Jeg valgte å få barn. Elsker å være mamma

[AnonymBruker]

Inspirert av tråden «Jeg valgte å få barn. Tror jeg har valgt feil». Før jeg blir angrepet; syns det var en fin og ærlig tråd og uten noe innblanding fra mammapolitiet.

Syns det er så mye negativitet på kg ang det å ha barn og ønsker å se om vi er flere her som virkelig stortrives med familielivet. Jeg ønsker ikke at de som føler det motsatt skal føle dårlig samvittighet, men jeg ønsker en positiv tråd som kontrast til flere av de andre.

Jeg stortrives i rollen som mamma fordi:

- Jeg får være den viktigste i et annet menneske sitt liv (Vertfall i småbarnsårene, hehe)                   - Jeg har en god grunn til å stå opp hver morgen og være den beste utgaven av meg selv                 - Det er fantastisk å vite at kroppen min har båret frem dette barnet og vært eneste næringskilde de første mnd                                                               - Jeg blir bedre og bedre kjent med barnet mitt for hver dag som går og får følge med på utviklingen og alt hen lærer                                     

Familielivet er fullt av kaos, søvnløse netter, planlegging, å måtte sette seg selv til side men all gleden og kjærligheten veier så opp for alt det.

 

 

Anonymkode: 3d2e7...acc

[AnonymBruker]

Nå på sommeren er det jo naturlig at det blir litt negativitet. Jeg er selv hjemme alene mye med en på 6. Jeg er så sliten..mannen koser seg på jobb og har det stille og rolig. jeg har mas i ett sett!!! Ja det er kos å være mamma og ja jeg elsker jo barnet mitt. men gud så deilig det hadde vært med ro og stille og mulighet til å feks fokusere på noe uten masing hvert 5 minutt

Anonymkode: 820bb...a31

[AnonymBruker]

Jeg elsker denne tråden og initiativet 👍🏼

Jeg elsker foreldrerollen fordi:

- Jeg liker å føle meg nyttig og at noen bryr seg om meg. Selv i barnets trasseste trass vet jeg at han er utrolig glad i meg og trenger meg ufattelig mye. Det er et stort ansvar, og noen føler seg nok kvalt av den følelsen, men jeg elsker det!

- Kjærligheten til barnet, kjærligheten som barnet føler for meg, og kjærligheten mellom meg og mannen min i forbindelse med forelderskap. Ubeskrivelig! 

- Man er med på å forme et menneske i veldig stor grad.

- Man får se oppturer og nedturer på nært hold, og man bidrar til å løse utfordringene. Det er utrolig spennende og givende!

- Jeg har fått bedre døgnrytme og passer bedre på meg selv. Er i bedre fysisk form etter all bæringen (tvungen trening 😂) 

Og masse masse mer!

Anonymkode: 67787...91a

[AnonymBruker]

Jeg er mamma til tre og skulle gjerne hatt flere barn ❤️

Tungt til tider ja, men så fattig livet hadde vert uten.

koster meg ingenting ha et barnevennlig hus, gå i park/ lekeland med de. Alle høytidene, så mye mer innhold de har fått for meg, magien er tilbake ved jul!

kunne sagt mye mer selv 🙂

Anonymkode: 78500...a13

[Gjest WhisperingWind]

Jeg elsker også å være mamma❤️

Jeg synes hver dag er som et lite eventyr. Å se gjennom min sønns øyne om hvor spennende, nytt og interessant små ting som jeg ikke tenker over er, det kaster et nytt lys over enkle gleder. 

Ikke minst å se hvordan han utvikler seg hele tiden og hvordan han gikk fra å være en liten baby til å bli denne superglade lille gutten som for hver dag overrasker meg med nye ting han han har lært og gjort.

Noen synes kanskje det er slitsomt med trass, og joda det er jo intenst mens det pågår. Men det å se resultatet av hvordan han takler de situasjonene lettere og lettere fordi han blir bedre og bedre på å regulerer følelsene sine og kommunisere fremfor å hyle når ting han opplever som frustrerende dukker opp er så utrolig kjekt. 

 Og jeg lærer masse om meg selv i prosessen. Det er sider ved meg selv jeg ikke visste at jeg hadde som kom frem som mor. På en positiv måte. Med han holder jeg hodet kaldt, rolig, tålmodig og avbalansert. Jeg er kjærlig, kosete, tullete og leken. Jeg har alltid ansett meg som rastløs, utålmodig, hissig, ikke noe nuss og koseperson og som hadde en tendens til å stresse over småting.

