Venninne som mangler empati

[AnonymBruker]

Har en god venninne som jeg har kjent i over ti år. Hun ringer meg ofte når hun sliter med noe og trenger noen å snakke med. Da stiller jeg selvfølgelig opp. Problemet er at hvis jeg trenger å snakke om noe vanskelig så svarer hun bare helt kort. For eksempel:Det går nok bra.

Venninne min er utdannet psykolog og har i det siste fortalt at hun føler at hun har mister all empati etter at hun begynte å jobbe som psykolog. Detter er fire år siden. Jeg er i samme bransje så jeg skjønner på en måte dette. Samtidig så synes jeg det er sårende at hun ikke prøver engang. Burde jeg ta det opp med henne? Eller bare respektere at vennskapet har endret seg selv om vi fremdeles er veldig gode venninner.

Anonymkode: a76e8...3ac

[AnonymBruker]

Hvis du har mange venner utenom henne hadde jeg nok svart litt med samme mynt. Sagt "det går nok bra" tilbake. Hvis hun reagerer på dette kan du jo fortelle henne hvordan du opplever vennskapet deres. 

Anonymkode: 3a416...0cc

[AnonymBruker]

Å jobbe med sårbare mennesker om du ikke har empati høres ikke bra ut. 

Uansett så er det vel ikke verre enn å ta det opp?

Anonymkode: a07c6...30e

[AnonymBruker]

Hvorfor blir man psykolog da, hvis man ikke har særlig empati og ikke vil hjelpe mennesker ? Er det bare for å ha en fin tittel og smykke seg med og en god lønn..? 😳  Ikke rart at det skjer så mye overtramp og overgrep på syke mennesker...😥

Anonymkode: a698e...b6c

[AnonymBruker]

Tror jeg vet hvem venninnen din er. Hun har aldri hatt empati, men jeg tror ikke hun vet det selv. Ingenting er hennes feil når det blir konflikter, og hun tar for seg på bekostning av andre. Vi var gode venninner, og dette ble mer og mer tydelig for meg, men siden hun er så blid og morsom overså jeg det helt til hun lå med kjæresten min. Hun forsto selvfølgelig ikke at dette skulle være noe stort problem da det kom frem. Etter dette droppet jeg henne. 

Anonymkode: 4a0db...e63

[AnonymBruker]

Hun klaget forresten ofte over mindre og større konflikter hun kom opp i hvor folk mente hun hadde opptrådt egoistisk. Det var hun alltid helt uenig i, og hadde mange gode forklaringer på hvorfor hun hadde rett.

Anonymkode: 4a0db...e63

[AnonymBruker]

Det kan jo være hun gjør det for å beskytte seg selv og sette en grense for hva du får lov å snakke om. En ting psykologer gjerne gjør, er å hjelpe klienter som har venner eller familie som sliter dem ut mentalt. Hjelpe å sette grenser eller hjelpe dem å lære å avvise. Så det kan være hun oppfatter at det er dette som skjer, og ikke lar deg "ta" denne energien fra henne.

Men det er jo synd hvis du opplever at det ikke er balanse i vennskapet. At hun tar mer enn hun gir tilbake.

Anonymkode: 9c225...b30

[AnonymBruker]

På 14.7.2019 den 11.26, AnonymBruker skrev:

Hvorfor blir man psykolog da, hvis man ikke har særlig empati og ikke vil hjelpe mennesker ? Er det bare for å ha en fin tittel og smykke seg med og en god lønn..? 😳  Ikke rart at det skjer så mye overtramp og overgrep på syke mennesker...😥

Anonymkode: a698e...b6c

Hun hjelper jo mennesker i jobben sin. Når man skal være empatisk i jobben sin absolutt hele tiden, så er det klart det tappes litt. Mange i omsorgsyrker vil ikke vise omsorg for alt og alle på privaten heller. 

Når det er sagt bør hun heller da ikke forvente empati fra TS.

Anonymkode: 6bcf7...9bf

[AnonymBruker]

På 14.7.2019 den 11.38, AnonymBruker skrev:

Hun klaget forresten ofte over mindre og større konflikter hun kom opp i hvor folk mente hun hadde opptrådt egoistisk. Det var hun alltid helt uenig i, og hadde mange gode forklaringer på hvorfor hun hadde rett.

Anonymkode: 4a0db...e63

Men det er ikke nødvendigvis alltid at motparten har "rett" når de sier at du er egoistisk i en slik sak. Dette gjøres både bevisst og ubevisst av andre for å gi deg dårlig samvittighet. De manipulerer deg ved å spille på din sympati og empati for å få det de vil. Du er den "slemme, egoistiske" om du ikke gir dem det de vil, eller hvis du ber folk stoppe. Dette er ikke nødvendigvis bevisst, men noe mennesker erfarer at fungerer. Fra man er barn, lærer man at hvis man gråter og klager, så får man mat, trøst, godteri eller det man vil ha fra foreldrene.

Tingen er at alle er ansvarlig for egen trivsel, og man kan ikke forlange at folk rundt skal lytte og ordne opp i ens egne problemer. Hver og en har lov å sette grenser når de føler at noen tar for mye, og la dem ordne opp i egne problemer. Det er noe som heter at "man må ta på sin egen oksygenmaske, før man kan hjelpe andre med å ta på sin". Man er av og til nødt til å sette foten ned, og skru av empatien når man blir forsøkt manipulert.

Anonymkode: 9c225...b30

[exictence]

Er hun en flink lytter da? At hun hører lenge på deg?

