Kan du ikke opprette en egen tråd om akkurat det? Hold deg til tema.

Anonymkode: fbe16...2d4

[AnonymBruker]

Menn som forlater et barn han tidligere har stilt opp for er søppel. Dersom det var et uønsket barn fra hans side etter et engangsknull med ei berte som bor 400 mil unna så kan jeg forstå at han ikke har noe kontakt. 

At genetisk tilknytning er så viktig er noe tullball. At en dame velger å beholde et uønsket barn får være hennes sak.

Anonymkode: fb36e...f2f

[AnonymBruker]

Jeg tror det er veldig forskjellig fra mann til mann, og at det er noe ved en manns karakter man egentlig kan se ganske tydelig fra starten av, dersom man er en ok menneskekjenner.

Det er to sider av saken; det som har med moral/ansvarsfølelse å gjøre, og det som har med genuin omsorg og lyst til å være med barna å gjøre. Den første delen er noe man har med hjemmefra og fra oppveksten, den andre delen er noe som er mer avhengig av relasjonen til mor og omstendighetene rundt at man fikk et barn sammen. 

Er han fra et ressurssterkt og stabilt hjem med gode foreldre og god/streng oppdragelse, så er sjansen større for at han vil stille opp for et barn. Men i hvilken grad er helt avhengig av relasjon til mor. 

Anonymkode: eb9c1...dfc

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne... Og jeg forstår godt hvorfor barnefar ikke lenger har kontakt med demmes barn. Veldig synd, men hun har virkelig drevet han bort. Selvfølgelig kunne han også tatt andre valg, men vi kvinner har en utrolig viktig oppgave når det kommer til å bygge opp og holde båndet når far ikke er tilstede like mye som oss. Vi har også hatt utfordringer hos oss hvor far ikke har vært så mye tilstede, men jeg har virkelig jobbet med utgangspunktet vi hadde. Han er i dag helgefar grunnet avstand fordi han valgte å flytte bort og selv om jeg kunne kvalt han 100 ganger så er barnet så glad i pappaen sin og det er viktigst. 

Anonymkode: 7662e...7ab

[AnonymBruker]

Det er langt mer vanlig at mødre nekter fedre å se sine barn.

Anonymkode: f98ac...fca

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er langt mer vanlig at mødre nekter fedre å se sine barn.

Anonymkode: f98ac...fca

Det stemmer nok ikke.

Kjenner temmelig mange enslige mødre, med udugelige fedre. Og det er ikke måte på hvor langt de strekker seg, for at barna skal kunne se far. Kjører fram og tilbake til far, betaler han penger for at han skal ha barna litt. 

Så du får nok komme med bevis på det motsatte. 

Anonymkode: 2255a...ad3

[Far til 2]

På generell basis vil jeg si at mor og fars forhold ikke skal påvirke barnas rett til samvær. Samtidig vil jeg påstå at jeg har forståelse for at fedre i noen tilfeller ikke orker å kjempe for å få samvær men også at kvinner slutter å kjempe for atbarna skal få samvær. Og omvendt om barna bor hos far.
Men hos normalt oppegående voksne mennesker skal ikke mindre uenigheter gå ut over barna. Det får foreldrene ordne opp i uten å bruke barna som våpen.

[Gjest commeilfaut]

På 14.7.2019 den 10.08, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere om at noen menn velger å ikke ha kontakt med sitt eget barn? 

Det synes jeg er både trist og ille. Barn trenger foreldrekontakt, av begge foreldre.

Tror kanskje det er lettere for menn å unngå kontakt rent biologisk, man merker det jo spesielt når man hører om eldre menn pg fraskilte menn for 10-20 år siden, at det oftere var "vanlig" at de ikke stilte opp. 

Menn som gjør slikt, ødelegger både for seg selv og barnet, og vet neppe hva de går glipp av. Kunne ikke tenke meg å ikke være en viktig del av mine barns liv.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en mann som ikke har ønsket noen kontakt med barnet sitt. Han har aldri sett sønnen sin. Dette er et valg han tok da mor gikk gravid. Hun ble gravid etter en one night stand i fylla, og han kjente ikke mor. I følge han, sa hun at hun gikk på pilla. De bor også i forskjellige fylker. Tror at mange kan velge bort kontakt av samme grunner som han, nemlig at de ikke er glad i mor eller ikke kjenner henne. De føler seg ikke ansvarlig for hennes valg om å beholde barnet, og ønsker ikke henne i livet sitt. 

Også har du de som blir nektet kontakt av mor. Der vet jeg om flere. En har tatt det videre gjennom rettssak, men det er ganske tøft og du har ikke veldig mye å stille opp med hvis du ikke har fått vært inkludert fra starten av. 

Jeg tror alikevel at alle som "velger bort" barna sine tenker veldig mye på dem. Spesielt hvis de får flere barn, da vet man jo hvor glad man blir i dem. Det er sikkert vanskelig for han å ta kontakt. Kanskje han ikke vet om deg? Menn er jo ganske redde for å bli avvist, og ikke minst redde for konflikt. Det kan jo oppstå en konflikt i nårværende familie hvis han oppretter kontakt med deg. Men jeg er helt sikker på at han tenker masse på deg, og egentlig ønsker kontakt. 

Det at han velger deg bort fordi han er redd for å bli avvist, redd for konflikter eller ikke vet hvordan han skal ta kontakt, kan jo selvfølgelig dømmes sønder og sammen. Det er en forferdelig egoistisk tankegang, og det er nok vanskelig å tilgi.. 

Anonymkode: b77b0...9d0