Hvordan takler du en sårende komentar?

[AnonymBruker]

Hvis samvoer sier en komentar om eller til meg som virkelig sårer, så gjør det ekstremt vondt. Det knyter seg i brystet og jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere. Jeg klarer ikke å bare glemme det og forsette med det jeg gjør. Jeg orker heller ikke dårlig stemning og diskusjon. Men keg er ekstremr såret og humøret mitt detter helt på bunn og alt er likaom ødelagt. Jeg skulle ønske jeg hadde en måte å takle den vonde følelsen på, slik at jeg kan være glad videre. Men hvordan?

Hvordan reagerer du når du får en komentar fra kjæresten din rett i trynet som virkelig treffer deg, og du ikke orker å diskutere eller ha dårlig stemning?

 

 

Anonymkode: 66d1f...652

[Cinnamondiva]

Jeg synes ikke en kjæreste skal si sårendes kommentarer. Du kan gjerne si på en rolig og grei måte at det såret og hva han egebtlig mente med det? Snakke ut om det. 

[AnonymBruker]

Kjæresten min har aldri sagt en sårende kommentar, det er umodent å drive med å gi hverandre stikk. Hvis vi er misfornøyd så sier vi for eksempel "jeg hadde likt om du var litt mer tålmodig i den situasjonen", alt etter hva problemet er. Eksen min sa heller aldri noe stygt, utenom den ene gangen han kalte meg en drittsekk. Det var eneste gang gjennom 5 år. Så det jeg anbefaler er å si at du blir lei deg når han er spydig, og at du heller vil dere skal prate vennlig med hverandre når det er noe som må forandres på. Hvis han fremdeles oppfører seg dritt og ikke klarer å følge det opp, så har du dessverre funnet deg en dust.

Anonymkode: f6c3e...9ac

[exictence]

Man kan bli såret av en kommentar som ikke er ment sårende å si. Derfor er det viktig hvis man føler at det var sårende, å spørre om hva som var ment med det, at du følte at det var sårende, men håper ikke du mente at det kom ut sånn? Men hvis man er en veldig lett sensitiv person som stadig lar seg såre, så må man bare prøve å tenke at det var nok ikke ment sårende. Eller så må du for all del spørre.

Er du sikker på at det var en slem kommentar som var ment å såre, at det ikke kan tolkes som noe annet, da synes jeg du må si fra om  at det virket sårende på deg, og at du forventer at han ikke snakke/formulerer seg på den måten, men kan si det på en hyggeligere måte.

Kan du si et konkret eksempel på hva om blir sagt som du blir såret av?

Jeg kan bli såret over hva min mann sier. Da sier jeg fra på den måten jeg har beskrevet det over. Over tid har jeg skjønt at vi snakker på en måte "forskjellig språk" non ganger. Dvs vi er oppvokst forskjellig, har vært vant med å snakke til hverandre på litt forskjellig måte, bruke andre ord. Det er viktig at partene tar hensyn til. Det er viktig å si fra når man blir såret, og viktig at partneren da legger til rette sitt språk og tar hensyn. Ikke at man skal gå på nåler for å ta hensyn til hverandre. Det gjelder begge veier. Prøve å si ting på en sånn måte at den andre oppfatter det kjærlig ment. 

Endret 14. juli 2019 av exictence

[Ritter]

Alle kan komme til å si noe man angrer på, og som sårer en annen. Men, det jeg synes er viktig, er at da sier man unnskyld. Jeg ville revurdert forholdet dersom jeg var sammen med en som stadig kom med "stikk" og sårende kommentarer, dere kjenner hverandre sikkert såpass godt at dere vet hva som kan skape dårlig stemning, og hva som er ømtålige temaer. Hvis man har behov for å trykke ned den man er sammen med, da er det noe som er galt.

[Butternut]

Jeg hadde sagt "hold kjeft, du er ikke bedre selv". Sorry men jeg er for gammel til og la meg snakke sånn til av noen.

[Gjest Familytree]

Let him go, if he treats you like shit just let him go and he will realize that he needs you more than he needs that shitty attitude.

[Darkrobin27]

Her er det 2 faktorer:

Om damen spør typen "Kan du svare ærligt på dette", og du får et svar du ikke vil høre, så er det jo din egen feil at du blir såret.

