Gå til innhold

Barnet mitt på 11 år er dypt deprimert


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Det er 1 år siden vi flyttet fra venner og gleder av ulike årsaker. Dette kommer barnet ikke over. Og vil tilbake. Det er så lett å ønske det. Her har jeg fått jobb, det er overkommelig å kjøpe hus her pga lavere markedspriser. Der borte er det så dyrt at jeg aldri ville kunnet kjøpe noe eget alene, med dyrt mener jeg bergen/oslo priser. Jeg som voksen ser jo at barnet mitt lider, han fant lykken på dette stedet og nå har han det bare ikke godt. Er alene og trives ikke. Familien vår ser vi ikke noe til og vi er mer alene rundt egne enn der vi var og hadde både venner og mange gode. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme til en god avgjørelse her. Jeg vil så gjerne at han skal bli lykkelig igjen. Ha en god barndom.. jeg føler meg så hjelpesløs. Hvordan skal jeg komne til en god løsning her?

Anonymkode: b7a87...111

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Flytt tilbake. Lei bolig. Det er ikke nødvendig å eie selv. Barnas lykke kommer selvsagt foran alt. 

Anonymkode: ea160...392

  • Liker 12
AnonymBruker
Skrevet

Det kommer jo an på hvorfor dere flyttet, men jeg ville strukket meg langt for barnets trivsel og det å ha et nettverk rundt meg. Man må ikke på død og liv eie med det første heller, så det ville ikke veid tyngst for meg. Men jobb må man ha, feks. 

Anonymkode: 13d84...6e3

  • Liker 4
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker said:

Flytt tilbake. Lei bolig. Det er ikke nødvendig å eie selv. Barnas lykke kommer selvsagt foran alt. 

Anonymkode: ea160...392

FEIL. Skal man virkelig flytte tilbake der man kan slite enda mere på økonomien?
 

Ungen må bare finne seg i det, og du må bare prøve og forklare på hvorfor du måtte flytte, vær ærlig, si at det er dyrt og bo der bodde.

Det kan ta tid for unger og akseptere det, men det går av seg selv.

1 år er normalt, bare finn på noe gøy sammen med henne/han så går det fint :)

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hvis du virkelig setter din sønns lykke først, så finner du deg en godt bemidlet mann i byen du bodde i og flytter inn til han.

Anonymkode: 390d7...41f

AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du virkelig setter din sønns lykke først, så finner du deg en godt bemidlet mann i byen du bodde i og flytter inn til han.

Anonymkode: 390d7...41f

Dummeste jeg har lest

Anonymkode: b7a87...111

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Flytt tilbake

Anonymkode: e868d...952

  • Liker 2
Skrevet

Har du jobbet aktivt for at barnet skal få nytt nettverk der dere bor nå? Finne nye venner? Du sier barnet er ensom og alene. Det er der du må sette inn støtet, det går ikke. Barnet må ha gode venner for å trives. Enten på nytt sted, eller det gamle.

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, ViljaH skrev:

Har du jobbet aktivt for at barnet skal få nytt nettverk der dere bor nå? Finne nye venner? Du sier barnet er ensom og alene. Det er der du må sette inn støtet, det går ikke. Barnet må ha gode venner for å trives. Enten på nytt sted, eller det gamle.

Det har ikke vært så mye tid til det. Jeg er helt alene og jobber 100%.. så er tidlig avgårde og sent hjemme 😕

Anonymkode: b7a87...111

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det har ikke vært så mye tid til det. Jeg er helt alene og jobber 100%.. så er tidlig avgårde og sent hjemme 😕

Anonymkode: b7a87...111

Hvor lenge har dere bodd på det nye stedet da? Du må jo sette av tid til å få barnet til å trives om dette skal gå. 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, ViljaH skrev:

Hvor lenge har dere bodd på det nye stedet da? Du må jo sette av tid til å få barnet til å trives om dette skal gå. 

Vi bodde her i 4 år, så bodde vi 1,5 år på det andre stedet han vil tilbake til. Så flyttet vi tilbake hit pga en livskrise. Som nå er over og fikset. Iallefall om 2 mnd er det skikkelig fikset. På det det andre stedet. Landet han skikkelig. Fikk seg skikkelige venner. Slik alle foreldre ønsker sine barn har. Han har mange venner her, men ingen tar kontakt, han prøver og være med dem men si har ikke tid etc. Til og med sin bestevenn. Så han blir jo lei seg. Og har nå sluttet å mase på dem. Og har bare blitt helt innesluttet, trist og ingenting gjør han glad lengre untatt når vi finner på noe. Han hadde et liv der.. var ønsket og endel av noe.. jeg får helt vondt i mammahjertet mitt. Forventet at det var lurt og tilbake til det kjente, men vi var på rett sted allerede innser jeg jo. Vondt. 

