7 år harmonisk alder?

[AnonymBruker]

Hei. Har hørt fra flere kjente med barn, ogblest på nettet at når barnet blir ca 7år begynner de å den harmoniske perioden(varer til ca 11år?). Vi har en datter som fyller 7år i oktober. Hun har helt siden hun ble født vært enkel å ha med å gjøre. Følger beskjeder, oppfører seg utenfor hjemme, takker for maten (aldri mint henne på det,alltid gjort det av seg selv)..... Nå har vi vært på ferie øst i Sverige siden tirsdag. Skal hjem i morgen. Opplever at det er mye tøys og tull, fjasing, grensetesting, hun svarer innemellom småfrekt. Ved middagen på restauranten tidligere in kevdl satt hun å sparket borti bordbeunet, la seg ned, spiste minimalt og svarte ned frekke linjer. Ble satt på plass og påmint på en hyggelig måte hvordan det er på restaurant. Vår datter har en sensitiv personlighet, så har tillagt noe av dette til usikkerhet og for mye inntrykk.....men jeg vil ikke si at dette er starten på en rolig utvikling. Er det flere 7-årunger som oppfører seg sånn🤔🤔?

Anonymkode: e2fcf...d50

[Hactar]

Kan vel være det er ferien og rutinebruddet som er gått til hodet på henne. Eller så er jo både toårsalderen og seksårsalderen noe beryktet, og hun har kanskje litt å ta igjen der? Hun er ikke syv ennå, og min på syv er ikke helt ferdig med «seksårstestingen» ennå, i alle fall.

Endret 11. juli 2019 av Hactar

[Sushi]

Jeg vil ikke si at sjuårsalderen er noe harmonisk  Her er det grensetesting og humørsvingninger så det holder.

Har også ei jente som har vært ganske enkel å ha med å gjøre i oppveksten, som alltid oppfører seg på skolen og hos andre. Men fra hun ble ca. 6 år har det vært en god del opprør hjemme. Regner med det er normalt  

[^^Belle^^]

6-7-års alderen er jo kjent for å være den alderen de blir ''hormonelle'' minitenåringer.  Så nei, stemmer ikke her ihvertfall.

Vi har én av hver. Eldste, som nå er 8, har alltid vært av den utfordrende sorten, helt siden hun ble født. Vi merket ikke så veldig godt det skiftet, men det gikk mer sømløst over fra trass til mer voksent trass.  Når det er sagt, så er hun uansett enklere å ha med å gjøre nå, fordi hun har modnet og har fått mer kontroll på alle følelser som har vært ''på avveie'' tidligere.

Minsten, som er 6, har alltid vært enkel å ha med å gjøre. Hun forvandlet seg på magisk vis til en preteen drage.  Raserianfall, tar lett til tårene og er superfølsom.

 

Gleder meg til de blir virkelige tenåringer.  

[AnonymBruker]

Jeg har merket overgangen fra ca 5 til ca 6 veldig godt på mine. Som tenåringer var de stort sett blide, harmoniske, hjelpsomme, og "i vater" mesteparten av tiden. Men så kom seksårsalderen, og det ble svingende følelser, plutselige utbrudd, ting som før gikk lett og greit ble plutselig vanskelige. Tenker at det er en typisk overgangsalder- de går fra å være trygge og selvbevisste og kjenne sin plass i sin lille verden, til å skjønne mer og bli mer usikre samtidig som de skal tilpasse seg skole og nye vennekonstellasjoner.

Det roer seg! Årene fra 8-12 har vært gull-år her hjemme. I perioden 10-12 er de også så store at de praktisk sett klarer det meste selv. Så kommer tenårene da, men de har hittil gått overraskende greit. Men litt mer styr når de skal feste, få seg kjærester og sånt... fra å "slappe av" som forelder må du plutselig være "på" igjen, bare på en annen måte.

Så svaret til TS er at det nok er ganske normalt det du opplever. Om overgangen er ved 6, 7, 8 eller 5 kan sikkert variere, men de aller fleste har nok en periode med mentale voksesmerter når de går fra å være lite barn til stort barn.

Anonymkode: 2a31e...0c9

[AnonymBruker]

Takk, autokorrekt! Andre setning skulle selvsagt begynne med " Som FEMåringer"...

Anonymkode: 2a31e...0c9