Var mat veldig viktig for mødrene deres? Har det preget deg?

[AnonymBruker]

Hos oss har mat alltid stått i fokus. Moren min foret oss med verdens herligste mat og mye var av god kvalitet, så skal ikke klage på det. Det var dessverre aldri fokus på trening, fysisk aktivitet, bøker, musikk, kunnskap, sport eller sosiale aktiviteter som stimulerer. Tiden gikk med til innkjøp av mat, matlaging, spising og planlegging av neste måltid. Måltidene var også ekstremt store.

Skole var noe jeg måtte få bestått, og så lenge karakterene ikke var elendige, ble det aldri sagt noe. Det ble bare forventet at det var noe jeg skulle gjøre uten "mål og mening" fordi utdannelse var viktig. Følte meg alene med et press uten at noen kunne hjelpe meg eller vise vei. Jeg visste ikke hva jeg mestret, om jeg var god til noe, for prøvde så lite og var så mye alene.

Vokste opp ganske isolert, strengt og med mat som løsningen på det meste.

Jeg har hatt det trygt og godt, men lurer på om det egentlig var så normalt og sunt at mat var så høyt prioritert. Det medførte at alt annet måtte vike til fordel for måltidene.

Er dette noe dere viderefører til deres barn? Er det bedre å prioritere trening og bare droppe middagen av og til?

Har dere hatt et anstrengt forhold til mat i senere år?

 

 

Anonymkode: 6a6b8...f23

[AnonymBruker]

Lurer på det samme. Viktig tema ihverfall. 

Anonymkode: f898e...9de

[AnonymBruker]

Det du beskriver kjenner jeg meg ikke igjen i, verken fra oppveksten eller nå for min egen familie. Det virker f.eks. veldig rart for meg at det er mer fokus på mat, ut over det grunnleggende, enn på å gjøre det godt på skolen.

Jeg hadde imidlertid foreldre som var veldig opptatt av mat med tanke på å begrense inntak og å være tynne, og å kommentere andres matinntak og kroppsfasong, og dét har preget meg i stor grad.

Anonymkode: 5b508...f78

[AnonymBruker]

Mat var et slit hos oss, jeg hadde ofte sultsmerter og sa aldri i fra at jeg var sulten, bare ventet på mat. Vi ble servert mye pølse i brød, brente fiskepinner, pommes frites, toro tomatsuppe. I en periode hendte det at mor droppet middag, jeg spurte hvorfor og hun sa at naboen ofte gjør det så det er helt normalt. Greia var at datteren til naboen var min bestevennine, så jeg var der hver dag og fikk med meg at de hadde gode middager nesten hver dag, ellers hadde de mye godt i kjøleskapet som barna kunne ta av: hjemmelagde skalldyrsalater, stekt kylling osv. 

Som tenåring fikk jeg en kjæreste, når jeg var der lagde moren hans fantastisk mat til hverdags. Det åpnet virkelig øynene mine, fra første middagen der. Hun hadde lagd hjemmelagde greske kjøttboller med masse deilig tilbehør. Jeg ble litt forvirra først, for dette var jo restaurantmat liksom?😂 flyttet for meg selv et par år etter disse opplevelsene, og da begynte jeg å eksperimentere MYE med mat. Nå har jeg faste oppskrifter i bakhodet for saus fra bunnen av, brød, kjøttboller, kryddersammensetninger, og god oversikt over næringsinnholdet i alt. Hvis jeg hadde fått barn vet jeg at de hadde fått næringen de trenger + at det smaker helt nydelig. 

Fremdeles er mat et slit for mine foreldre, jeg blir helt kvalm når jeg er på besøk og de lager toro tikka masala! Har ikke spist toro-type produkter på 5-6 år så jeg kjenner lukta av konserveringsmidler nå og det er disgusting. Mat for meg er likt som når jeg strikker, noe som gir ro og glede☺ mine søsken er også håpløse med mat, men de finner oppskrifter på ting de vil prøve etterhvert og da har vi det morsomt sammen.

