Nygift - men hvor er lykken blitt av?

[Gjest Anonymous]

Vi giftet oss i begynnelsen av juli, og nå er jeg så fortvilet at jeg bare har lyst til å grine av hele greia!!

Helt siden vi kom hjem fra bryllupsreisen, har mannen min vært en helt annen! Jeg trodde dette bare var noe man fleipet om, noe som iallefall ikke skulle skje oss som elsker hverandre så høyt :oops:

Nå er han på trening eller ute med venner hver eneste kveld, og når helgen endelig kommer sitter han bare og surmuler... prøver jeg å ta det opp med ham, får jeg bare en grinete beskjed tilbake om at jeg maser...

Hjelp...jeg er så utrolig lei meg nå!!!! Hva har skjedd? Er det "rart" av meg å ønske at vi har en kveld sammen i ny og ne? Sex har vi kun hatt en fem-seks ganger siden vi kom hjem...fordi han som regel ikke kommer hjem før jeg har lagt meg om kvelden. er jeg oppe, er han for sliten...

DETTE GJØR SÅ VONDT!! Og vi har ikke vært gift i to måneder engang!!!

Please...noen tips eller råd? Andre med erfaring om nedtur etter bryllup??

Klem fra meg...anonym for øyeblikket

[Leo]

Ikke glad på dine vegne, men glad for at du nevner det! Tror veldig mange menn/gutter bilr overvedlet av våre jenter/kvinners sermonier & oppstyr. Kanskje han rett og slett trenger tid til og fordøye det hele?

Mvh

Leo

[Gjest Venus, ikke innlogget]

:D Hei.

Kanskje du skrudde opp dine forventninger skyhøyt ???

Kanskje han føler det blir vanskelig å innfri ???

Og derfor heller velger å trekke seg litt tilbake...For å få litt perspektiv.

Ja, ikke vet jeg. Jeg kjenner han jo ikke.

Men ofte trenger menn litt avstand når noe blir for "nært". :oops:

Men to surmulende mennesker kan det vel ikke komme mye godt ut av.

Spesielt ikke et nygift par. :-?

Prøv ALT DU KAN og fokusere på det som er positivt med han, det som gjør at du elsker han. Og reagér, og handle deretter !!!

Og husk for all del at han elsker deg. Det var vel derfor dere giftet dere. OG vis han at det er gjensidig, VED å unngå mas hele tiden !!! Mas er ordentlig AVTENNENDE for menn...

Vis at du tross alt setter pris på han.

Da vil det nok bli mer fristende å holde seg mer hjemme etterhvert.

Jeg sier ikke at dette er din feil, ikke hans heller.

Noen ganger bare blir det slik. Det er ingens feil !!!

Det som teller er reaksjonene våre på det. Og møte surmuling med mas er nok ingen genistrek på sikt...

Jeg ønsker dere lykke til.

Ikke at dere trenger det...dere er jo nygifte, og dere elsker hverandre.

For et deilig utgangspunkt,,,fullt av tro,,, ÓG håp !!! Dette går sikkert bra.

Venus. :kgsmil:

[Gjest Sondre]

Dette er en klassisk utvikling, men de fleste bruker noe lengre tid på å komme inn i bakevja enn dere har gjort, da...

For en utenforstående er det litt vanskelig å tro deg, når du sier at ALT er til de grader snudd opp ned etter bryllupet. Det var nok faresignaler der tidligere også, men du valgt å ta på skylapper, i din iver etter å "bli gift" og feire bryllup.

For all del, skaff nå ikke unger, i den tro som mange har, om at da blir "alt" mye bedre... *ler*

Forholdet deres vil nok ebbe ut, og jeg tror ikke det tar så lang tid... trist, men...

[Imax]

Du sier jo ingen ting om hvor lenge dere har vært sammen før dere giftet dere. Men her er en ting som er fakta om forhold: Det går opp og ned, og noen perioder er tunge. Jeg tror ikke at dette har noe med det faktum at dere har gift, men det kan jo være at det er litt hardt å komme tilbake til hverdagen. Du må uansett prøve å snakke med ham. Gjør noe sammen med ham som dere har pleid å gjøre sammen: gå tur, spise ute, gå på kino osv. Be ham sette av en kveld til deg (hvis alt er booket nå, sett av oom en uke eller to), så tar du dette opp med ham. Da blir han jo svar skyldig. Men for all del, unngå beskyldninger og sinne. Fortell ham hvor fortvilet du føler deg, og prøv å få ham til å fortelle om sin situasjon/sine føleleser uten at du avbryter/motbeviser osv.

