Hater å jobbe

[AnonymBruker]

Nå ser dere sikkert på meg som lat og som har dårlig moral. Men jeg hater å jobbe. Stå opp tidlig hver dag, være blant masse mennesker flere timer om dagen, og late som at jeg liker dem selv om jeg heller vil være hjemme for meg selv hvor ingen bestemmer over meg.

Takler ikke 40 år til med folk som bestemmer hva jeg skal gjøre, kunder som blir sure hvis det skjer noe jeg ikke kan noe for, folk som ikke takler at jeg gjør feil i jobben, sjefer som henger over meg... Når jeg er ferdig på jobben er jeg helt utslitt, at jeg ikke orker å gjøre stort når jeg kommer hjem. Går ofte i lettvint middag, leiligheten er skitten og rotete fordi jeg ikke orker å rydde etter en lang arbeidsdag. Blir litt rydding i helgene, men det blir ikke mye ettersom jeg fortsatt er sliten etter en uke med jobb. 

Kunne virkelig ønske at man slapp. Har prøvd flere yrker, men det er ingenting jeg brenner for. Jobber kun for å tjene til livets opphold, og ikke fordi jeg liker jobben min. Sikkert mange som tenker: "Sånn er det for alle andre som jobber", men det er ingen trøst.

Flere som har det slik?

 

 

Anonymkode: f1406...ad2

[AnonymBruker]

Du får prøve å bli trygda.

Anonymkode: b2c13...14a

[AnonymBruker]

De fleste av oss jobber jo ikke, Ts, fordi vi har så ulidelig lyst. Selvsagt føler de fleste på sånne følelser som det der.

Men jeg tenker at det er to ting du bommer på:

Først at du har en utopisk forventning om at du skal finne en jobb du «brenner for». Å brenne for noe er en aktiv beslutning som krever hard mental jobbing. Det er ikke noe som bare «skjer». Du kan brenne for en hvilken som helst jobb du finner meining som du er noenlunde god i. Det krever bare tid og innsats. 

Det neste er at vi ikke lever for å jobbe, men jobber for å leve. Så da må du nesten ta deg i nakken og faktisk leve litt. Å bare gå og subbe og jobbe og så ligge på sofaen og ete junk fører deg ut i en negativ spiral som vil føre til evig dårligere kapasitet både fysisk og psykisk. Så du må legge en plan for ukene dine. Førts må du trene og spise ok. Og så må du finne ut 1-2 ting du ønsker å få ut av livet denne uka. Og så må du gjøre det. Jobben tåler at du er utslitt av privatlivet ditt. Det er nemlig både normalt og helt ok. Å være sliten er også normalt. Man må bare lære seg å ignorere det meste av slitenheten, men lytte når sliten går over i «stressa». For sliten er ufarlig - stress er ikke ufarlig.

Anonymkode: 6a998...615

[AnonymBruker]

Ja, har det slik jeg og. Går på jobb kun fordi jeg må og akter ikke å være i denne jobben til jeg er pensjonist. Er så mange andre ting jeg ønsker og vurderer å si opp jobben og ta vikariater og småjobber i stedet. Har gjort det før i livet, og trivdes godt med det. Helt til jeg var så dum å tro at en fast kommunal jobb var det saliggjørende! 

Følg drømmen, ikke gå å mistrives! Livet er for kort til det.. 

Anonymkode: bfef1...727

[Jojo jojo]

Finn deg en jobb du brenner for da? Det gir meg energi og jeg føler at jobben min er utrolig flott 

[AnonymBruker]

Da må du finne deg en jobb du trives med. Hva interesserer deg? Vil du ha en givende jobb?

Anonymkode: 662b3...599

[AnonymBruker]

Du høres faktisk litt deprimert ut... Ta deg en tur til legen, og få deg en henvisning til psykolog... Lufte tankene litt.

Kanskje dukker det opp noe som interesserer deg etterhvert 😊

Anonymkode: 49484...5c2

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste av oss jobber jo ikke, Ts, fordi vi har så ulidelig lyst. Selvsagt føler de fleste på sånne følelser som det der.

Men jeg tenker at det er to ting du bommer på:

Først at du har en utopisk forventning om at du skal finne en jobb du «brenner for». Å brenne for noe er en aktiv beslutning som krever hard mental jobbing. Det er ikke noe som bare «skjer». Du kan brenne for en hvilken som helst jobb du finner meining som du er noenlunde god i. Det krever bare tid og innsats. 

Det neste er at vi ikke lever for å jobbe, men jobber for å leve. Så da må du nesten ta deg i nakken og faktisk leve litt. Å bare gå og subbe og jobbe og så ligge på sofaen og ete junk fører deg ut i en negativ spiral som vil føre til evig dårligere kapasitet både fysisk og psykisk. Så du må legge en plan for ukene dine. Førts må du trene og spise ok. Og så må du finne ut 1-2 ting du ønsker å få ut av livet denne uka. Og så må du gjøre det. Jobben tåler at du er utslitt av privatlivet ditt. Det er nemlig både normalt og helt ok. Å være sliten er også normalt. Man må bare lære seg å ignorere det meste av slitenheten, men lytte når sliten går over i «stressa». For sliten er ufarlig - stress er ikke ufarlig.