Anonymkode: 1ba5b...f41

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med en mor på konstant slankekur. Det var temmelig slitsomt, og har preget meg senere. Jeg snakker bl.annet aldri negativt om kroppen min foran barna. 

Da jeg vokste opp hadde vi temmelig kjedelige hverdagsmiddager som var laget uten spesiell innlevelse hver dag. En skjelden gang hadde vi kylling, men stort sett gikk det i godt stekte karbonader eller kjøttstykker av elg. En gang i uka hadde vi godt kokt torsk. Moren min kjøpte alltid en halv elg hver jakt og så spiste vi det resten av året. Hun overstekte/kokte alt som var, så amerikansk blanding kunne fort koke i 20 min før servering. Biff ble servert svart utenpå og grå inni. Jeg har nok et større fokus på steketid enn henne... men det er skjelden vi hopper over middag. Middagen er samlingspunktet i familien, så synes det er greit å holde den litt hellig.

Anonymkode: 05a19...3ca

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med felles middag så og si hver dag. Alt fra hjemmelaget lasagne til fiskekaker med smør og raspede gulrøtter. Har et fint forhold til mat i dag og vi har også felles middag nå som jeg har min egen familie. Jeg har nok et mer eventyrlystent forhold til mat enn mine foreldre. Har vokst opp med fokus på skole og trening og alle søsken har i dag mastergrad og trener 3-6 ganger i uken i tillegg til en aktiv livsstil. 

Anonymkode: f558e...7b8

[AnonymBruker]

Vi hadde alltid felles måltider, men mamma kunne ikke lage mat. Og hun kom hjem først fra jobb. Hun er utålmodig og liker lettvint, men ikke usunn mat. Var aldri pølser og prefabrikat hos oss. Og jeg er lik. Hater matlaging. Samtidig takler jeg ikke Toro og frosne grønnsaker. 

Av en eller annen grunn har jeg et veldig dårlig forhold til mat, tror ikke jeg kan skylde på mamma eller pappa for det. Vet ikke hvor det kommer fra. 

Anonymkode: c8717...2e3

[AnonymBruker]

Det var felles middag hver dag. Fredag noe godt ved TVen, som taco. Resten av uka rundt bordet. Ofte noe enklere i hverdagen, en sjelden gang frossenpizza eller posesuppe. Gjerne finere mat i helgene, biff, hel laks, med godt tilbehør. Frokost, lunsj og kvelds styrte vi selv, det var alltid rikelig med brød, pålegg og frokostblandinger. 

Det var stort fokus på skole og prestasjoner, men på en oppmuntrende og støttende måte. Det var lite fokus på fysisk aktivitet og trening, men vi var stadig på familieturer med aktivitet, som langrenn, lekeparker og lignende. 

Som voksen er mat en stor hobby og interesse, det har nok kommet uavhengig av hvordan jeg hadde det hjemme. Det viktigste jeg har tatt med meg er nok at man spiser når man er sulten, eller rundt bordet med familien. Mat er ikke noe man trenger å trykke i seg for kos, distraksjon, eller foran TVen. Jeg spiser blant annet ikke snop, chips og lignende. 

Regelmessig trening kom jeg først i gang med da jeg traff mannen min, som kom fra en veldig aktiv familie. Nå er det en naturlig del av hverdagen. 

Anonymkode: 9bb0e...85f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er oppvokst med en mor på konstant slankekur. Det var temmelig slitsomt, og har preget meg senere. Jeg snakker bl.annet aldri negativt om kroppen min foran barna. 

