Gjest Kiine Skrevet 5. mai 2005 #1 Skrevet 5. mai 2005 Jeg holder på med NKI-studie akkurat nå,men har lyst til å begynne på "ordentlig skole" og har lyst til å bli lege! Er fra før hjelpepleier og studerer nå økonomi(ikke akkurat noe for meg fant jeg ut,men grit å ha!) Kan noen av dere som går/har gått på medisinstudiet fortelle meg litt om hvordan det er?(og ikke lag til så mye krangel som mellom psykologstudentene!!) Må man være kjempe smart og bruke 6 år inne i stua for å lese?? Hvordan fungerer opplærlingen? Mye praksis? Hvordan er de første årene iforhold til de siste? Jobber man i perioder eller faste dager i uka gjennom hele året? Hmm...har mange spørsmål... Forresten...har hørt man må ha en tid etter studiet hvor man er "lærlig"-hvor lang tid er dette?Hvor lang tid blir det da totalt? Og hvor jobber man under den tiden? Hadde satt pris på om noen ville fortelle meg mer om dette-kanskje jeg tør å søke?!
Gjest helsedama Skrevet 6. mai 2005 #2 Skrevet 6. mai 2005 Utdanningen tar seks år, og deretter må man ha turnustjeneste (praksisår) i 1,5 år. Opplegget varierer på de ulike studiestedene, så der må du forhøre deg litt. Det er mye teori, og mye å lese og sette seg inn i. hvor mye tid du bruker på å lese kommer an på lesevaner fra tidligere, og hvor lett du forstår ting. Men det er ikke et studie å gli gjennom, for å si det sånn. Underveis i studiene er man utplassert på sykehus, legesentre osv. her følger man leger i deres hverdag og behandler etterhvert pasienter ganske selvstendig. Studiet er krevende, men er du motivert råder jeg deg til å søke! Husk at karakterkravet et svært høyt, og du må ha rett fagkombinasjon på vitnemålet. (fysikk, kjemi, matte). Det kan værte lurt å undersøke studiemuligheter i utlandet hvis du er redd for ikke å komme inn i norge. Her er kravene lavere fordi det er flere utdanningsistitusjoner, og flere steder får du støtte av lånekassen.
Gjest Kiine Skrevet 6. mai 2005 #3 Skrevet 6. mai 2005 Ja,jeg er veldig motivert for å begynne,men har på en annen side ikke lyst til å begynne på et studie som tar så lang tid(det blir jo 7,5 år før jeg er lege!!)Uff... :oops: :-( Har tatt alle realfagene...også biologi. Har faktisk poeng til å komme inn-til det som er i Oslo. Jeg har jo bare jobbet nå i 2 år så er jo kommet litt ut av det med fast skole og slikt.(NKI er jo lagt opp på en helt annen måte) Jeg har ikke lyst til å studiere i utlandet siden jeg har samboer og barn,så det er nok uaktuelt... Er det lite jobbing i begynnelsen? Er lei jeg skal gå lei... Det siste året..Er det da mest jobbing og faste ukedager eller?(Oslo??) Er du på studiet nå eller? Isåfall,hvordan er det?!
Gjest helsedama Skrevet 10. mai 2005 #4 Skrevet 10. mai 2005 Jeg studerer ikke medisin, det ble for langt for meg, så jeg ble anestesisykepleier isteden. Har dog både venner og familiemedlemmer på studiet, så jeg har fått med meg mye. Legestudiet er ikke et daffefag, og det er ikke lettere de første årene. Fokuset skifter underveis, først det grunnleggende og så de store linjene. Du må være forberedt å jobbe MYE! Masse litteratur, en del oppgaveløsning både praktisk og muntlig, og flere eksamener i året. Det er ikke en fastlagt timeplan (slik som på videregående), den varierer fra uke til uke. Men når du er ferdig har du muligheten for å få en fantastisk interessant jobb, som du kan ha glede av resten av livet. At du er i midten av tredveårene når du er ferdig syns jeg ikke du skal tenke på, det er tross alt 30 år igjen å praktisere! Snakk med samboeren din, og hør om han er villig til å stille opp ekstra i årene fremover, både med barnepass og husarbeid. Hvis ikke dere er sammen om det, kan du fort få mye på deg. En annen ting er at du må ha råd til det, lånekassen gir ikke støtte etter fylte 33 år.... Uansett er det for sent å søke i år, så du har et år å bestemme deg på.