Den andre delen er: Noen ganger kan det være greit og høre en sårende kommentar, om du vet det er sant, da vet du at du har noe å bygge opp på.. Sier han noen bare randomt, så ja, da er det ikke greit.

[AnonymBruker]

13 timer siden, exictence skrev:

Man kan bli såret av en kommentar som ikke er ment sårende å si. Derfor er det viktig hvis man føler at det var sårende, å spørre om hva som var ment med det, at du følte at det var sårende, men håper ikke du mente at det kom ut sånn? Men hvis man er en veldig lett sensitiv person som stadig lar seg såre, så må man bare prøve å tenke at det var nok ment sårende. Eller så må du for all del spørre.

Er du sikker på at det var en slem kommentar som var ment å såre, at det ikke kan tolkes som noe annet, da synes jeg du må si fra om  at det virket sårende på deg, og at du forventer at han ikke snakke/formulerer seg på den måten, men kan si det på en hyggeligere måte.

Kan du si et konkret eksempel på hva om blir sagt som du blir såret av?

Jeg kan bli såret over hva min mann sier. Da sier jeg fra på den måten jeg har beskrevet det over. Over tid har jeg skjønt at vi snakker på en måte "forskjellig språk" non ganger. Dvs vi er oppvokst forskjellig, har vært vant med å snakke til hverandre på litt forskjellig måte, bruke andre ord. Det er viktig at partene tar hensyn til. Det er viktig å si fra når man blir såret, og viktig at partneren da legger til rette sitt språk og tar hensyn. Ikke at man skal gå på nåler for å ta hensyn til hverandre. Det gjelder begge veier. Prøve å si ting på en sånn måte at den andre oppfatter det kjærlig ment. 

Det er ikke en direkte stygg kommentar, men verre. Vanskelig å forklare, men skal prøve.

Feks:

Hvis jeg har blitt behandlet dårlig av andre, og forteller dette til han så begynner han alltid å forklare meg at de har sikkert det travelt,de er sikkert bare sånn eller sånn... Og da er det akkurat det samme som å si at jeg overreagerer.

Men det gjør jeg ikke. Hvis jeg sier at jeg har blitt dårlig behandlet så er det faktisk det jeg har. Om personen har det travelt så spiller det ingen rolle, jeg skal ikke godta å bli behandlet som en dritt. Jeg vet når en person virkelig har prøvd å såre meg, og når en person bare var stresset. Han skal ikke fortelle meg noe annet når jeg forteller at jeg har blitt dårlig behandlet. 

Skulle ønske han heller kunne gi meg sympati at han forstår at denne opplevelsen var kjip for meg og gi meg en klem.  Det er alt jeg trenger.

Når jeg tar opp med han at han såret meg, så kommer han alltid med en forklaring at han ikke har såret meg og at jeg ikke har noen grunn til å være lei meg. 

Hvis jeg skal forklare han om hvordan jeg føler og hva vi børr gjøre så kan det bli litt lange sentninger. Da klarer han ikke høre etter og får ikke med seg noe. Jeg må si ting til han på en enkel måte, men da er det ikke alltid han forstår meg. Og han glemmer ofte det jeg har sagt.

Når jeg forteller at jeg sliter med søvnen min, fordi jeg har problemer med å falle i søvn pga mye grubling. Så kan han fortelle at det er jeg som må legge meg tidlig og at det bare er jeg som må ordne opp i døgnrytmen. Når jeg sier at det er fordi jeg grubler så må han tro på meg og ikke fortelle at det er min feil. Jeg er ikke dum, vet såpass at det ikke handler om at jeg må skjerpe meg. Det sårer.  Vil at han skal bry seg og tro på det jeg sier. Jeg lyger jo ikke, og jeg har allerede forstått hvorfor jeg sliter med søvn. Jeg spør ikke han om hvorfor jeg ikke får sove, men forteller at jeg har ett søvnproblem og at jeg vet hvorfor, vil at han heller skal spørre meg og høre hva jeg tenker å gjøre eller om det er noe han kan gjøre.

Når jeg forteller han om noe jeg har lært så skal han alltid snakke som om han vet det. Han vet alt og har en mening om alt, men så har han ikke peiling mange ganger. Når jeg spør om han vet at det er sånn' så sier Han da at han tror det er sånn, istedenfor å spørre meg som har lært meg det.  Hvorfor gjette når han kan spørre meg?