Som mor tar jeg livet en dag av gangen. Det som skjer skjer og hva er vitsen med å stresse når alt som skal til er å planlegge litt, forberede og legge opp dagen på en måte som gjør at det er rom for alt som kan gå galt fremfor å tenke på alt som kan gå galt. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå på sommeren er det jo naturlig at det blir litt negativitet. Jeg er selv hjemme alene mye med en på 6. Jeg er så sliten..mannen koser seg på jobb og har det stille og rolig. jeg har mas i ett sett!!! Ja det er kos å være mamma og ja jeg elsker jo barnet mitt. men gud så deilig det hadde vært med ro og stille og mulighet til å feks fokusere på noe uten masing hvert 5 minutt

Anonymkode: 820bb...a31

Mitt inntrykk av foreldre er at de ofte er «for tilgjengelig» for barna. Ikke rart de blir slitne. Men helt ærlig. Et 6 år gammelt barn kan vell ikke kreve så mye? Barnet bør kunne leke litt selv. Få beskjed om at mor vil sitte i fred (med en bok , husarbeid -what so ever) Er man hjemme er det jo heller ikke noe tidspress i forhold til å rekke barnehage /jobb. Har selv 2 (voksne) barn, men de fikk tydelig beskjed om forventninger da de var små 😊

Anonymkode: 2a997...41f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt inntrykk av foreldre er at de ofte er «for tilgjengelig» for barna. Ikke rart de blir slitne. Men helt ærlig. Et 6 år gammelt barn kan vell ikke kreve så mye? Barnet bør kunne leke litt selv. Få beskjed om at mor vil sitte i fred (med en bok , husarbeid -what so ever) Er man hjemme er det jo heller ikke noe tidspress i forhold til å rekke barnehage /jobb. Har selv 2 (voksne) barn, men de fikk tydelig beskjed om forventninger da de var små 😊

Anonymkode: 2a997...41f

Enig! Man kan være sammen med barnet å ha en rolig dag sammen uten å være «på», på barnets premisser hele tiden. Jeg bruker å si «nå trenger mamma å drikke en kopp kaffe og lese litt nettaviser i fred en stund, så skal vi gå på lekeplassen etterpå» eller «dersom du leker på rommet ditt en time så får mamma vasket badet (feks) raskere, kan kommer vi oss fortere til kjøpesenteret».

Syns det er helt supert med ferie alene med barnet og vi koser oss på både voksne og barns premisser.

Anonymkode: 3d2e7...acc

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå på sommeren er det jo naturlig at det blir litt negativitet. Jeg er selv hjemme alene mye med en på 6. Jeg er så sliten..mannen koser seg på jobb og har det stille og rolig. jeg har mas i ett sett!!! Ja det er kos å være mamma og ja jeg elsker jo barnet mitt. men gud så deilig det hadde vært med ro og stille og mulighet til å feks fokusere på noe uten masing hvert 5 minutt

Anonymkode: 820bb...a31

Er det? Jeg er hjemme alene med en på 2 og syntes det er fantastisk.  Jeg blir på en måte kjent med han på en annen måte. Det krever aktivisering og ja jeg blir sliten, men fy så hyggelig det er også. Det er noe trist ved at man syntes det er kjipt å ha ferie med barna. 

Anonymkode: 51f49...7e5

[AnonymBruker]

Jeg mislikte unger før jeg ble mor selv. 

Jeg ante ikke hva jeg gikk glipp av. Jeg elsker å være mamma. Hele verden har fått en ny dimensjon. Akkurat som jeg ser den i gjennom helt nye øyne. Det er fullstendig fantastisk, selv om det selvsagt er slitsomt innimellom. Men det er så verdt det. 

Anonymkode: 65430...b9a

[Gjest hind]

Den betingelsesløse kjærligheten mellom foreldre og barn er det beste i verden. Og all kosen!  Så mye latter og glede, fortrolighet og nærhet. Det er sant at man opplever alt på nytt når man får barn. Man gjenoppdager alt det fine, rare og ikke fullt så fine i livet, og man tvinges til å reflektere dypere over ting når man må forklare dem for barn som mangler livserfaring. Det er både skummelt og fint å være en av de som skal forme barna og gjøre dem trygge og glade og godt rustet for voksenlivet. Skummelt når det går opp for en hvor stor betydning det man sier og gjør faktisk har for hvordan de blir og tenker, og fint når man ser at det man gjør virker og barnet blomstrer og personligheten faller på plass.