Da jeg vokste opp hadde vi temmelig kjedelige hverdagsmiddager som var laget uten spesiell innlevelse hver dag. En skjelden gang hadde vi kylling, men stort sett gikk det i godt stekte karbonader eller kjøttstykker av elg. En gang i uka hadde vi godt kokt torsk. Moren min kjøpte alltid en halv elg hver jakt og så spiste vi det resten av året. Hun overstekte/kokte alt som var, så amerikansk blanding kunne fort koke i 20 min før servering. Biff ble servert svart utenpå og grå inni. Jeg har nok et større fokus på steketid enn henne... men det er skjelden vi hopper over middag. Middagen er samlingspunktet i familien, så synes det er greit å holde den litt hellig.

Anonymkode: 05a19...3ca

Samme her, i tillegg til at familien ikke spiste sammen, alle spiste når det passet og vi varmet maten opp i mikroen. 

Anonymkode: a1f06...642

[AnonymBruker]

Jeg kom ifra samme type familie som TS: livet dreier seg om mat. Mat som kos, trøst, hobby, tidsfordriv, distraksjon, selskap og løsning på det meste. Hadde helt forskrudd forhold til mat i mange mange år. Men nå som voksen mamma, prøver jeg gi datteren min sunne holdninger. 1 felles måltid pr dag med variert kost, stort fokus på leking og fysisk aktivitet ute hver dag og lesing. Prøver å være bedre forelder enn det mine var. De var rett og slett kunnskapsløse, dessverre....

Anonymkode: f5923...3ac

[AnonymBruker]

Maten var enkel hverdagsmat for 80-tallet, hjemmelagde kjøttkaker var typisk søndagsmat og fisken var oftest selvfisket. Mor var hjemmeværende og økonomien ga ikke rom for særlig utskeielser. I slutten av barneskolen begynte mor på studier og hadde 1 time x 2 reisetid daglig. Da ble det mye mer Toro med middagspølse.

Med en liten gjeng barn ble vi oppdratt med verdier og det som var nødvendig av disiplin for å få det til å gå rundt. Alle hadde greie evner på skolen og gjorde lekser selv uten særlig oppfølging.

Det var mye mindre fokus på livsstil på den tiden, da folk levde mye mer på det jevne greit, det var ikke masse fråtsing i chips, junk, brus og snop, langt færre var overvektige, det var knapt begynt å komme litt dataspill og barna var mer aktive og fikk leke fritt i hager og kratt og skog i nabolaget.

Det større livsstilfokuset er et mer moderne fenomen, dels nødvendig fordi mulighetene til en overdrevent usunn livsstil har blitt store, og dels tar noen det litt vel mye til seg og unner seg lite, uten at det er noen garanti for at de får uttelling i form av lengre eller bedre liv. Det er nok viktig å være bevisst, men den viktigste helsegevinsten ligger i å være hverdagsaktiv og unngå de grove kostfellene, ikke i å stadig finpusse.

 

Anonymkode: 70023...f83

[AnonymBruker]

Jeg har nok blitt påvirket av min mors forhold til mat. Jeg vokste i hovedsak opp hos henne. Hun er ikke flink med matlaging og liker svært dårlig å lage mat, det gikk stort sett i kylling med salat, ulike former for grøt, enkle fiskemiddager. Det var sjeldent kos rundt mat. Jeg husker jeg fikk kjeft en gang da jeg åpnet en flaske med brus. Hun hadde spiseforstyrrelser gjennom hele min oppvekst og var kjempetynn. Jeg har fått et vanskelig og dårlig forhold til mat i voksen alder. Spiser gjerne heller snop enn vanlig mat. Samtidig er jeg fiksert på å holde meg tynn, og kan ha mange dager hvor jeg spiser minimalt. Samboeren min vet ikke om at jeg har et så anstrengt forhold til mat. 