Skulle ønske han trodde på meg og at han viser meg sympati når jeg er såret, istedenfor å komme med en forklaring på at jeg ikke har noen grunn til å bli såret. Er man såret så er man det. Da trenger man sympati og kjærlighet.

Alt kan være bra en dag og vi spiser frokost sammen, jeg prater om noe og han kommer plutselig med en sårende komentar om at jeg har feil eller at jeg må tenke anderledes. Også handler dette om meg og mine erfaringer han aldri har vært i nærheten med å oppleve.

Feks: har snakket om at jeg mistet en veldig nær person og begynte å drikke mye, så har han sagt at han ikke hadde begynt å drikke, men at han heller hadde gjort ditt eller datt som er fornuftig (for alkohol løser jo ingenting)

Dette sitter han å forteller meg når han aldri har opplevd en slik ting. Jeg hadde det helt synnsykt tøfft etter å ha mistet en nær i familie. Ingen kan planlegge hvordan man vil takle en slik ting. Alle mennesker sørger ulikt og ingen kan vite påforhånd hvordan man vil håndtere det.

Når han fortale dette ble jeg såklart knust inni meg. Sier jo inndirekte at jeg sørget på feil måte, og at han hadde gjort klokere valg i en spnn situasjon. Noe han aldri har opplevd... 

Unskyld lang melding, håper jeg bare kan få litt tanker fra andre om dette, har begynt å plage meg masse nå og jeg blir sliten etter så mange år med så små bagateller egentlig.. Men mange små ting hele tiden blir til slutt en stor ting. Slik det er blitt nå.

Hilsen TS

 

 

 

 

 

Anonymkode: 66d1f...652

[Gjest Mysticgirl]

Han sier aldri noe stygt til meg, men det har andre kjærester gjort da jeg var veldig ung. Da kunne vi begge skrike stygge ting til hverandre i sinne. Hvor gamle er dere?

[AnonymBruker]

3 timer siden, Mysticgirl skrev:

Han sier aldri noe stygt til meg, men det har andre kjærester gjort da jeg var veldig ung. Da kunne vi begge skrike stygge ting til hverandre i sinne. Hvor gamle er dere?

Les svaret mitt over. Vi er i 30 årene 

TS

Anonymkode: 66d1f...652

[Virrevirrevapp]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke en direkte stygg kommentar, men verre. Vanskelig å forklare, men skal prøve.

Feks:

Hvis jeg har blitt behandlet dårlig av andre, og forteller dette til han så begynner han alltid å forklare meg at de har sikkert det travelt,de er sikkert bare sånn eller sånn... Og da er det akkurat det samme som å si at jeg overreagerer.

Men det gjør jeg ikke. Hvis jeg sier at jeg har blitt dårlig behandlet så er det faktisk det jeg har. Om personen har det travelt så spiller det ingen rolle, jeg skal ikke godta å bli behandlet som en dritt. Jeg vet når en person virkelig har prøvd å såre meg, og når en person bare var stresset. Han skal ikke fortelle meg noe annet når jeg forteller at jeg har blitt dårlig behandlet. 

Skulle ønske han heller kunne gi meg sympati at han forstår at denne opplevelsen var kjip for meg og gi meg en klem.  Det er alt jeg trenger.

Når jeg tar opp med han at han såret meg, så kommer han alltid med en forklaring at han ikke har såret meg og at jeg ikke har noen grunn til å være lei meg. 

Hvis jeg skal forklare han om hvordan jeg føler og hva vi børr gjøre så kan det bli litt lange sentninger. Da klarer han ikke høre etter og får ikke med seg noe. Jeg må si ting til han på en enkel måte, men da er det ikke alltid han forstår meg. Og han glemmer ofte det jeg har sagt.

