Eneste som tenker slik?

[AnonymBruker]

Vel, vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Motsett anoreksi, selv om det også blir feil.

Har noen kilo for mye, ser jo at jeg er feit, er ikke det. Men samtidig, noen andre som meg her, hvor vekta og bmi sier at man er overvektig, men at man ikke selv føler seg så overvektig når man ser seg i speilet.

Føler meg liksom mindre enn det vekta tilsier.

Anonymkode: da4d3...905

[AnonymBruker]

Ha ha ja i speilet hjemme. Så går jeg ut føler meg fin, ser meg i et speil på offentlig toalett eller lignende og blir bare sånn 😲... får lyst å gå hjem. 

Anonymkode: 96c46...450

[AnonymBruker]

Ja. Jeg har vært der. Jeg følte meg aldri stor, og fikk kommentarer fra folk om at de aaaldri ville trodd at jeg var så overvektig. Var faktisk fornøyd med det jeg så i speilet. Det var en lege som med sin kliniske distanse fikk meg til å innse at det gjerne ikke var så heldig å ha en BMI på 35 når man blir 40 år med sviktende knær....Så jeg klarte omsider å gå ned i vekt for helsen sin del.

Men nå var sykelig overvektig og middelaldrende. Om du "bare har noen kilo for mye", og er ung med en BMI litt over normalvekt, så er det bare fint at du liker kroppen din som den er.

Anonymkode: c66a4...ece

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn. Jeg ser ikke selv i hverdagen hvor stor jeg er, men om jeg ser bilder av meg selv ser jeg hvor ekstremt stort jeg er.

Jeg tror det kanskje handler om at jeg gikk opp kraftig på grunn av en lengre sykdomsperiode, at hjernen har ikke klart å innad hvor stor jeg faktisk er blitt.

Anonymkode: 82083...491

[AnonymBruker]

Har det sånn jeg også.. ser meg i speilet og føler meg fin,  helt til jeg ser bilde av meg selv og plutselig ser hvor stor jeg er 😢

Anonymkode: a16fc...bb8

[AnonymBruker]

Ts her

Nå føler jeg meg ikke så rar, når jeg ser at det er flere som tenker likt som meg

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du "bare har noen kilo for mye", og er ung med en BMI litt over normalvekt, så er det bare fint at du liker kroppen din som den er.

Anonymkode: c66a4...ece

Er vel bmi på rundt 28, og i starten av 20 årene. Men tenker og har overbevist meg selv at det er greit så lenge jeg ikke bikker 30, selv om jeg føler det ikke ser ut som jeg er over 25 på BMIen  

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det sånn. Jeg ser ikke selv i hverdagen hvor stor jeg er, men om jeg ser bilder av meg selv ser jeg hvor ekstremt stort jeg er.

Anonymkode: 82083...491

 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det sånn jeg også.. ser meg i speilet og føler meg fin,  helt til jeg ser bilde av meg selv og plutselig ser hvor stor jeg er 😢

Anonymkode: a16fc...bb8

DETTE. Føler meg så sykt igjen. Jeg føler meg ikke stor når jeg ser meg i speilet, men når jeg ser bilder av meg selv så ser jeg jo at jeg har lagt på meg en del 

Men nå bryr det meg ikke sånn veldig å være stor, kan ha noe med at jeg er mann. Vet ikke helt. 

Men når det er så mye snakk om folk som føler seg for feit eller tjukk, når man ikke er det. Så var jeg jo nysgjerrig om det var andre som meg som hadde det motsatt, at man innbiller seg litt at man er tynnere enn det man faktisk er

Anonymkode: da4d3...905

[AnonymBruker]

Det du sier er overhodet ikke uvanlig. Faktisk så tror jeg det er normen blant overvektige, og grunnen til at vi som befolkning har blitt så store. Gjennomsnittlig BMI i Norge er 27. Så når gjennomsnittsnordmannen er overvektig så er den litt overvektige kroppen blitt normalen. Dermed kategoriserer vi ikke lett overvekt som "feit".

 

Anonymkode: 0793a...75b

[Mehr]

Ligger nok litt i at man fornekter det man ser, samtidig som overvekt har blitt ganske normalisert i dagens samfunn. Man blir dermed sett på som normal når man er overvektig. Ser jo også at folk reagerer på de som er slanke, og mener at de er for tynne, når sannheten er at de har en sunn kropp. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Mehr skrev:

Ligger nok litt i at man fornekter det man ser, samtidig som overvekt har blitt ganske normalisert i dagens samfunn. Man blir dermed sett på som normal når man er overvektig. Ser jo også at folk reagerer på de som er slanke, og mener at de er for tynne, når sannheten er at de har en sunn kropp. 

Godt mulig. Vil ikke si jeg fornekter, for jeg vet jeg er overvektig, men heg føler meg bare ikke så feit når jeg ser meg selv i speilet. Mulig jeg bare ikke bryr meg.