Den beste bonusen med det hele er at det faller helt naturlig å sette seg selv litt til side. Jeg elsker å ha noen som er mye viktigere enn meg selv. 

Endret 13. juli 2019 av hind

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det? Jeg er hjemme alene med en på 2 og syntes det er fantastisk.  Jeg blir på en måte kjent med han på en annen måte. Det krever aktivisering og ja jeg blir sliten, men fy så hyggelig det er også. Det er noe trist ved at man syntes det er kjipt å ha ferie med barna. 

Anonymkode: 51f49...7e5

Der begynte mamma-shamingen allerede, ja, fordi noen ikke synes alt er «fantastisk» absolutt hele tida. Er det rart folk blir fødselsdeprimerte, når sånne som deg alltid står klar til å dømme. At ulike typer barn krever veldig ulik grad av oppfølging, er det visst heller ikke alle som skjønner. 

Til trådens tema: Jeg liker å være mamma fordi jeg elsker barnet mitt, ganske enkelt. Jeg føler en stor kjærlighet til ham, og når han først finnes her i verden så er det ingenting som er viktigere for meg enn å beskytte ham så godt jeg kan. Når han smiler og ler, fyller han rommet med glede, og det er spennende å følge med på ham etterhvert som han vokser til (er 2 år gammel nå).

Når det er sagt, så trenger det jo ikke å være enten-eller. Selv om jeg elsker barnet mitt, betyr det ikke at det å bli mamma har endret alt. Jeg var en komplett person også før jeg ble gravid, og på mange måter betydde jeg mer for folk rundt meg, ettersom jeg hadde tid og overskudd til å være politisk aktiv, engasjere meg i saker i byen jeg bor i, osv. Jeg tror generelt foreldre får det bedre om man slutter å tenke så svart-hvitt. Det å bli mor kan være en fin opplevelse, uten at man dermed går rundt i en boble av lykke og idyll. 

Anonymkode: 6e792...b20

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det? Jeg er hjemme alene med en på 2 og syntes det er fantastisk.  Jeg blir på en måte kjent med han på en annen måte. Det krever aktivisering og ja jeg blir sliten, men fy så hyggelig det er også. Det er noe trist ved at man syntes det er kjipt å ha ferie med barna. 

Anonymkode: 51f49...7e5

Prøv en toåring i tillegg til tvillinger på 2 måneder du 🤣

Anonymkode: c436d...b6a

[AnonymBruker]

Jeg syntes babytiden var jævlig! Men nå når de er litt større (over 2) er livet med barn sååå mye rikere enn livet uten. Jeg fikk barn sent, var en av de som ikke ville ha barn, før en ulykke skjedde , og hadde man en følte jeg han burde få søsken. Barnløse meg hadde ingen aning hva jeg gikk glipp av, nå angrer jeg bare på at jeg ikkw fikk barna tidligere....

Anonymkode: 2b816...efb

[AnonymBruker]

Jeg er en som nødvendigvis ikke er født til mammarollen. Men jeg elsker barna mine likevel og storkoser meg når ting går på skinner og vi har det fint  

Det som jeg virkelig elsker er når jeg ser hvordan vår oppdragelse og påvirkning har formet barna. De er morsomme, selvstendige og omsorgsfulle mennesker. Eldste har klare meninger om miljø og klima, er selvvalgt vegetarianer og opptatt av biler(pga pappaen). Jeg elsker det! Vi reflekterer over forskjellige tema, livssyn og livsvalg og det er fantastisk å høre hva barna tenker. De er åpne og nysgjerrige på mennesker og verden, og møter alle mennesker med en positivt innstilling helt uten fordommer. Jeg syns de har fantastiske personligheter rett og slett. Og en liten del av grunnen til det er vår tilstedeværelse i livet deres. Det blir jeg stolt av!