Når jeg forteller at jeg sliter med søvnen min, fordi jeg har problemer med å falle i søvn pga mye grubling. Så kan han fortelle at det er jeg som må legge meg tidlig og at det bare er jeg som må ordne opp i døgnrytmen. Når jeg sier at det er fordi jeg grubler så må han tro på meg og ikke fortelle at det er min feil. Jeg er ikke dum, vet såpass at det ikke handler om at jeg må skjerpe meg. Det sårer.  Vil at han skal bry seg og tro på det jeg sier. Jeg lyger jo ikke, og jeg har allerede forstått hvorfor jeg sliter med søvn. Jeg spør ikke han om hvorfor jeg ikke får sove, men forteller at jeg har ett søvnproblem og at jeg vet hvorfor, vil at han heller skal spørre meg og høre hva jeg tenker å gjøre eller om det er noe han kan gjøre.

Når jeg forteller han om noe jeg har lært så skal han alltid snakke som om han vet det. Han vet alt og har en mening om alt, men så har han ikke peiling mange ganger. Når jeg spør om han vet at det er sånn' så sier Han da at han tror det er sånn, istedenfor å spørre meg som har lært meg det.  Hvorfor gjette når han kan spørre meg?

Skulle ønske han trodde på meg og at han viser meg sympati når jeg er såret, istedenfor å komme med en forklaring på at jeg ikke har noen grunn til å bli såret. Er man såret så er man det. Da trenger man sympati og kjærlighet.

Alt kan være bra en dag og vi spiser frokost sammen, jeg prater om noe og han kommer plutselig med en sårende komentar om at jeg har feil eller at jeg må tenke anderledes. Også handler dette om meg og mine erfaringer han aldri har vært i nærheten med å oppleve.

Feks: har snakket om at jeg mistet en veldig nær person og begynte å drikke mye, så har han sagt at han ikke hadde begynt å drikke, men at han heller hadde gjort ditt eller datt som er fornuftig (for alkohol løser jo ingenting)

Dette sitter han å forteller meg når han aldri har opplevd en slik ting. Jeg hadde det helt synnsykt tøfft etter å ha mistet en nær i familie. Ingen kan planlegge hvordan man vil takle en slik ting. Alle mennesker sørger ulikt og ingen kan vite påforhånd hvordan man vil håndtere det.

Når han fortale dette ble jeg såklart knust inni meg. Sier jo inndirekte at jeg sørget på feil måte, og at han hadde gjort klokere valg i en spnn situasjon. Noe han aldri har opplevd... 

Unskyld lang melding, håper jeg bare kan få litt tanker fra andre om dette, har begynt å plage meg masse nå og jeg blir sliten etter så mange år med så små bagateller egentlig.. Men mange små ting hele tiden blir til slutt en stor ting. Slik det er blitt nå.

Hilsen TS

 

 

 

 

 

Anonymkode: 66d1f...652

Høres ikke ut som at han er stygg med deg, men at han er klossete og prøver å løse situasjonen praktisk framfor å lytte til deg. Menn gjør ofte denne feilen. Jeg måtte fortelle eksen min i klartekst, "når jeg er opprørt må du ikke fikse det, men jeg trenger en klem".

[exictence]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke en direkte stygg kommentar, men verre. Vanskelig å forklare, men skal prøve.

Feks:

Hvis jeg har blitt behandlet dårlig av andre, og forteller dette til han så begynner han alltid å forklare meg at de har sikkert det travelt,de er sikkert bare sånn eller sånn... Og da er det akkurat det samme som å si at jeg overreagerer.

Nei, nei, dette ville ikke jeg tenkt at det var ment av ham at du overreagerer. Dette er ment som at han vil trøste deg. Han ønsker at du ikke skal føle deg dårlig. Det er hans måte å si at du ikke behøver å ta på vei, ikke vær lei deg.

Han burde nok heller si at han forstår deg, men at dere skal prøve å se forbi den slags, heve dere over det. De som behandler andre dårlig setter seg selv i et utrolig dårlig lys, og de har noen problemer med seg selv.

Man har forskjellige måter å uttrykke seg på. Prøv å tolke ham i at han mener det nok i beste mening.

Sitat

Men det gjør jeg ikke. Hvis jeg sier at jeg har blitt dårlig behandlet så er det faktisk det jeg har. Om personen har det travelt så spiller det ingen rolle, jeg skal ikke godta å bli behandlet som en dritt. Jeg vet når en person virkelig har prøvd å såre meg, og når en person bare var stresset. Han skal ikke fortelle meg noe annet når jeg forteller at jeg har blitt dårlig behandlet. 