Ofte er det det eneste som skal til, og kan være det beste når man har noe på hjertet. En som er der, bare lytter, og støtter med å si at det går nok bra.

Føler ofte selv det er det som er godt når jeg føler for å lufte ting. Det er ikke nødvendigvis andres råd eller mening, selv om det også er fint å høre, men den aller beste "trøsten" er som oftest den som bare vil lytte og være der for meg.

[AnonymBruker]

En psykolog kan jo ikke bruke "all empatien" sin i jobben! De må holde litt avstand og ikke involvere seg personlig. De vil jo bryte fullstendig sammen dersom de skal "ta innover seg" alt det vonde mange pasienter sliter med. Man skal være "klarhodet" og objektiv.

Og enkelte ganger kan det helt sikkert bli litt overload på gramming og klaging, og lysten til å si "skjerp deg, det går nok bra" dukker sikkert opp fra tid til annen...

Anonymkode: e593c...a75

[Sykkelkopp]

Empati? Mener du sympati? Empati er nødvendig for å kunne sette seg inn i kunders situasjon og gi dem dum behandling. Selv psykopater kan skru på empati

[AnonymBruker]

Jeg jobber i psykiatrien, og opplever at jeg har blitt flinkere til å kommunisere om vanskelige temaer både i yrkessammenheng og utenom jobb. 

Jeg forstår ikke helt at hun har fått mindre empati av å jobbe i dette feltet. Jeg har aldri hørt noe lignende. Det å ta avstand i yrkessammenheng er ikke det samme som å mangle empati, eller å ikke engasjere seg i vennene sine. 

Anonymkode: 2124a...ae3

[AnonymBruker]

1 time siden, exictence skrev:

Er hun en flink lytter da? At hun hører lenge på deg?

Ofte er det det eneste som skal til, og kan være det beste når man har noe på hjertet. En som er der, bare lytter, og støtter med å si at det går nok bra.

Føler ofte selv det er det som er godt når jeg føler for å lufte ting. Det er ikke nødvendigvis andres råd eller mening, selv om det også er fint å høre, men den aller beste "trøsten" er som oftest den som bare vil lytte og være der for meg.

Personlig synes jeg ikke at det å si at "det går nok bra" åpner opp for å dele det man tenker og føler. Man blir brutt før man i det hele tatt får snakket om det. Det er nå bare min mening, og det kan hende andre oppfatter det annerledes. 

Anonymkode: 2124a...ae3

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å fortelle henne hva du behøver fra henne? F.eks. I dag skjedde det noe vondt, og jeg trenger å snakke ut om dette og så få en god klem av deg. 

Anonymkode: 220be...633

[AnonymBruker]

På 14.7.2019 den 11.26, AnonymBruker skrev:

Hvorfor blir man psykolog da, hvis man ikke har særlig empati og ikke vil hjelpe mennesker ? Er det bare for å ha en fin tittel og smykke seg med og en god lønn..? 😳  Ikke rart at det skjer så mye overtramp og overgrep på syke mennesker...😥

Anonymkode: a698e...b6c

 Nå er det ikke riktig slik det er fatt, men forskning viser at psykologer(og annet lignende helsepersonell) «bruker seg opp» i jobben og derfor har lite å gi til familie og venner.

Anonymkode: a5a4e...629

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Nå er det ikke riktig slik det er fatt, men forskning viser at psykologer(og annet lignende helsepersonell) «bruker seg opp» i jobben og derfor har lite å gi til familie og venner.

Anonymkode: a5a4e...629

Du får nesten linke til denne forskningen. 

Anonymkode: 33213...bec

[The Kitten]

Jeg har en venninne som er psykolog. Fortalte henne om en voldtekt jeg var utsatt for. Hun var veldig støttende i etterkant og i begge rettsrundene. Samtidig som jeg passet på å bry meg om hva som faktisk skjedde i hennes liv. da jeg visste hun også slet med sine egne problemer. 

En annen venninne hadde en dødssyk far da voldtekten skjedde. Jeg valgte å ikke fortelle henne noe før måneder etter begravelsen. da hun hadde kommet mer til seg selv. 

 

Så det er noe med å ikke bli oppslukt i egne problemer, men faktisk å se vennene sine også. 

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar! I perioder ringer hun meg daglig og da vil jeg anslå at 90% av samtalene handler om hennes problemer. Jeg har egentlig ikke noe problem med det for jeg liker å stille opp når venner trenger noen å snakke med. Men jeg føler meg såret over at hun ikke engasjerer seg tilbake når jeg har behov for å snakke om meg og mitt.

Hun var ikke sånn før hun begynte å jobbe som psykolog. Hun sier selv at hun har mistet empatien pga jobben. Hun trodde at det å være psykolog besto i å hjelpe mennesker, men føler at ingen av pasientene er takknemlige for hjelpen. Jeg er i samme bransje selv og har jobbet omtrent like lenge. Men jeg har aldri forventet noe takknemlighet fra mine pasienter.

Jeg er en person som venninner ringer når de trenger å snakke om problemer. Jeg trives med å være den personen. Men noen ganger er jeg sliten, men da klarer jeg uansett å bruke teknikker i samtalen som jeg har lært på studie. Jeg reagerer på at hun ikke en gang gjør dette. Bare stenger samtalen ved å si at det går nok bra. 

Anonymkode: a76e8...3ac

[Gjest O.G.]

Enn on du svarer med samme mynt tilbake? Si: DeT går nok bra......?