Barn i et brudd.

[Gjest Kommende stemor]

Jeg er 23 år og har truffet en mann som jeg er blitt veldig glad i. Han er 16 år eldre enn meg og er samboer i dag. Samboeren har to barn (13 og 15) fra tidligere forhold og sammen har de to til (7 og 9). Han og jeg treffes omtrent hver dag og er sammen flere timer om dagen. Vi stortrives sammen og har snakket om hvordan vi skal løse den situasjonen vi er kommet opp i. Det største problemet er barna. Vi er skeptiske til hvordan vi skal skåne dem best mulig. Vi vil jo fortsatt ha kontakt med dem og være med og oppdra dem alle fire.

Er det noen som har vært igjennom en lignende situasjon og som har noen tips og komme med?

Hvordan kan vi best fortelle barna at pappaen deres har funnet seg en ny kjæreste?

Bør vi skille mellom de to eldste og de to yngste i hvordan vi legger frem dette, eller bør alle fire være samlet?

På forhånd takk for svar.

[Gjest Anonymous]

Pass deg...dette kommer til å bli tøft. Og uansett vil det sette forholdet på en hard prøve. Og du bør vurdere om det er verdt det.

For det første:

Han er i ett forhold nå. Vet samboeren hans og barna at han skal flytte ut?

Det vil være det første sjokket at foreldrene faktisk ikke skal være sammen lenger. At pappa eller mamma skal flytte ut. For barn er dette et tap som kan medføre ulike reaksjoner.

Jeg synes de skal få lov til å forholde seg til det først.

Så får din inntreden i deres liv være prioritet nr.2.

Hvis dere "rusher" dette kan det bli en lang og vanskelig prosess for alle parter. Tenk dere godt om og sett dere i barnas sted. Og hvordan dere hadde reagert hvis dere hadde vært i tilsvarende situasjon.

[Far til 2]

Jeg mener det er viktig at far VISER at barna vil være det viktigste i hans liv også etter et evt samlivsbrudd. Fine ord og taler biter ikke på barn. En av flere måter å vise sin omsorg for barna er å ivareta deres behov for mest mulig samvær og ikke snakke negativt om mor (det siste er vel en selvfølge for de fleste foreldre håper jeg)

Sjalusien kan bli et problem som er vanskelig å håndtere. Barn vil ofte "ta parti" for den av foreldrene som sitter igjen.

I en overgangsfase (6-12 mnd ?) betyr dette at du må spille en rolle som "mindre viktig" i fars liv. Dette kan i seg selv være vanskelig når begge er veldig forelsket, men likevel nødvendig mener jeg frem til barna blir trygge på den nye situasjonen.

Forøvrig er det nok en del stemødre som kan gi langt bedre råd enn meg ettersom de selv har følt på kroppen hvilke problemer som kan dukke opp.

Til slutt vil jeg si at det er fint dere holder fokuset på barna i en periode da det kan være fort gjort å glemme andre rundt seg. Fortsett med det og dere vil ha gleden av barn som viser ekte kjærlighet til alle parter.

[Far til 2]

Jeg fant tilfeldigvis en artikkel i Aftenposten som også har noen innspill i slike saker.

Jeg har ikke lest artikkelen selv, men mulig de har noe fornuftig å si.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/ar...icle1032476.ece

[Gjest Lizzi]

Enig med de over i at du må være i bakgrunnen i en lengre tid. Undersøkelser viser at i samlivsbrudd blir det ekstra vanskelig for barna når en av foreldrene finner seg ny partner med en gang.

Du bruker vi når du snakker om å fortelle barna det, samt når det gjelder oppdragelse av barna. Her må du nok innse at det er far som må ta seg av den biten. Din del av oppdragelsen av barna bør ev. ikke komme før om flere år fremmover.

Ellers så snakker du om at også de to barna som ikke er hans skal tas med inn i "hans nye familie". Det er vel ikke sikkert at verken de eller mor ønsker det? Har ikke barna en pappa?

Det er mye du må forholde deg til når du innleder et forhold til en mann med flere barn. Unskyld at jeg sier det, men jeg synes at du virker litt naiv. Vil anbefale deg å lese litteratur om temaet og ev. ta kontakt med familievernkontor for en samtale. Men, han har jo ikke gått fra sin samboer ennå.

[Gjest flåpakly]

1. Pappa må snakke ut med nåværende samboer og mor til to av barna hans, skille lag med henne, og etablere seg som enslig far.

2. Barn får god tid til å venne seg til den nye situasjonen.

3. Du blir forsiktig introdusert.

Som andre sier, du bør holde deg langt unna. Her er det pappaen som må rydde opp i sine forhold på egenhånd, og ta et skritt om gangen. Noe annet ville være direkte slemt mot barna. De to første, ganske store barna tar det nok mer med fatning enn "fellesbarna" (som jo opplever at foreldrene går fra hverandre.)

Trå forsiktig, og vit hva dere gjør, og hvorfor, for hvert steg.