Anonymkode: 6b89a...bc9

[Boblerone]

1 time siden, hind skrev:

Den betingelsesløse kjærligheten mellom foreldre og barn er det beste i verden. Og all kosen!  Så mye latter og glede, fortrolighet og nærhet. Det er sant at man opplever alt på nytt når man får barn. Man gjenoppdager alt det fine, rare og ikke fullt så fine i livet, og man tvinges til å reflektere dypere over ting når man må forklare dem for barn som mangler livserfaring. Det er både skummelt og fint å være en av de som skal forme barna og gjøre dem trygge og glade og godt rustet for voksenlivet. Skummelt når det går opp for en hvor stor betydning det man sier og gjør faktisk har for hvordan de blir og tenker, og fint når man ser at det man gjør virker og barnet blomstrer og personligheten faller på plass.

Den beste bonusen med det hele er at det faller helt naturlig å sette seg selv litt til side. Jeg elsker å ha noen som er mye viktigere enn meg selv. 

Utrolig fint sagt! 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg syntes babytiden var jævlig! Men nå når de er litt større (over 2) er livet med barn sååå mye rikere enn livet uten. Jeg fikk barn sent, var en av de som ikke ville ha barn, før en ulykke skjedde , og hadde man en følte jeg han burde få søsken. Barnløse meg hadde ingen aning hva jeg gikk glipp av, nå angrer jeg bare på at jeg ikkw fikk barna tidligere....

Anonymkode: 2b816...efb

Enig! Og da hadde jeg kanskje rukket få 2-3 barn også..

Men, barnefar og jeg møttes sent. Og det er ingen andre enn han jeg ville hatt barn med...

Anonymkode: cba4f...7f0

[addict]

Jeg og elsker å være mamma, selv om jeg holder på å gå på veggen både titt og ofte. 

 

Førstemann var jeg alene med fra han var 4 mnd, men nå når lillesøster har kommet så får jeg også oppleve den fantastiske kjærligheten mellom meg og  samboeren i tillegg... 🥰 Den styrker meg så i rollen og gjør meg så trygg, og fyrer opp under kjærligheten til barna 💕 Det å ha en så god familiedynamikk som vi har er euforisk! 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en som nødvendigvis ikke er født til mammarollen. Men jeg elsker barna mine likevel og storkoser meg når ting går på skinner og vi har det fint  

Det som jeg virkelig elsker er når jeg ser hvordan vår oppdragelse og påvirkning har formet barna. De er morsomme, selvstendige og omsorgsfulle mennesker. Eldste har klare meninger om miljø og klima, er selvvalgt vegetarianer og opptatt av biler(pga pappaen). Jeg elsker det! Vi reflekterer over forskjellige tema, livssyn og livsvalg og det er fantastisk å høre hva barna tenker. De er åpne og nysgjerrige på mennesker og verden, og møter alle mennesker med en positivt innstilling helt uten fordommer. Jeg syns de har fantastiske personligheter rett og slett. Og en liten del av grunnen til det er vår tilstedeværelse i livet deres. Det blir jeg stolt av!

Anonymkode: 6b89a...bc9

Opptatt av miljø og biler 😂

Anonymkode: e9e0f...276

[Boblerone]

Jeg elsker å være mamma fordi jeg elsker barna mine uendelig høyt. Og til tross for at det er verdens vanskeligste oppgave av og til, så veier alt det positive opp for det tunge, synes jeg. 

Å få lov å se hvor mye de gleder seg over ting og å få være en del av det er viktig og fint for meg. Å få videreføre noen av de tradisjonene og gledene jeg Hadde som barn føles godt og fint. 

[KatyP]

Selv om det tidvis både er slitsomt, frustrerende og altoppslukende på en litt mer negativ måte, elsker jeg å være mamma. Jeg var skikkelig jente-jente som elsket å leke med dukker, var barnepike fra jeg var 14 og hadde som mål i livet å bli mamma. Sjokket var selvsagt stort da jeg ikke klarte å nyte det hele tiden. Men jeg elsker likevel å være mamma.

Jeg elsker å se barna vokse opp til å bli selvstendige individer. Jeg elsker å få ta del i deres tanker og lek og også huske min egen barndom. Jeg elsker gleden de viser, og går det lenge nok mellom trass og grensetesting er det artig å finne måter å håndtere det på som er bra for både barna og meg. Å være mamma har gjort meg til et om ikke mer reflektert menneske så et som er tvunget til å tenke litt på en annen måte og dermed gjort meg reflektert på en annen måte enn jeg kanskje ville vært uten barn.