Lykkelig som tynn?

[Gjest Lærd]

Dessverre!

Selv har jeg vært gjennom en slankekur for et par år siden. Jeg har aldri vært tykk, og i dag ser jeg at grunnen til at jeg slanket meg rett og slett handlet om noe helt annet enn at jeg ønsket meg et lettere liv.

Jeg skyldte på de ekstra kiloene. Når de var vekk ville tilværelsen straks bli så mye bedre: Problemene lettere å takle, og utfordringer Men hva hendte: Ingen verdens ting! Jeg er fortsatt den samme personen Ganske logisk egentlig...

Aldri i verden om jeg gidder å bruke tid og krefter på å slanke meg igjen!!

Så til deg som måtte "lure" på å slanke deg. Tenk igjennom situasjonen FØR du bestemmer deg for å bruke energi på noe JEG mener er bortkastet!

Lykke til med livet ditt :-)

[Gjest Lærd]

Jaja, en del skrivefeil ble det visst. Poenget mitt kom uansett frem, så jeg lar det stå sånn...

[Gjest Hilde K S]

Jeg har tatt av en del kilo de siste månedene og jeg er uenig med deg. Mitt problem var faktisk at jeg vantrivdes med de ekstra kiloene. Når jeg tok dem av igjen, føler jeg meg faktisk lykkeligere.

Ikke nok med det, men det er faktisk mye lettere å bevege seg nå enn tidligere.

Om jeg hadde hatt andre problemer i tillegg, måtte jeg jo ha ordnet opp i de på en annen måte. Å være slank er ikke ensbetydende med å være lykkelig. Hadde jeg for eksempel slitt med en depresjon, måtte jeg jo ha ordnet opp i den i tillegg.

[Nella]

Jeg har tatt av en del kilo de siste månedene og jeg er uenig med deg. Mitt problem var faktisk at jeg vantrivdes med de ekstra kiloene. Når jeg tok dem av igjen, føler jeg meg faktisk lykkeligere.

Ikke nok med det, men det er faktisk mye lettere å bevege seg nå enn tidligere.

Om jeg hadde hatt andre problemer i tillegg, måtte jeg jo ha ordnet opp i de på en annen måte. Å være slank er ikke ensbetydende med å være lykkelig. Hadde jeg for eksempel slitt med en depresjon, måtte jeg jo ha ordnet opp i den i tillegg.

Så enig, så enig.

Jeg har det mye bedre nå som jeg kan gå å handle klær uten problemer, slippe å komme hjem etter timer i byen uten noe fordi alt ser ille ut.

Formen er mye bedre og jeg orker mer.

Valget mitt om å gå ned noen kilo var ikke fordi jeg trodde jeg skulle bli lykkligere i det hele tatt. Det var fordi jeg tenkte på helsa mi. For mye fett på magen bla som måtte bort og med diabates 2 i familien er man jo i en risikosone og vil prøve å unngå det.

Og for mange er det slett ikke bortkasta å slanke seg. Andelen av overvektige øker stadig og det er jo en stor helsegevinst å få bort kilo da.

[Gjest Lærd]

Hilde K S og Nella: Supert å se at dere er bevisst på hvorfor dere ønsket å ta av noen kilo, og at dere også har lykkes i nå deres mål!

Jeg har lest mange innlegg her på KG der flere jeg velger å kalle "normalvektige" skriver at de ønsker å slanke seg. Hvorfor?

Jeg (trådstarter) er verken "enig" eller "uenig" med noen når det gjelder spørsmål om slanking. Når jeg skriver om MIN opplevelse i etterkant av MIN slankeperiode, så gjør jeg det utelukkende fordi jeg ønsker å understreke hvor viktig jeg mener det er at hver og en, på egenhånd, tenker gjennom hva de ønsker å oppnå med et vekttap.

Å være bevisst på at man slanker seg på "de riktige premissene" var mitt hovedpoeng med hele innlegget. Jeg velger å tro at flere tenker (bevisst eller ubevisst) at livet blir lettere bare en får slanket bort noen kilo....

Når jeg velger tema for denne tråden setter jeg selvsagt det hele litt på spissen.

[Gjest Hilde K S]

Ja. Når det gjelder å henge årsakene for sine problemer på feil knagg, er jeg enig med Lærd.

Mange er i en evig søk etter et bedre liv eller den store lykken uten å finne den.

Om de ikke henger det på knaggen for "tynn er lik lykkelig", kan det henges på andre knagger som; "bare jeg får en ny jobb, så blir alt bare fint og flott" eller "bare jeg finner prinsen på den hvite hesten, er min lykke fullkommen".

Med årene har jeg blitt en liten hverdagsfilosof. Jeg har filosofert meg fram til at man må finne årsaken til problemene, for deretter å aktivt gå inn for å løse dem. En annen ting jeg har funnet ut, er at om man hele tiden jakter på den overveldende lykken, oppdager man en dag at livet har gått en forbi. Uten at en har lagt merke til hvor deilig det kan være å gå en tur i øsende regn, eller hvor vakre løvetenner faktisk er.

Det er ofte de små ting i livet som er verdt å samle på. De som man så lett kan gå glipp av ved å jakte på de store. Om man på slutten av et liv legger sammen de små, men gode tingene, vil man kankje oppdage at til sammen gjorde de livet til noe stort.

Om man oppnådde den store tingen som man brukte hele livet på å oppnå, vil man kanskje oppdage at det likevel ikke var stort nok.

Eller noe sånt.