Anonymkode: 6a998...615

Man kan risikere å kaste opp av utmattelse. Det gjør jeg om det blir for ille. 

Anonymkode: bc5e7...ffe

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du TS? Kan du utdanne deg så du får en givende jobb? Enten i en bedrift eller starte for deg selv

Jeg ser for meg at enkelte psykologer har det fint, selvstendig næringsdrivende, godt betalt og meget givende jobb

Anonymkode: f05ad...9cf

[T-Rex]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå ser dere sikkert på meg som lat og som har dårlig moral. Men jeg hater å jobbe. Stå opp tidlig hver dag, være blant masse mennesker flere timer om dagen, og late som at jeg liker dem selv om jeg heller vil være hjemme for meg selv hvor ingen bestemmer over meg.

Takler ikke 40 år til med folk som bestemmer hva jeg skal gjøre, kunder som blir sure hvis det skjer noe jeg ikke kan noe for, folk som ikke takler at jeg gjør feil i jobben, sjefer som henger over meg... Når jeg er ferdig på jobben er jeg helt utslitt, at jeg ikke orker å gjøre stort når jeg kommer hjem. Går ofte i lettvint middag, leiligheten er skitten og rotete fordi jeg ikke orker å rydde etter en lang arbeidsdag. Blir litt rydding i helgene, men det blir ikke mye ettersom jeg fortsatt er sliten etter en uke med jobb. 

Kunne virkelig ønske at man slapp. Har prøvd flere yrker, men det er ingenting jeg brenner for. Jobber kun for å tjene til livets opphold, og ikke fordi jeg liker jobben min. Sikkert mange som tenker: "Sånn er det for alle andre som jobber", men det er ingen trøst.

Flere som har det slik?

Anonymkode: f1406...ad2

Har hatt den følelsen noen ganger, ja. Det er derfor jeg tok meg en utdannelse.

Du kan ha den følelsen etter å ha tatt en utdannelse også, men ikke fullt så ofte.

[AnonymBruker]

Ja det å jobbe fast kommunalt er ganske drepende. Min løsning er en lav stilling som nattevakt, så skal jeg studere innen et felt hvor jeg kan jobbe for meg selv, i hvert fall jobbe deltid eller på tilkalling! Takler ikke den 100% faste jobbe-boblen, får helt spader av det!

Anonymkode: e0ece...bd4

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå ser dere sikkert på meg som lat og som har dårlig moral. Men jeg hater å jobbe. Stå opp tidlig hver dag, være blant masse mennesker flere timer om dagen, og late som at jeg liker dem selv om jeg heller vil være hjemme for meg selv hvor ingen bestemmer over meg.

Takler ikke 40 år til med folk som bestemmer hva jeg skal gjøre, kunder som blir sure hvis det skjer noe jeg ikke kan noe for, folk som ikke takler at jeg gjør feil i jobben, sjefer som henger over meg... Når jeg er ferdig på jobben er jeg helt utslitt, at jeg ikke orker å gjøre stort når jeg kommer hjem. Går ofte i lettvint middag, leiligheten er skitten og rotete fordi jeg ikke orker å rydde etter en lang arbeidsdag. Blir litt rydding i helgene, men det blir ikke mye ettersom jeg fortsatt er sliten etter en uke med jobb. 

Kunne virkelig ønske at man slapp. Har prøvd flere yrker, men det er ingenting jeg brenner for. Jobber kun for å tjene til livets opphold, og ikke fordi jeg liker jobben min. Sikkert mange som tenker: "Sånn er det for alle andre som jobber", men det er ingen trøst.

Flere som har det slik?

 

 

Anonymkode: f1406...ad2

Jeg ser absolutt ikke på deg som lat. Tvert imot, du tar opp et viktig tema. Du kan egentlig kategoriseres i den gruppa under "moderne slaveri". Det er slik jeg hadde det også i et par år som naturligvis var de verste i livet mitt. Du kommer hjem, ingen energi eller overskudd til noe som helst. Som du riktig påpeker, ting ligger strødd rundt i leiligheten som man forøvrig IKKE eier, men må leie og dermed kaste "penger ut av vinduet", fordi lønna egentlig er for lav til å kunne gjøre det et normalt menneske skal, nemlig leve i en hverdag der man ikke trenger å snu på hver krone. 

Vi bor i en brutal kapitalistisk drittverden der milliardærer bestemmer over hodet på oss og teknologien har begynt etterhvert å ødelegge det eksistensielle grunnlaget til menneskene via automatisering. 

Det er alltid noen som later som om det er "nok jobb" bare man "ønsker å jobbe", men det er det ikke. Ei heller er man i en maktposisjon som arb.søker. Makta er det de som sitter på penger som har og de har det siste ordet. Alt vi kan gjøre er å gjøre vårt beste i å prøve å bremse denne brutale utviklingen og ikke la oss bli som andre land hvor "working poor" er normalen, så derfor er det viktig å bruke stemmeretten og stemme på venstreorienterte partier som ønsker fortsatt at Norge skal være et velferdssamfunn og ikke en kopi av Russland og India hva gjelder arbeidsforhold. 