Gjest Anonymous Skrevet 10. mai 2005 #5 Skrevet 10. mai 2005 Lånekassen gir da støtte også etter at man har fylt 33 år, eller er det annerledes for legestudiet?
Gjest Kiine Skrevet 10. mai 2005 #6 Skrevet 10. mai 2005 Jeg er bare 23,så har nok "god" tid på meg...Samborern min stiler jo selvfølgelig opp hvis jeg velger å gå på studiet. Har veldig lyst,men det føles så alt for lenge...Noe mer utdannelse(enn hjelpepleier)skal jeg uansett ha! Selv om vi er to om ansvaret for datteren min kan det kanskje bli litt i det meste laget hvis jeg må konsentrerer meg veldig om studiene..?! :o Swan:Hva mente du med "en jeg kjenner jobber både dag/kveld/natt"? Er det når du er turnuskandidat eller under studiene? Er det mest utplassering de siste årene? Uansett...takk for svar begge to! Mulig jeg satser på å søke... :-?
Gjest Anonymous Skrevet 11. mai 2005 #7 Skrevet 11. mai 2005 ikke det at jeg har gått på legestudiet,men jeg praktiserer legeyrket blandt mine venner.jeg har nok kunnskaper til å kunne bli en god lege!men fordi jeg er uenig i praksisen de fører her i Norge,opererer jeg kun blandt kjente.f.eks.har jeg sydd både meg selv og kompiser uten problemer!jeg tror ikke legestudiet skal by på så store problemer for deg! peace out...Guran!
Gjest Kiine Skrevet 12. mai 2005 #8 Skrevet 12. mai 2005 ikke det at jeg har gått på legestudiet,men jeg praktiserer legeyrket blandt mine venner.jeg har nok kunnskaper til å kunne bli en god lege!men fordi jeg er uenig i praksisen de fører her i Norge,opererer jeg kun blandt kjente.f.eks.har jeg sydd både meg selv og kompiser uten problemer! quote]
Gjest Anonymous Skrevet 12. mai 2005 #9 Skrevet 12. mai 2005 Ikke la deg skremme av "jobbing både dag og natt". Selv går jeg medisin i Bergen, og har eksamen om 2.5 uker. Første året har vært en "piece of cake" til nå, men hr denne noe større eksamen foran meg... Likevel har de fleset av oss ikke begynt å lese skikkelig på eksamen før den siste uken nå, og jeg tror det skal gå helt fint. Selvsagt må en jobbe en del, men jeg har aldri hatt et så sosialt nettverk som jeg har etter jeg begynte her.
Gjest Anonymous Skrevet 12. mai 2005 #10 Skrevet 12. mai 2005 En annen ting er at du må ha råd til det, lånekassen gir ikke støtte etter fylte 33 år.... Dette stemmer jo ikke.
Gjest Gjesta Skrevet 13. mai 2005 #11 Skrevet 13. mai 2005 ikke det at jeg har gått på legestudiet,men jeg praktiserer legeyrket blandt mine venner.jeg har nok kunnskaper til å kunne bli en god lege!men fordi jeg er uenig i praksisen de fører her i Norge,opererer jeg kun blandt kjente.f.eks.har jeg sydd både meg selv og kompiser uten problemer!jeg tror ikke legestudiet skal by på så store problemer for deg! peace out...Guran! He he he .. så smart å si. Håper du skjønner at det skal være sterilt og sånn da. Hva er det med den norske legepraksisen som du ikek liker da?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå