Har "mistet" bestevenninna mi

[Gjest Anonymous]

Uff, føler for å lufte tankene min litt nå....

For litt over en måned siden ble det slutt mellom typen min og meg.

Vi hadde vært i sammen en stund, så jeg har det veldig vanskelig uten ham nå. Siden jeg hadde det ganske stressende på skolen nå jeg var sammen med ham, ble det som oftest i helgene at vi var (mest) sammen.

Det førte da til at jeg fikk mindre tid sammen med vennene mine, noe som jeg synes var synd. Bestevenninna mi brukte jeg selvsagt mer tid på enn de andre.

Nå som det har blitt slutt, har jeg vendt litt tilbake til bestevenninna mi igjen. Det er en lengsel jeg har hatt. Men i løpet av tiden jeg var sammen med exen min har hun utviklet et vennskap sammen med ei annen. De tilbringer mye tid sammen (fortsatt), og har komt veldig nær. Jeg føler nesten denne jenta har overtatt min plass litt. Har truffet denne venninna, og hun virker grei nok. Ikke min type, så jeg tviler på at jeg kunne ha fungert sammen med begge to.

Nå føler jeg at jeg har mistet de to viktigste personene i livet mitt. Hva skal jeg gjøre?? Jeg kan ikke be bestevenninna mi om å droppe henne, for det har jo jeg egentlig ingenting med.... Noen som kan hjelpe meg?

Vi er forresten 21 år.

[Gjest Gjesten]

Sorry, men det er slik det går når ein nedprioriterer folk. Eg har sjølv funne meg mange nye vener det siste året ettersom venninnene mine har funne seg kjærestar. Og om det skulle bli slutt mellom dei, så vil ikkje eg automatisk gje opp tida med mine vener for å gå tilbake til gamle dagar. Desse nye venene har vore saman med meg gjennom dei tinga som har skjedd i livet mitt siste året, og er viktige for meg no. Kvifor skal eg komme springande no når det passar dei gamle venninnene mine?

Det du kan gjere er å ringe venninna di, prøve å finne på noko saman med henne, og rekne med at den nye venninna også er med. Du har ikkje eigedomsrett til venninna di, og det må du berre takle. Du må nok også rekne med å kanskje vere den som tar initiativ ei stund, for ho har jo etablert ein rutine som ikkje nødvendigvis inkluderer deg lenger.

Beklager om du tykkjer eg er krass no, men eg berre gir deg ei aning av korleis ting kjennest for den som blir nedprioritert. Single venninner har faktisk ein viss porsjon stolthet dei og... Det er ikkje kjekt å vere second best, sjølv om ein kan forstå at folk er forelska.

[Samantha]

Heilt enig med attegløyma.

Viss vennindene mine nedprioriterte meg heile tida og nesten ikkje hadde tid til meg pga kjærestar, så ville ikkje eg "tatt dei tilbake" berre fordi dei var blitt single.

Har full forståelse for at jenter prioriterar kjærestane til tider, særlig i nyforelska-fasen. Men det må vere mulig å bevare vennskap likevel.

Prøv så godt du kan å aksepter den nye venninda hennar. Finn på ting ilag med begge to. Og viss det passar seg sånn, så tar du deg en prat meg gamle bestevenninda di og forklarar at du er lei for at du har nedprioritert henne, men gjerne vil at ting skal bli som før.

[Gjest SumoBryter]

Jeg forstår. Jeg syns ikke man skal måtte bli kjeftet på om man har prioritert venninner mindre da man har kjæreste, det er helt naturlig at man bruker mer tid med kjæresten enn venninner, men det er også helt naturlig at hun har funnet andre venner, hva ellers skulle hun gjort? Hun kan jo ikke bare bli ensom fordi du har noe annet å gjøre.

Det jeg foreslår at du gjør er å finne nye venninner selv også. Du har jo ikke helt mistet henne gamle heller, men prøv å ikke ta det så tungt.

[Gjest Anonymous]

Oi, jeg tror dere (attegløyma og Samantha) har misforstått litt, eller så er det jeg som har gitt feil uttrykk! Exen min bodde et stykke i fra meg, så det var som oftest i helgene at vi så til hverandre. Bestevenninna mi begynte på en ny fritidsaktivitet, og det var her hun fant denne nye venninna. Dette var før jeg ble sammen med exen min....

Når jeg spurte henne om hun synes det var ALTFOR sjelden vi trefftes, så sa hun nei, hun forsto at vi (exen min og meg) ville ha tid sammen når vi først kunne. Så jeg nedprioriterte henne aldri, men exen min kom kanskje litt i forkant. Som sagt her:

Jeg forstår. Jeg syns ikke man skal måtte bli kjeftet på om man har prioritert venninner mindre da man har kjæreste' date=' det er helt naturlig at man bruker mer tid med kjæresten enn venninner[/quote']

Nå er problemet det at jeg føler de har komt såpass "close", og jeg vil ikke bare legge skylden på at det var pga. av at jeg hadde et forhold....