Det kan være mange ulike grunner til at han er slik som dette: Det kan være stress på jobben, det kan være personlige problemer som ikke har noe med deg å gjøre, det kan også være noe i forholdet deres som ikke funker (synes han). Hør på ham og ta ham alvorlig. Ikke gi opp - han må jo ha giftet seg med deg for en grunn!!! Lykke til.

[viwi]

Hm dette var jo en lei situasjon... Men vet du hva? JEg tror ikke det er noe galt med forholdet deres fordet..

Dere har sikkert- eller kanskje iallfall du? brukt masse tid på forberedelsene til bryllup og vært opptatt med dem mens han kanskje har blitt litt tilsidesatt.....?

Nå er hverdagen der og man trenger å komme tilbake til vanlige rutiner. Kanskje han er sliten og trenger litt tid med gutta?

Kanskje det først nå har gått opp for han hva dere har gjort? Kanskje han trenger litt tid og ro til å gjøre sine ting nå...

Jeg tror vi jenter hele tiden fokuserer på den ultimate lykken og hvor lykkelig man skal bli bare man er gift. HUFF sier jeg bare-stakkars menn som må holde ut med oss. Vi blir visst aldri fornøyde...

Jeg giftet meg med min samboer gjennom 6 år for litt over 2 mnd siden. Og den første tiden var vi superforelsket og overlykkelig. MEN nå har vi kommet inn i de vanlige rutinene igjen og prøver å leve som før.

Men jeg ser jo at folk rundt oss forventer at vi skal være nyforelsket siden vi akkurat er gift. JADA vi er det og innimellom men vi er også egne individer og har behov for å være med egne venner og ha litt tid hver for oss. Er vi for mye sammen så blir vi faktisk gretne begge to. Og da blir det litt sure kommentarer imellom oss.

Jeg tror ikke det er bra for et forhold å være for mye sammen- men det er jo ikke bra om man ekskluderer hverandre heller.

Ta tiden litt til hjelp, gi han litt tid for seg selv og sine interresser og avvent situasjonen litt. Ta deg tid med dine venner og prøv å nyte å være for deg selv med dine ting.

MEN om det fortsetter slik tror jeg du må ta det opp med han og spørre rett ut hva som foregår.

Jeg håper ikke du tenker for mye på dette- det kan ødelegge mer enn du aner om du bare går og tenker på dette...Vet det er vanskelig, men prøv å se framover og tenkt på at dette sikkert bare er et teng på at han er sliten og trøtt.....

Håper virkelig at det ordner seg- det er ikke kjekt å være nygift å gå rundt med en vond klump i magen og ikke vite hva somm hender med forholdet...

GOD klem fra meg!

[Gjest care]

Hvor lenge kjente du til denne mannen før du giftet deg med han? Det er jo greit å lære å kjenne hverandre på godt og vondt før man gifter seg. Det vil alltid være noe man ikke liker, men også noe man alltid må godta med hverandre. Giftemålet grantere ikke noe lykke, den må man arbeide for....

[Gjest carl]

Innholdet i innlegget ditt burde vært "pensum" for alle giftegærne jenter.

[Gjest Anonymous]

haha, enig med deg carl!

hilsen en langt ifra giftegal kvinne.

[Ada=)]

Naa vet ikke jeg om dette kan funke for dere, men det som jeg prover aa gjore i liknende situasjoner er:

*prove aa gjore ting som jeg liker for aa faa overskudd og gnisten tilbake (et eks er shopping, vaere sammen med venner, spise god mat, ha laaange telefonsamtaler, spille spill, lese en god bok, sitte paa kafe osv)

*gjor og planlegg ting uten han men med venner el familie, han trenger TYDELIG VIS AA VAERE ALENE -saa la han vaere nettopp det. (ikke prov aa prat med han naa, det nytter ikke like vel. VENT til han er klar og kommer til deg -veldig godt raad som er veldig vanskelig aa folge)

