Partner med diabetes type 1

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er noen her som har parter med diabetes type 1 og barn (enten felles eller bonusbarn), og hvordan dere legger opp hverdagen rundt dette? 

Hvilke ekstra utfordringer har dere i hverdagen med dette? 

Hvordan type jobb har personen med diabetesen? (stillingsprosent, skift, fysisk jobb, kontor etc). 

Anonymkode: 63ee5...a3e

[Honey Dew]

Vi har ingen problem. Etter å ha levd mange år med diabetes 1, lever vi et helt normalt liv og jeg jobber over 100% (egen bedrift).

[AnonymBruker]

Har ingen ekstra utfordringer i det hele tatt.. Han må huske å ta med seg insulin overalt, men det er ikke akkurat en utfordring

Han har en helt normal jobb, jobber fulltid, osv. 

Det påvirker ikke livet i det hele tatt. Han må passe på å ha med insulin, og sette sprøyte om han skal spise søtsaker o.l. That's it...

Anonymkode: ad53f...23c

[AnonymBruker]

Da er dere jammen heldige. Her styrer den forbanna diabetesen hele livet vårt. Selv med topp moderne hjelpemidler og oppfølging av de beste i landet, er det blodsukkeret så svingete at det går utover humøret og forårsaker diabetisk slitenhet. Og selv om man forsøker å styre diabetesen så godt man kan, har den en vilje selv. Da hjelper det heller ikke med en tung skiftjobb  med umenneskelige arbeidstider (prøver å finne ny jobb, men det er ikke så lett). Og så har alt egentlig blitt verre siste åra når vi har fått barn, noe som egentlig ikke er så rart ettersom barn er mye jobb. Uansett. Vi er inne i en tøff periode nå som vi prøver å jobbe oss igjennom. Derfor skrev jeg her for å se om det var flere og som kanskje hadde noen gode tips og råd. 

Og før noen sier, hvordan kunne dere få barn oppi det her, så tenker jeg det er lurt å avklare at samtidig som barn to kom, ble arbeidstiden endret fra fast dagjobb til umenneskelige skift pga ikke lengre muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen, og det var da ting gikk fra ok til skjærings. Ikke møter man noe forståelse heller ettersom de fleste har inntrykket over at det bare er å sette insulin også går det bra, og om det ikke gjør det så er det diabetikerens skyld, og dermed sitter man med skyldfølelse og skam oppi en allerede vanskelig situasjon. 

 

Anonymkode: 63ee5...a3e

[AnonymBruker]

Har et familiemedlem med diabetes 1. Han lever som alle andre han. Gift med tre unger, jobber i industrien, er aktiv og i bevegelse. Han er veldig nøye på matinntaket og hvordan det påvirker insulinet. De andre i familien kan selvfølgelig spise hva de vil, men han velger da det som gir lite påvirkning av insulinet. Så måler han seg og tar insulin som han skal. 

Anonymkode: 15835...a69

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er dere jammen heldige. Her styrer den forbanna diabetesen hele livet vårt. Selv med topp moderne hjelpemidler og oppfølging av de beste i landet, er det blodsukkeret så svingete at det går utover humøret og forårsaker diabetisk slitenhet. Og selv om man forsøker å styre diabetesen så godt man kan, har den en vilje selv. Da hjelper det heller ikke med en tung skiftjobb  med umenneskelige arbeidstider (prøver å finne ny jobb, men det er ikke så lett). Og så har alt egentlig blitt verre siste åra når vi har fått barn, noe som egentlig ikke er så rart ettersom barn er mye jobb. Uansett. Vi er inne i en tøff periode nå som vi prøver å jobbe oss igjennom. Derfor skrev jeg her for å se om det var flere og som kanskje hadde noen gode tips og råd. 

Og før noen sier, hvordan kunne dere få barn oppi det her, så tenker jeg det er lurt å avklare at samtidig som barn to kom, ble arbeidstiden endret fra fast dagjobb til umenneskelige skift pga ikke lengre muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen, og det var da ting gikk fra ok til skjærings. Ikke møter man noe forståelse heller ettersom de fleste har inntrykket over at det bare er å sette insulin også går det bra, og om det ikke gjør det så er det diabetikerens skyld, og dermed sitter man med skyldfølelse og skam oppi en allerede vanskelig situasjon. 

 

Anonymkode: 63ee5...a3e

Da har dere vært veldig uheldige. De fleste lever nok helt normale liv med diabetes. 

Jeg har en kollega som plages med at hun ikke kan trene eller drive med fysisk aktivitet som gir høy puls, for da er det full krise med en gang. Så å bytte til en roligere jobb høres ut som et godt sted å starte. 

Fryktelig kjipt når sykdom styrer hele livet. 

Anonymkode: ad53f...23c

[AnonymBruker]

Har en mann med diabetes 1. Her påvirker det ikke livene våre i nevneverdig grad. Han jobber som nattevakt, en uke på og en uke av. Han spiser stort sett som han vil, men må jo sette insulin deretter. Her er det viktig at han trener, da det hjelper å holde blodsukkeret stabilt.  

Anonymkode: c9438...1a9

[AnonymBruker]

Kona mi har diabetes 1, min mor har type 2. Begge lever tilnærmet helt normalt med fulle jobber og begge trener og er aktive. Ingen av dem er overvektige heller.

Anonymkode: a51bb...83e