Ja, det kan være at han også skjønner at du er blitt behandlet dårlig. Ikke at du skal godta det, men likevel "gi slipp" på en måte. At det er ikke verdt å henge seg opp i. Jeg tenker at det er bortkastet tid å gå rundt å være lei/såret, og i hvert fall av andre mennesker som har vært stygge.

Jeg tenker at det kan være din kjæreste sin måte å liksom skal bagatellisere det, mens han egentlig vil bare trøste. Mens du tenker sikkert kanskje at ved å bagatellisere det, ikke tar det på alvor nok. Kommunikasjon er vanskelig.

Snakk med ham, og spør ham om dette.

Sitat

Skulle ønske han heller kunne gi meg sympati at han forstår at denne opplevelsen var kjip for meg og gi meg en klem.  Det er alt jeg trenger.

Ja, det forstår jeg godt. Si det til ham på en rolig måte, ved ikke å beskylde ham (for da kommer man ofte i forsvarsposisjon, og føler man blir beskyldt for noe). 

F.eks.: "Jeg skulle ønske du kunne gi meg en klem, og bare si at du forstår meg. Det er alt jeg trenger. Jeg vil så gjerne dele med deg når jeg er lei meg. Jeg setter pris på at du mener å trøste meg. Samtidig føler jeg at du på en måte "blåser bort"/bagatelliserer det jeg har blitt såret av, og da føler jeg at du ikke tar meg på alvor.

Sitat

Hvis jeg skal forklare han om hvordan jeg føler og hva vi børr gjøre så kan det bli litt lange sentninger. Da klarer han ikke høre etter og får ikke med seg noe. Jeg må si ting til han på en enkel måte, men da er det ikke alltid han forstår meg. Og han glemmer ofte det jeg har sagt.

Tror det kan være en god idè å ikke forklare i lange setninger. Kanskje det faktisk holder med at du sier hva som er skjedd, og at du føler deg lei. 

 

Sitat

Når jeg forteller at jeg sliter med søvnen min, fordi jeg har problemer med å falle i søvn pga mye grubling. Så kan han fortelle at det er jeg som må legge meg tidlig og at det bare er jeg som må ordne opp i døgnrytmen. Når jeg sier at det er fordi jeg grubler så må han tro på meg og ikke fortelle at det er min feil. Jeg er ikke dum, vet såpass at det ikke handler om at jeg må skjerpe meg. Det sårer.  Vil at han skal bry seg og tro på det jeg sier. Jeg lyger jo ikke, og jeg har allerede forstått hvorfor jeg sliter med søvn. Jeg spør ikke han om hvorfor jeg ikke får sove, men forteller at jeg har ett søvnproblem og at jeg vet hvorfor, vil at han heller skal spørre meg og høre hva jeg tenker å gjøre eller om det er noe han kan gjøre.

Jeg tror at han sikkert innerst inne bare vil være til hjelp. Han skulle ønske for din skyld at du kunne få sove godt, og ikke ha søvnproblemer. Hva om du sier til ham at du er glad for at han bryr seg om og vil at du skal ha god sovemønster. Men noen ganger føler jeg meg såret når du sier at det er bare for meg å skjerpe meg, for det er det ikke. Så føler jeg meg på en måte at du ser på meg som dum, og det er en vond følelse. Jeg vil bare at du skal vise at du forstår meg, at du tror på meg, evt spørre meg om hva jeg tenker eller om det er noe du kan/vi kan gjøre.

"Jeg vil bare ha forståelse og at at du viser det. Det må jeg også bli flinkere til. Å vise deg forståelse" 

Sitat

Når jeg forteller han om noe jeg har lært så skal han alltid snakke som om han vet det. Han vet alt og har en mening om alt, men så har han ikke peiling mange ganger. Når jeg spør om han vet at det er sånn' så sier Han da at han tror det er sånn, istedenfor å spørre meg som har lært meg det.  Hvorfor gjette når han kan spørre meg?

Jeg tenker at dette bunner litt i usikkerhet fra dere begge. Du vil gjerne at han skal se litt opp til deg som har lært og som kan. Han vil også være den som kan/som vet. 

Si til han at nå har du lært om ......... Det gleder meg hvis du kan spørre meg om det er noe du lurer på. 