Men er jo flere som kommenterer at jeg ikke er feit, og det har nok noe med at det er blitt mer normalisert å ha noen kilo ekstra.

Anonymkode: da4d3...905

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig, det er derfor mange ikke innså hvor mye de la på seg før de "plustelig" er 30kg for mye og går på vekten, først da innser de hva som skjedde. Vekt som kommer gradvis er ofte ikkenoe man merker noe særlig til

Anonymkode: f69dc...437

[AnonymBruker]

Jeg har tydeligvis veldig vanskelig med å se kroppen min «riktig»:

Da jeg var høygravid følte jeg meg ikke stor i det hele tatt og skjønte ikke hvor de 13kiloene hadde lagt seg. Ser jeg på bilder av meg selv fra den tiden, ser jeg en lubben dame med stooor mage.

Jeg gikk opp ti kilo grunnet sykdom, og ble lettere overvektig. Merket det aldri, og følte meg ikke stor, før jeg fikk se et bilde av meg selv hvor jeg ikke kunne kjenne igjen at den store damen var meg! Ser jo at jeg gradvis endret klesstil til løsere plagg feks.

Så fikk jeg anoreksi og raste ned til bmi 14. Alle rundt meg sa jeg var farlig tynn og ble innlagt. Jeg kunne bare se en helt normal dame i speilet, med litt for mye fett på kroppen. Det er helt sykt å tenke på!

Nå har jeg bmi på 18,5. Legen sier jeg må gå opp mer, men jeg føler meg fortsatt lubben. Har vel skjønt at jeg ikke kan stole på meg selv når det kommer til kropp. Vi bør nok holde oss til det bmi sier uansett tenker jeg:)

Anonymkode: ce9fa...88f

[AnonymBruker]

Ikke hør på folk som sier "vær fornøyd med deg selv slik du er". Dette er en meget idiotisk måte å være "snill" på. Med mindre man har sykdommer og/eller går på medisiner som vanskeliggjør fysisk aktivitet og vektnedgang ved hjelp av et sunt kosthold, så er det ingen grunn til å være overvektig. Det er derimot mange grunner til å sørge for å holde vekten og fettprosenten i et normalt sjikte. Jeg driver selv og slanker meg, har nå BMI på 26.75, målet er å komme ned på 22. Blir irritert over folk som sier at fedme er normalt og OK, når jeg selv merker at både fysisk og psykisk velvære øker for hver kilo jeg går ned. Jeg har også oppdaget at det er lettere å se bra ut i speilet på badet enn på bilder. Det har nok med at man da får se seg selv fra andre vinkler og gjerne uforberedt. Derfor oppfordrer jeg deg til å slanke deg ned til normalvekt, det er verdt det!

Anonymkode: bedef...b30

[AnonymBruker]

Dette er et vanlig problem. Det er vanskelig å se seg selv utenfra. Jeg var overvektig før, og kunne noen ganger prøve å sammenlikne meg med noen på gata, bare for å få en litt bedre forståelse for hvor jeg havnet på skalaen. Noen ganger spurte jeg f.eks. min mor om jeg var «samme størrelse som den personen der» - nettopp fordi jeg ikke klarte å skjønne hvor jeg havnet. Ikke for å dømme noen andre, men for å vite hvordan jeg selv lå an. 

Jeg hadde ingen plager grunnet overvekten min, så det gjorde i hvert fall manøvreringen vanskelig. «Hvordan kan jeg være så stor som det mennesket der når jeg ikke en gang har vondt i knærne?»

Anonymkode: 904ef...1c1

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke hør på folk som sier "vær fornøyd med deg selv slik du er". Dette er en meget idiotisk måte å være "snill" på. Med mindre man har sykdommer og/eller går på medisiner som vanskeliggjør fysisk aktivitet og vektnedgang ved hjelp av et sunt kosthold, så er det ingen grunn til å være overvektig. Det er derimot mange grunner til å sørge for å holde vekten og fettprosenten i et normalt sjikte. Jeg driver selv og slanker meg, har nå BMI på 26.75, målet er å komme ned på 22. Blir irritert over folk som sier at fedme er normalt og OK, når jeg selv merker at både fysisk og psykisk velvære øker for hver kilo jeg går ned. Jeg har også oppdaget at det er lettere å se bra ut i speilet på badet enn på bilder. Det har nok med at man da får se seg selv fra andre vinkler og gjerne uforberedt. Derfor oppfordrer jeg deg til å slanke deg ned til normalvekt, det er verdt det!

Anonymkode: bedef...b30

Du høres veldig nedlatende ut, typisk slike mennesker jeg ikke orker å ha livet mitt.

Jeg har gått opp i vekt pga. kronisk sykdom, og jeg må si jeg ikke kjenner meg igjen i at man får bedre psykisk og fysisk velvære av å være slank. Jeg var normalvektig før jeg fikk sykdom, men har etter jeg begynte på medisin bare følt meg bedre både fysisk og psykisk, selv om jeg har lagt på meg. Rart det, ikke alle som måler vælvære i bmi. 