Anonymkode: aa3bc...616

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nok blitt påvirket av min mors forhold til mat. Jeg vokste i hovedsak opp hos henne. Hun er ikke flink med matlaging og liker svært dårlig å lage mat, det gikk stort sett i kylling med salat, ulike former for grøt, enkle fiskemiddager. Det var sjeldent kos rundt mat. Jeg husker jeg fikk kjeft en gang da jeg åpnet en flaske med brus. Hun hadde spiseforstyrrelser gjennom hele min oppvekst og var kjempetynn. Jeg har fått et vanskelig og dårlig forhold til mat i voksen alder. Spiser gjerne heller snop enn vanlig mat. Samtidig er jeg fiksert på å holde meg tynn, og kan ha mange dager hvor jeg spiser minimalt. Samboeren min vet ikke om at jeg har et så anstrengt forhold til mat. 

Anonymkode: aa3bc...616

Jeg har hatt og har det delvis likt. Du er ikke alene! 

Anonymkode: 0f493...0dd

[Helgeline]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Maten var enkel hverdagsmat for 80-tallet, hjemmelagde kjøttkaker var typisk søndagsmat og fisken var oftest selvfisket. Mor var hjemmeværende og økonomien ga ikke rom for særlig utskeielser. I slutten av barneskolen begynte mor på studier og hadde 1 time x 2 reisetid daglig. Da ble det mye mer Toro med middagspølse.

Med en liten gjeng barn ble vi oppdratt med verdier og det som var nødvendig av disiplin for å få det til å gå rundt. Alle hadde greie evner på skolen og gjorde lekser selv uten særlig oppfølging.

Det var mye mindre fokus på livsstil på den tiden, da folk levde mye mer på det jevne greit, det var ikke masse fråtsing i chips, junk, brus og snop, langt færre var overvektige, det var knapt begynt å komme litt dataspill og barna var mer aktive og fikk leke fritt i hager og kratt og skog i nabolaget.

Det større livsstilfokuset er et mer moderne fenomen, dels nødvendig fordi mulighetene til en overdrevent usunn livsstil har blitt store, og dels tar noen det litt vel mye til seg og unner seg lite, uten at det er noen garanti for at de får uttelling i form av lengre eller bedre liv. Det er nok viktig å være bevisst, men den viktigste helsegevinsten ligger i å være hverdagsaktiv og unngå de grove kostfellene, ikke i å stadig finpusse.

 

Anonymkode: 70023...f83

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, tipper vi er omtrent på samme alder. Det gikk mye i fiskekaker og fiskemat generelt her da. I ettertid har jeg reflektert over at mamma nok ikke hadde mat som sin store lidenskap. Hun lagde mat fordi hun måtte, og spiste fordi hun var sulten. Hun var stolt av sine slanke figur, men jeg opplevde aldri at hun hadde fokus på vekt og slanking og hun kommenterte ikke mengden mat vi spiste osv. Jeg ligner henne. Interessen hennes gikk i andre retninger enn mat, hun likte å  pusse opp, sy klær og generelt håndarbeid bedre. Jeg kan godt glemme å spise hvis jeg holder på med et artig kreativt prosjekt eller leser. Hun var fra enkle kår, men hadde utdannelse. Hun plantet interesse for historie, kultur og musikk i oss. Dro med hele familien ut på tur. Selv om hun ikke var perfekt var hun på mange vis en helt unik, klok kvinne. Synd vi ikke helt innser det før det er for sent.... mødre er viktige.

Ts; din mor hadde nok en genuin matinteresse. På et vis misunner jeg deg; jeg er ikke flink til å lage mat. Mine barn er flinkere, de ligner fars side av familien. Der er det mer fokus på god mat, men tilsvarende lite på kultur og intellektuelle sysler. Ingen er gode på alt. Mat er også kultur. Men baksiden av dette er at mat fort kan bli løsningen på alle problemer og det vet vi jo ikke er sunt. 

[AnonymBruker]

Vi hadde alltid felles middag og moren vår var veldig opptatt en kosthold,  så ikke noe halvfabrikata.   Vi spiste feks hjemmelagd fiskegrateng,  lasagne,  gulrotsuppe, masse forskjellige pastaretter,  fiskekaker,  kjøttkaker, laks,  torsk etc,  og vi hadde alltid grønnsaker eller salat til. Vi pleide alltid å ha hjemmelaget pizza i helgene.  Vil si jeg er rimelig opptatt av kosthold selv også,  men jeg er ikke like flink som mamma til å lage mat, enda! 