Anonymkode: b7a87...111

AnonymBruker
Skrevet

Barnet er ikke dypt deprimert, barnet er mistilpasset i sitt nye miljø, og du har gjort nada for at han skal ha det bra. Du som mor må faktisk legge ned en innsats, ikke satse på at det ordner seg av seg selv og at du kan leve ditt liv som du ønsker mens barnet fikser å blir flyttet på. Stakkars barn. 

Anonymkode: 687b6...735

  • Liker 10
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er ikke dypt deprimert, barnet er mistilpasset i sitt nye miljø, og du har gjort nada for at han skal ha det bra. Du som mor må faktisk legge ned en innsats, ikke satse på at det ordner seg av seg selv og at du kan leve ditt liv som du ønsker mens barnet fikser å blir flyttet på. Stakkars barn. 

Anonymkode: 687b6...735

Dette! Lei av at folk misbruker begrep som omhandler alvorlige lidelser 

Anonymkode: fee16...b7d

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er ikke dypt deprimert, barnet er mistilpasset i sitt nye miljø, og du har gjort nada for at han skal ha det bra. Du som mor må faktisk legge ned en innsats, ikke satse på at det ordner seg av seg selv og at du kan leve ditt liv som du ønsker mens barnet fikser å blir flyttet på. Stakkars barn. 

Anonymkode: 687b6...735

Jeg har ikke gjort nada.. jeg skrev det blir lite tid til det. Og jo jeg forventer faktisk at barn på 11 år engasjerer seg i sitt eget liv. Sku likt å sett deg jobbe 100% være helt alene uten barnefar og ikke ha et annet menneskd til og hjelpe med oppfølging. Jeg jobber tett med skolen, ordner med foreldre, følger til aktiviteter og sosiale begivenheter. Men mer og mer trekker han seg selv unna. 

Anonymkode: b7a87...111

Skrevet

Er barnet virkelig dypt deprimert må han selvfølgelig i behandling

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Men du må jo gjøre alt du kan for at han trives, du må invitere med venner på ting i helgene, si til sønnen din at han kan invitere med venner hjem osv.

Min sønn er 12 år, og jeg har da i alle år, invitert med venner av han hit, og på morsomme ting. Og det ofte og.

Men har du mulighet til å flytte tilbake? Hvor bor faren hans? Er det i en stor by, så er det vel greit å finne seg jobb.

Anonymkode: b1338...5f5

AnonymBruker
Skrevet

Ut ifra det du forteller høres det ikke ut som barnet ditt er dypt deprimert. 

Anonymkode: e7124...dfb

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke gjort nada.. jeg skrev det blir lite tid til det. Og jo jeg forventer faktisk at barn på 11 år engasjerer seg i sitt eget liv. Sku likt å sett deg jobbe 100% være helt alene uten barnefar og ikke ha et annet menneskd til og hjelpe med oppfølging. Jeg jobber tett med skolen, ordner med foreldre, følger til aktiviteter og sosiale begivenheter. Men mer og mer trekker han seg selv unna. 

Anonymkode: b7a87...111

Men i all verden for en ansvarsfraskrivelse! 

Dette barnet på 11 år har altså prøvd å engasjere seg i sitt eget liv. Du forventer for mye.. 

Stakkars unge.. 

Anonymkode: 3d149...79a

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

Her må du faktisk strekke seg litt lenger en periode for å hjelpe han med å få et nettverk! Hvordan skal en på 11 klare å organisere det selv? 

Vi snakker å ordne med badeturer med et par kompiser, kino, overnatting på trampoline eller eller lignende, fritidsaktiviter... Når dette er gjort en stund i regi av en voksen så vil det etterhvert bli lettere for han å ta initiativ selv, men du må dra lasset først.

Anonymkode: 6251b...1d8

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her må du faktisk strekke seg litt lenger en periode for å hjelpe han med å få et nettverk! Hvordan skal en på 11 klare å organisere det selv? 

Vi snakker å ordne med badeturer med et par kompiser, kino, overnatting på trampoline eller eller lignende, fritidsaktiviter... Når dette er gjort en stund i regi av en voksen så vil det etterhvert bli lettere for han å ta initiativ selv, men du må dra lasset først.

Anonymkode: 6251b...1d8

Dette gjør vi. Men det er jo ikke nok. Så jeg strekker ikke til.. 

Anonymkode: b7a87...111

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...