[Samantha]

Siden jeg hadde det ganske stressende på skolen nå jeg var sammen med ham, ble det som oftest i helgene at vi var (mest) sammen.

Det førte da til at jeg fikk mindre tid sammen med vennene mine, noe som jeg synes var synd. Bestevenninna mi brukte jeg selvsagt mer tid på enn de andre.

Nå som det har blitt slutt, har jeg vendt litt tilbake til bestevenninna mi igjen.

Var nok det der som fikk oss til å "misforstå". Fikk i alle fall inntrykk av at du hadde nedprioritert venninda di (og at ho dermed har funne seg nye vennar) og at du på ein måte kom springande tilbake no når det var slutt mellom deg og kjæresten.

Men anyway: det kan jo sjå ut som om ho rett og slett har funne ei ny bestevenninde, uten å forsøke å "erstatte" deg. Kan hende dei rett og slett er meir like enn dokke to er? Ikkje veit eg...

Skjønnar godt at du syns det er trist at dokke ikkje er like gode vennar som dokke var. Men eg ville berre tatt vare på det vennskapet dokek har no, så kan det jo hende at dokke sakte men sikkert finn tilbake til det dokke hadde?

:-)

[Gjest Gjesten]

Men da må du kanskje bare innfinne deg med at hun har funnet nye venner og ikke har samme behovet for å være sammen med deg? Det er slikt som skjer, akkurat som at det blir slutt med kjærester fordi man vokser fra hverandre, så vokser venner fra hverandre...

[Gjest Anonymous]

Skjønner både deg og venninna di. Dette er sånn som lett kan skje (har vært på begge sider selv).

Hvis dere har et godt forhold og venninna di er rimelig oppegående, tror jeg fortsatt dere kan "finne tilbake til hverandre" så lenge du er innstilt på at alt blir ikke akkurat som før. Venninna di har også gått videre i livet og du må til en viss grad tilpasse deg hennes nye liv.

Prøv å snakk med henne og forklar henne hvordan du føler det. Vis forståelse for hennes valg og hennes følelser, så skal du se at det ordner seg til slutt.

Alle vennskap møter nye utfordringer og nye situasjoner. Dere må jobbe sammen for at vennskapet skal beholdes.

[glaciera]

Sånn er livet, ting skjer, forhold forandres. Skjønner at du er trist, men her er det ingen som har gjort noe galt. Med tiden kan dere kanskje finne tilbake til hverandre, kanskje på et nytt grunnlag. Hvis ikke må du prøve å ta med deg de gode minnene videre og ikke bli bitter. Opp med haka - du kommer også til å vende blad og begynne med nye kapitler i ditt liv. Du vil få nye venner og ny(e) kjæreste® og gå videre, noen erfaringer og minner rikere enn før!

[Petronelle]

Det kan veare ganske saart aa ikke veare saa viktig i en persons liv som man selv foeler at personen er for deg. Samtidlig som man staar i en situasjon som man virkelig trenger denne personen. Du klarer deg sikkert helt fint. Gi det litt tid. Og det kan hende du har oppfattet feil i forhold til venninnen din, men du maa antagelig dele litt paa henne med andre. Prat med venninnen din du, det er hos henne du finner svarene

[Gjest seroxata]

Sorry, men det er slik det går når ein nedprioriterer folk. Eg har sjølv funne meg mange nye vener det siste året ettersom venninnene mine har funne seg kjærestar. Og om det skulle bli slutt mellom dei, så vil ikkje eg automatisk gje opp tida med mine vener for å gå tilbake til gamle dagar. Desse nye venene har vore saman med meg gjennom dei tinga som har skjedd i livet mitt siste året, og er viktige for meg no. Kvifor skal eg komme springande no når det passar dei gamle venninnene mine?

Det du kan gjere er å ringe venninna di, prøve å finne på noko saman med henne, og rekne med at den nye venninna også er med. Du har ikkje eigedomsrett til venninna di, og det må du berre takle. Du må nok også rekne med å kanskje vere den som tar initiativ ei stund, for ho har jo etablert ein rutine som ikkje nødvendigvis inkluderer deg lenger.

Beklager om du tykkjer eg er krass no, men eg berre gir deg ei aning av korleis ting kjennest for den som blir nedprioritert. Single venninner har faktisk ein viss porsjon stolthet dei og... Det er ikkje kjekt å vere second best, sjølv om ein kan forstå at folk er forelska.

skriver nok under på denne jeg....

[Gjest lurven]

jeg mistet også mange venner da jeg var samboer.

men det er jo min egen feil siden jeg nedprioriterte de.

og da det ble slutt prøvde jeg å gjennoppta kontakten.

men det var ikke lett å få tilbake de gamle vennene.