*jeg som jente foler meg fornaermet og stott ut i det ytterste morket naar min kjaere stenger meg ute, MEN jeg har sett at jo mer jeg maser jo vaerre blir det, jo mindre jeg engasjerer meg jo fortere "gaar det over". OG naa vet jeg at det ikke er personlig ment, han elsker meg for det. Vi er bare forskjellige (naar jeg synes noe er galt vil jeg helt prate om det med en gang, han liker -av en merkelig grunn- aa vaere alene forst og saa gaar det enten over eller vi har en konstruktiv samtale)

*naa har vi laert oss at dette skjer i ny og ne, da spor jeg "stenger du meg ute naa" han svarer: "nei, jeg trenger bare litt tid", saa gaar jeg ut og finner paa noe og nevner det ikke mer (i begynnelsen var jeg dodsnyskjerrig, naa vet jeg at hvis det er noe viktig saa sier han i fra...)

*Uansett om det over her ble litt rotete, husk dette: NAAR DU GJOR NOE SOM VIRKER GJOR MER AV DET, DERSOM DET DU GJOR IKKE VIRKER -SLUTT MED DET (straks) (masing, virker det? Nei!)

*og prov aa ikke ta det personlig, han er ikke ute etter aa saare deg, selv om det er nettopp det som skjer... han ville vel ikke giftet seg med deg hvis han ikke elsket deg?? Og saa maa du bare stole paa at dette ordner seg. (husk: gode OG onde dager, dere faar ikke BARE gode dager...)

[Gjest dr. ian]

Dakar....

Dette høres ikke noe koselig ut.

Men det trenger ikke bety at det var feil å gifte seg for det!

Prøv å ikke gjøre det til noen stor ting, men la han venne seg til å være gift. Det er en uvant situasjon, og det er mulig at han føler seg litt "fanget" :blunke:

Vi menn er enkle sånn, og det er vanskelig å tilpasse seg at man ikke kan gjøre akkurat som man vil lenger

Og ikke minst må vi lære litt om tosomheten, og jobben det tar å bygge et forhold.

Ellers synes jeg Ada hadde mange gode forslag - det hjelper å få tid til å savne hverandre litt. Gi'n litt rom til å slipe ned de skarpe kantene i.

Har han det bra ellers? Bra på jobben og slekt, mener jeg?

Kan jo være en faktor som gjør det vanskeligere, selv om jeg tror dette skyldes menns unike evne til å føle sin uavhengighet truet.

Som du sikkert kan lese mellom linjene på noen av innleggene her

dorian - under testosteron-åket

[Zena]

Uff, høres fryktelig trist ut!

Jeg opplever heldigvis det motsatt i tiden etter at vi gifta oss i juni, men du er nok neppe aleine.

Dere har nok hatt en veldig intens periode; forberedelse av bryllupet har kanskje gjort han helt matt. Kanskje han syns DU endret deg i perioden før bryllupet og "skremte" han litt med planleggingen? Kanskje du "overkjørte" han og glemte han som mann og kjæreste mens du skrev bordkort og planla sanger, taler osv. med mor, svigermor, forlovere og venninner?

En annen teori er at han kanskje er førstemann i gjengen som gifter seg, og føler et press fra kompisene: "Ja, nå ser vi vel ikke deg mere, nå som du er gift og greier....." Og så skal dette motbevises en kort periode?

Eller som det er nevnt av andre; han har det kanskje ikke så bra? Muligens har det hendt noe som du ikke vet om eller har sett, noe han sliter med. Og kanskje hendte det rett før bryllupet, og han prøvde å fortelle deg det, men du var brennende opptatt med å forberede et bryllup at du bare skjøv han vekk i en periode når han trengte deg?

Uansett så er kommunikasjon kjempeviktig i den perioden dere gjennomgår nå; tenk gjennom hva DU gjør "feil", og forsøk å sette ord på hva han gjør "feil".

Han har lovet deg i "gode og onde dager" og de har startet...... Men det kan være HAN som har de ondeste dagene akkurat nå, og trenger din støtte og forståelse.

[miss tiger]

har alltid hørt at det er damene som forandrer seg så fort bryllupet er over jeg....

men, kan nok hende at det bar var hverdagene som kom litt brått på. ekteskap er i gode og onde dager. tiden rundt bryllupet er ofte veldig gode, og man glemmer og forberede seg på hverdagene. tross alt de det er flest av..

lykke til