Anonymkode: 64c3a...38a

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har hatt og har det delvis likt. Du er ikke alene! 

Anonymkode: 0f493...0dd

Selv om det jo selvsagt ikke er bra at det er sånn er det en trøst i å vite at vi er flere 🌸

Anonymkode: aa3bc...616

[EvaLena]

Mamma var HUSMOR og vi hadde middag hver dag. Hente innimellom at hun ikke lagde det hvis vi skulle noe etter skolen og utover ettermiddagen. Hun lagde dessert nesten hver dag også. Desserten var stort sett ferdig laget når jeg sto opp om morran og middagen var allerede begynt å forberedes. 

Det var stort sett husmannskost som kjøttkaker, fisk, lapskaus, fårikål, lever, rogn etc.

Mamma er sånn den dag idag.

Sånn ble jeg også, jeg hadde middagen på bordet klokken 16 de dagene jeg ikke jobbet kveld. De dagene jeg jobbet kveld lagde jeg ofte middagen ferdig, så eksen kunne varme opp til seg og ungene. Jeg droppet å lage lever, rogn, hvalbiff, blodklubb og sånne ting. 

Nå bor jeg alene og bryr meg ikke stort om å lage middag lenger, så sant jeg ikke får besøk av ungene eller noen andre.

[AnonymBruker]

Mamma var hjemmeværende, som de fleste kvinner var på 70 og 80 tallet.

Mat og kosthold var viktig, hun hadde da tross alt gått på husmorskole! Jepp, det fantes. Middagene var kan hende ikke spesielt spennende, man tok hva man hadde. Vår familie var ikke særlig rike, men heldigvis hadde vi tilgang til familiegården som min onkel eide, så der fikk vi poteter og grønnsaker. Pappa gikk på elgjakt, og vi hadde også ett vann ved familiegården hvor vi fisket fisk. I hagen hadde vi bær og fruktrær. Mamma satt også barnevakt for barn i nabolaget og ble betalt i saltvannsfisk ( deilige makreller) og andre frukter enn vi hadde i hagen. Bestemor syltet og laget saft av bær. Enkel og grei husmannskost. 

Skulle ønske at jeg gjorde det samme, men nå er det så lett å gå på butikken.

Anonymkode: 20928...60f

[AnonymBruker]

Jeg vil nok si at min far har hatt større innvirkning der, men mat var viktig for både min mor og min far.

Jeg ser ikke på det som negativt, men det var ikke sånn at fokuset på mat overskygget alt annet.

Det har påvirket meg og mine holdninger til mat og mat er ganske viktig for meg. Jeg er også opptatt av hjemmelaget mat og gode råvarer.

Anonymkode: 1c225...429

[Cata]

Vet ikke helt hva jeg skal si. Middag var for så vidt viktig for begge mine foreldre, men det var helt vanlig husmannskost. Kokt fisk i alle varianter, stekt sild, kjøttkaker eller kjøttsuppe som søndagsmiddag osv. Syntes imidlertid ikke det ble fokusert noe særlig på det. Det var bare noe de ville ha for de var glad i middag begge to. Stort sett var det hjemmelaget - fra grunnen av, selv om det kunne forekomme en bokselapskaus eller noe annet lettvint en gang i blant. Frokost og kvelds var hjemmebakt brød med pålegg. Var alltid nok å ta av av påleggstyper i skapet så det var bare å forsyne seg. Kun middag ble spist sammen. Frokost og kvelds hentet vi selv. 

Verken skole eller trening var noe det ble mast om eller snakket om i særlig grad, men jeg tror nok de var litt stolte når jeg gjorde det bra på skolen (og litt lettet da jeg frivillig begynte å trene som 14 åring  )