Hvis han viser at han vet, kan du ikke bare gi ham bekreftelse på dette da? Så flott at du vet så mye. Det stemmer det du sier der. Jeg er glad jeg har lært om, det er interessant. 

Hvorfor spør du ham om noe som du vet? Da kan det godt være at han tolker det som om han skal gjette. Det tror jeg at jeg hadde gjort. 

Hvorfor spør du:  "Vet du om det er sånn?", enda du vet det selv? Da kan det høres ut som du er en besserwisser, og at du egentlig skal teste ham, og uttrykke at du vet noe han kanskje ikke vet. Forventer du at han skal da spørre deg: "Kan du si det"?

Fortell heller stolt og glad at du har lært, og vis at du også er stolt av å fortelle ham, og at du er stolt av ham også.

Sitat

Skulle ønske han trodde på meg og at han viser meg sympati når jeg er såret, istedenfor å komme med en forklaring på at jeg ikke har noen grunn til å bli såret. Er man såret så er man det. Da trenger man sympati og kjærlighet.

Fortell dette  

Sitat

Alt kan være bra en dag og vi spiser frokost sammen, jeg prater om noe og han kommer plutselig med en sårende komentar om at jeg har feil eller at jeg må tenke anderledes. Også handler dette om meg og mine erfaringer han aldri har vært i nærheten med å oppleve.

Da kan du svare: "Nå vil jeg gjerne forstå deg. Jeg føler du sier at jeg tar feil og må tenke annerledes. Kanskje du har noe rett i det. Samtidig tenker jeg oppfatter det .....sånn og sånn. Og det handler jo om mine erfaringer med det, så da vil jeg håndtere det sånn og sånn, fordi det fungerer for meg (?), men jeg kan prøve å tenke mer på....., eller kanskje........Dette er sikkert vanskelig og kanskje helt umulig for deg å sette deg inn i, siden du ikke har opplevd det selv, men jeg håper og tror at du forstår meg": "Takk for at jeg har deg"

Sitat

Feks: har snakket om at jeg mistet en veldig nær person og begynte å drikke mye, så har han sagt at han ikke hadde begynt å drikke, men at han heller hadde gjort ditt eller datt som er fornuftig (for alkohol løser jo ingenting)

Da kan du si: "Ja, du høres fornuftig ut, men det har nok ikke vært så lett". "Det er tungt å føle at jeg har mistet en veldig nær venn. Jeg har lett for å komme i forsvarsposisjon når du sier at vedkommende burde/kunne ha taklet det annerledes. Jeg vil på en måte forsvare henne/ham. "

"På en måte får jeg inntrykk av at jeg sørger på feil måte, at jeg burde se ting annerledes. Men alt jeg trenger er forståelse på at jeg er lei meg og at du viser meg at det er i orden å sørge på den måten jeg gjør" "ikke si til meg at det er feil"

 

Sitat

Unskyld lang melding, håper jeg bare kan få litt tanker fra andre om dette, har begynt å plage meg masse nå og jeg blir sliten etter så mange år med så små bagateller egentlig.. Men mange små ting hele tiden blir til slutt en stor ting. Slik det er blitt nå.

Hilsen TS

Anonymkode: 66d1f...652

Husk "Store" mennesker er de som gjør andre mennesker "store".

Endret 14. juli 2019 av exictence

[AnonymBruker]

Spoiler

Da kan du si: "Ja, du høres fornuftig ut, men det har nok ikke vært så lett". "Det er tungt å føle at jeg har mistet en veldig nær venn. Jeg har lett for å komme i forsvarsposisjon når du sier at vedkommende burde/kunne ha taklet det annerledes. Jeg vil på en måte forsvare henne/ham. "

"På en måte får jeg inntrykk av at jeg sørger på feil måte, at jeg burde se ting annerledes. Men alt jeg trenger er forståelse på at jeg er lei meg og at du viser meg at det er i orden å sørge på den måten jeg gjør" "ikke si til meg at det er feil"

Dette kan bli for mye for han å høre, det er det ene problemet med han. Han faller ut når jeg forklarer lenge om følelser og tanker. Jeg kan snakke lenge om sånt, men han tåler ikke for lange forklaringer. Men snakker vi om noe som ikke handler om følelser eller tanker kan han fokusere og snakke lenge med meg om ett tema han syns er gøy. Veldig rart, men jeg føler ofte at jeg ikke er viktig for han. Jeg ønsker å prate lenge om følelser og tanker. Han detter fort ut og jeg må gjenta ting jeg sier fordi han fallt ut. Det er slitsomt å si ting flere ganger, og han kan sovne midt i noe jeg forteller. Derfor må jeg være kort og enkel i samtale om følelser .