Man kan prøve å definiere hva en noenlunde grei jobb er: I mitt hode er det hvis man har veldig gode kollegaer, en god "sjef", en lønn som gjør at man ikke trenger å snu hver krone, samtidig som man kan legge til side minst 4,000 per måned. At man på en måte føler at man avanserer økonomisk fremover ved å jobbe. Men er man "working poor", så avanserer man ikke fremover - man står bare stille på samme plass, kanskje til og med synker nedover til tross for at man jobber. 

Og nei, det er ikke slik for "alle andre" slik du beskriver - det er "working poor" situasjon du er i, altså moderne slaveri der du blir "sparket" rundt som en bikkje og blir satt null pris på. Har selv venner som har blitt terrorisert av en psykopat sjef som alltid sier til dem og ler: "Ja, nå blir dere automatisert bort til nyttår". Så ler han. 

Anonymkode: 8d276...3f0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du TS? Kan du utdanne deg så du får en givende jobb? Enten i en bedrift eller starte for deg selv

Jeg ser for meg at enkelte psykologer har det fint, selvstendig næringsdrivende, godt betalt og meget givende jobb

Anonymkode: f05ad...9cf

Å være selvstendig næringsdrivende kan være rimelig tøft. Høres egentlig ikke ut som om TS er typen til å ha verken pågangsmot eller drivkraft til å bygge opp sin egen business fra scratch. 

Jeg tror TS kanskje er typen som hadde passet best i en jobb hvor man ikke trenger forholde seg så mye til folk, men heller kan fordype seg i noe på  egen hånd over lengre perioder og man kan styre sin egen arbeidstid, men likevel innenfor rammer som ikke krever at hun har stablet en bedrift på beina på egen hånd. 

Anonymkode: d36dc...173

[AnonymBruker]

Mitt råd om du er jente: gjør deg så sexy du kan, finn deg en skikkelig nerd som tjener godt men ikke har sjans på damer, gjør ham til en gud ved å flørte, gi komplimenter, lage god mat, stelle huset og masse god sex. Så kan du være hjemmeværende husmor. ✨  

Anonymkode: b0968...e92

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt råd om du er jente: gjør deg så sexy du kan, finn deg en skikkelig nerd som tjener godt men ikke har sjans på damer, gjør ham til en gud ved å flørte, gi komplimenter, lage god mat, stelle huset og masse god sex. Så kan du være hjemmeværende husmor. ✨  

Anonymkode: b0968...e92

Spar oss. Gidd sette tida tilbake 50 år, da.

Anonymkode: d36dc...173

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja det å jobbe fast kommunalt er ganske drepende. Min løsning er en lav stilling som nattevakt, så skal jeg studere innen et felt hvor jeg kan jobbe for meg selv, i hvert fall jobbe deltid eller på tilkalling! Takler ikke den 100% faste jobbe-boblen, får helt spader av det!

Anonymkode: e0ece...bd4

Men hvordan løser det seg økonoisk. Jeg kunne tenkt meg å jobbet i max 50% stilling, men må ha tak over hodet og kunne betale regninger.

Anonymkode: f92d1...4fd

[AnonymBruker]

Har du prøve å jobbe i barnehager? 

 

I starten valgte jeg barne- og ungdomsarbeiderveien bare fordi jeg ikke så en annen vei. Denne veien var også den sikreste, til tross for at jeg på den tiden ikke var så veldig begeistret for barn. Nå, tre år senere, har jeg begynt å like å være med barn, å bidra i utviklingen deres og støtte dem slik at de kan bli mer selvstendige. Ingen dag er lik og humoren er genial (men jeg har dårlig humor). Jeg skal si jeg lo den gangen jeg sto utenfor i regnet og tok to lyshårede treåringer i å kaste bøker ut av vinduet. Den ene sprang vekk, mens den andre ble stående igjen, stolt over det han hadde oppnådd, og sa "jeg gjorde det".

 

Nå kjenner ikke jeg deg, men inntrykket jeg får er at du er ferdig, utbrent og fortjener ferie. Du velger hva du selv vil i livet og ingen andre utenom deg kan bestemme over det. Ønsker deg en superfin sommer og alle andre som kanskje leser dette 😀

Anonymkode: 8e315...9ab

[AnonymBruker]

Bli økonomisk uavhengig så fort som mulig! 

Anonymkode: 973c2...f61

[AnonymBruker]

Skaff deg en jobb med veldig høy lønn. Jobb 50% eller mindre. Evt jobb 100%, spar opp penger, invester og lev på investeringer

Anonymkode: f5c17...1b6

[T-Rex]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Skaff deg en jobb med veldig høy lønn. Jobb 50% eller mindre. Evt jobb 100%, spar opp penger, invester og lev på investeringer

Anonymkode: f5c17...1b6

Dette er et veldig godt råd!

Sånn rent bortsett fra at det er uaktuelt for de fleste.