Det er fint at det funker for deg, og at du føler mentalt at du blir bedre for hver kilo du tar av, for det sitter virkelig i huet. Men det betyr ikke at du trenger å frelse alle som ikke er like opphengt i bmi.

Og jeg synes faktisk det er direkte ufint at du oppfordrer til at man ikke skal være fornøyd med den man er. Med mindre man er slank eller tenker som deg.

Jeg er fornøyd med den jeg er, og gir blanke f i om du mener jeg burde ha bmi for å kumne føle meg fysisk og psykisk bra

Anonymkode: da4d3...905

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fornøyd med den jeg er, og gir blanke f i om du mener jeg burde ha bmi på 22 for å kumne føle meg fysisk og psykisk bra.

Edit

Anonymkode: da4d3...905

[_Pixiedust_]

Dette er jo litt interessant. Jeg har hatt det litt på begge måter. Vanligvis føler jeg meg større enn jeg er, men når jeg ser meg selv på bilder så ser jeg at jeg ser tynn nok ut (BMI 21), trent nok ut osv. Men for to år siden så gikk spiseforstyrrelsen min over i ekstrem overspising. Jeg var i tillegg alvorlig deprimert. La på meg 25-30 kg i løpet av 9 måneder sånn ca. Jeg så jo åpenbart at jeg hadde lagt på meg, men det et først når jeg ser på bilder i ettertid at jeg ser hvor rund jeg var blitt. Jeg så ikke meg selv som såpass tykk (89 kg på 174 cm). Så gikk jeg ned all vekten jeg hadde lagt på meg igjen og nå er jeg tilbake til å føle at jeg er lubben selv om jeg ikke har noe særlig ekstra på kroppen. Noe jeg først ser hvis jeg ser bilder av meg selv. 

Så for min del er jeg kroppsblind uansett ser det ut som. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du høres veldig nedlatende ut, typisk slike mennesker jeg ikke orker å ha livet mitt.

Jeg har gått opp i vekt pga. kronisk sykdom, og jeg må si jeg ikke kjenner meg igjen i at man får bedre psykisk og fysisk velvære av å være slank. Jeg var normalvektig før jeg fikk sykdom, men har etter jeg begynte på medisin bare følt meg bedre både fysisk og psykisk, selv om jeg har lagt på meg. Rart det, ikke alle som måler vælvære i bmi.  

Det er fint at det funker for deg, og at du føler mentalt at du blir bedre for hver kilo du tar av, for det sitter virkelig i huet. Men det betyr ikke at du trenger å frelse alle som ikke er like opphengt i bmi.

Og jeg synes faktisk det er direkte ufint at du oppfordrer til at man ikke skal være fornøyd med den man er. Med mindre man er slank eller tenker som deg.

Jeg er fornøyd med den jeg er, og gir blanke f i om du mener jeg burde ha bmi for å kumne føle meg fysisk og psykisk bra

Anonymkode: da4d3...905

Jeg skrev uttrykkelig "Med mindre man har sykdommer og/eller går på medisiner som vanskeliggjør fysisk aktivitet og vektnedgang ved hjelp av et sunt kosthold, ...". Så din tilstand gjør at jeg ikke snakket til deg, du har gyldige omstendigheter for å ikke kunne holde deg normalvektig. Jeg pratet om de som ikke har medisinske grunner til å være overvektige.

Anonymkode: bedef...b30

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev uttrykkelig "Med mindre man har sykdommer og/eller går på medisiner som vanskeliggjør fysisk aktivitet og vektnedgang ved hjelp av et sunt kosthold, ...". Så din tilstand gjør at jeg ikke snakket til deg, du har gyldige omstendigheter for å ikke kunne holde deg normalvektig. Jeg pratet om de som ikke har medisinske grunner til å være overvektige.

Anonymkode: bedef...b30

Fortsatt ganske nedlatene, da noen kilo elstra ikke er et problem for alle, uavhengig av om de har kronisk sykdom eller ikke. Det jeg reagerte på er at du skriver at man ikke skal høre på folk som sier man bør være fornøyd med kroppen sin. Da promoterer du veldig at man skal gi etter for kroppspress. Noe jeg mener er veldig negativt.

Jeg kan gå ned i vekt selv om jeg har en kronisk sykdom, men det blir selvsagt mer jobb. Og for min del hadde det gitt meg dårligere livskvalitet. Da mener jeg det blir feil å si at man må ned i vekt for å få bedre livskvalitet. For det er ikke nødvendigvis slik for alle, kun fordi du føler deg bedre med å gå ned i vekt. 

Jeg mener man må være litt mer ydmyk på det, og faktisk akseptere at for noen så er ikke slanking like viktig.

 

Anonymkode: da4d3...905