Spoiler

Hvorfor spør du:  "Vet du om det er sånn?", enda du vet det selv? Da kan det høres ut som du er en besserwisser, og at du egentlig skal teste ham, og uttrykke at du vet noe han kanskje ikke vet. Forventer du at han skal da spørre deg: "Kan du si det"?

 Beklager. Jeg forklarte det litt uklart.

Jeg begynner først å fortelle om det jeg har lært og han sier: Ja, det er sikkert rett og det er jo sånn bla bla" (Egentlig så avbryter han meg da...)

Det er Da jeg spør om han vet det han sier.... Ofte svarer han at han ikke vet men tror at det er sånn... Men kan spørre meg liksom.... Jeg vil fortelle.....

Men dette er ikke ett problem som jeg bryr meg så mye om, men kan være irriterende bare.

Det som jeg syns er dumt er at han ikke klarer å lytte til meg så lenge når jeg snakker om følelser og hvordan vi kan kommunisere bedre.  Virker som han syns det er veldig kjedelig og sovner ofte.  Men det er viktig å snakke om forholdet og finne løsninger sammen syns jeg. Men kanskje jeg må si tingene llitt kort. Jeg elsker å filosofere og tenke om følelser osv ... Men jeg kan bli lei av å være den som skal finne løsningene i forholdet. Men jeg er den som kan om slike ting bedre enn han. Han har aldri noe løsning selv når jeg spør, han vil bare glemme saken og tror det ordner seg av seg selv.

Men likevel kommer vi i samme problem igjen. Da børr man prate og bli enig om en annen løsning. Ingenting bare ordner seg av seg selv, men virker som han tror det da. 

....Jeg vet at det er lurt å tenke slik som du sier om ting, men det er lettere sagt enn gjort å bare smile og nikke hele tiden. Noen ganger får man lyst å bare si: Stikk langt vekk fra meg!...

Hvis jeg skal være realistisk så tror ikke jeg at jeg klarer å gå rundt dikke dulle i alle situasjoner. Noen dager har jeg en dårlig dag. Jeg er menneske og ikke en robot. 

Hvis jeg aldri får ut nine følelser vil jeg samle de inni meg og vli deprimert. Jeg har behov for å få de ut. Hjelper å gråte. Det er ofte det som skjer bår det samler seg for mye inni meg.

ts 

 

Anonymkode: 66d1f...652

[Krepsekvinnen]

Jeg tenker at dere ikke er kompatible emosjonelt... Du fremstår følsom og grublende, han er en som vil fikse problemet og gå videre. Har du lest «mars og Venus» av John Grey? Et godt sted å begynne. Parterapi, har dere vurdert det? Forholdet kan bli mye bedre med gode samtaleteknikker, men det kan også være at dere er så forskjellige som personer at dere ikke burde være sammen. Uansett har dere lært noe i prosessen. 

[AnonymBruker]

18 timer siden, Virrevirrevapp skrev:

Høres ikke ut som at han er stygg med deg, men at han er klossete og prøver å løse situasjonen praktisk framfor å lytte til deg. Menn gjør ofte denne feilen. Jeg måtte fortelle eksen min i klartekst, "når jeg er opprørt må du ikke fikse det, men jeg trenger en klem".

Hjalp det å si ifra? Gir han klemmer nå?

Han er en praktisk person ja.

Anonymkode: 66d1f...652

[Wagner]

På 13.7.2019 den 1.17, AnonymBruker skrev:

Hvis samvoer sier en komentar om eller til meg som virkelig sårer, så gjør det ekstremt vondt. Det knyter seg i brystet og jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere. Jeg klarer ikke å bare glemme det og forsette med det jeg gjør. Jeg orker heller ikke dårlig stemning og diskusjon. Men keg er ekstremr såret og humøret mitt detter helt på bunn og alt er likaom ødelagt. Jeg skulle ønske jeg hadde en måte å takle den vonde følelsen på, slik at jeg kan være glad videre. Men hvordan?

