Belønning og straff?

[Gjest Anonymous]

Jeg har 3 gutter i alderen 4,7 og 9 år og det kan bli ganske så høyt under taket her innemellom. For ikke å snakke om masse rot, klesvask og i det hele tatt. Rydde, rydde, rydde

Lettere påvirka av nanny 911 kjøpte jeg inn 3 gjennomsiktige bokser og maasse klinkekuler jeg tok oppi en stor glasskrukke. Jeg presenterte familieregler for gjengen og sa blant annet at de som var flinke å rydde rommet sitt ville få velge klinkekule å ha i krukken sin. Hvis noen ryddet i huset uten å¨bli spurt om det kunne det til og med hende de fikk 2! Når krukken er full vanker det belønning. Blant reglene var det i tillegg til rydderegler også det å være snille med hverandre og bruke ordene våre når vi vil formidle noe. Bruke fine ord, ikke sutring, kjefting - svare fint når noen snakker til en, vise hensyn og slike ting.

Har hatt dette opplegget i en uke nå, og det funker kjempefint med 4 åringen vår, som rydder etter seg når han er ferdig å spise, hiver skittentøyet sitt i kleskurven og rydder opp ting fra gulvet uten at han blir bedt om det. Eldsteman på ni er også ganske flink. Rydder rommet sitt, og strekker frem støvsugeren uten at jeg må si et kvekk.

Men så har vi syv-åringen da. :-? Jeg blir så fortvilt og lurer på om jeg krever for mye av ham. Men så tenker jeg i motsatt ende på lillebroren som takler så adskillig mye mer ting enn ham. Han rydder ikke etter seg, og har en tendens til å leve i sin egen verden.

I går spurte jeg om han og minsten kunne hjelpe meg å legge på plass klær, og minsten kom pilende med en gang. Selv om de nybrettede klærene ble slengt inn i skapet av minsten, så gjorde han som jeg sa og jeg sa han var kjempeflink å hjelpe og at han skulle få velge seg klinkekule. 7-åringen hadde bare fortsatt å leke og skottet såvidt bort på lillebroren da han med stor iver fikk velge seg klinkekule. Og så bare fortsatte han å leke.

Han hiver bare fra seg klær hvor det måtte passe og glemmer regler fortere enn svint.

Jeg leste en annen tråd her om 7-åringer til frustrasjon, om dårlig konsentrasjon og slikt. Og håper det bare er alderen. Men han har aldri vært så positiv og hjelpsom som lillebroren sin.

Er det jeg som krever for mye? Hvor mye kan man kreve? Bruker dere belønning og/eller straff for positiv/negativ oppførsel? Fører det frem?

[Gjest Violetta]

Kanskje du i en periode må ha lavere terskel for belønning av syvåringen? Kan hende det kan motivere ham mer. Eller tydeligere belønning. Det er ikke sikkert han i sin verden helt ser sammenhengen mellom kulene og belønningen. For fireåringen er kanskje kuler og ros nok.

Ikke vet jeg, men ønsker deg lykke til uansett.

[Far til 2]

Jeg opplever noe av det samme.

Et av barna har vært "kjempeflink" til å rydde. Det andre har aldri gjort noe uten at jeg må si fra ganske klart.

Jeg tror dette har noe med personligheten å gjøre. Ser noe av det samme på jobben. Noen har et skrivebord som er bomba. Andre har ikke en støvflekk.

Jeg tror det er viktig å ta tak i problemet alerede nå. Jeg overså tidligere at et av barna ikke ryddet, noe jeg angrer bittert på nå ettersom det andre nå har valgt samme strategi. Jeg forsøker på lik linje med deg å gjøre noe med dette og håper det er noen der ute som er "full av ideer"