Hvordan reagerer du når du får en komentar fra kjæresten din rett i trynet som virkelig treffer deg, og du ikke orker å diskutere eller ha dårlig stemning?

 

 

Anonymkode: 66d1f...652

Situasjonen du er i er ikke grei. du sier at din kjæreste gir deg en dårlig følelse. Dette er noe du bør ta opp, for det er nemlig ikke slik at du skal finne deg i å bli forulempet å såret av din egen kjæreste. 

Om det er vanskelig for deg å ta opp dette verbalt så kan du skrive et brev til han. Det viktigste er at du sier ifra. Om han velger å ikke respektere deg så må du gå ifra han. 

Du kan ikke leve i et forhold hvor kjæresten din krenker deg om og om igjen.

Endret 15. juli 2019 av Wagner

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Krepsekvinnen skrev:

Jeg tenker at dere ikke er kompatible emosjonelt... Du fremstår følsom og grublende, han er en som vil fikse problemet og gå videre. Har du lest «mars og Venus» av John Grey? Et godt sted å begynne. Parterapi, har dere vurdert det? Forholdet kan bli mye bedre med gode samtaleteknikker, men det kan også være at dere er så forskjellige som personer at dere ikke burde være sammen. Uansett har dere lært noe i prosessen. 

Han sier at det er det han elsker ved meg. At jeg har ekstra mye kjærlighet å gi og viser mye følelser og er EKTE sier han...

Men noen ganger havner vi en situasjon der det er umulig å forstå hverandre... Mars og venus ja...

Han blir lei og jeg blir lei. Men alt blir bra igjen før neste situasjon vi ikke skjønner hverandre. Skal se på den boken.

Ts

Anonymkode: 66d1f...652

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han sier at det er det han elsker ved meg. At jeg har ekstra mye kjærlighet å gi og viser mye følelser og er EKTE sier han...

Men noen ganger havner vi en situasjon der det er umulig å forstå hverandre... Mars og venus ja...

Han blir lei og jeg blir lei. Men alt blir bra igjen før neste situasjon vi ikke skjønner hverandre. Skal se på den boken.

Ts

Anonymkode: 66d1f...652

Nå skal jeg være litt direkte... men du virker veldig grublende og usikker.. du virker til å være som jeg var, da jeg var deprimert. Dårlig søvn, grublet og analyserte alt, å usikker. Har du noe underliggende som gjør at du reagerer som du gjør? Har du snakket med en psykolog eller lignende om det, i så fall? (Hvis du sliter med noe, mener jeg)..

Når det er sagt, burde kjæresten din klare å sette seg inn i situasjonen, å gi deg støtte. Men det er vanvittig slitsomt når alt blir misforstått, tatt fiendtlig, og ting som ikke var ment til å såre, sårer. Slitsomt når alt blir analysert opp og ned i mente, og alt blir analysert til det negative. Jeg ser den nå, nå som jeg har kommet meg ut av det. 

Bare en tanke som slo meg. For helt ærlig, ut i fra det du skriver, syns jeg ikke det virker som om kjæresten din prøver å såre deg, for meg virker det som om han prøver å skifte fokus, å "fikse problemet" der og da, så dere kan gå videre med det. 

Anonymkode: a43f8...e68

[AnonymBruker]

Jeg blir litt lei meg når jeg leser kommentaren over, om at det er en typisk "feil" mannfolk gjør. Det er en like typisk "feil" hos kvinner, at de ikke forstår at det er slik mannen kommuniserer. Han vil fikse og reparere, og vil at folk skal ha det bra. Sutring krever problemløsning i hans hode. Det er hans kjærlighetsspråk. Noen menn kan lære seg sammenhengen, og gi trøst og støtte, men innerst inne vil vi jobbe for å fikse rotårsaken. 

Ts; du kan lese om Mars og Venus, men det må typen din også.  Hvis han ikke evner å lese, og reflektere over en slik bok, så er han ikke noe for deg. Du trenger en empatisk kommuniserende mann, eller bare en god venninne.  

Anonymkode: 85326...3ea