Barn uten selvtillit / vil ikke gjøre noe

[AnonymBruker]

Mer tankelufting for å se om det er flere som opplever dette; har en bonussønn på 7 år, som er ekstremt lite tøff og veldig avhengig av å ha voksen med seg. Hans mor er samme type, veldig lite engasjement, gjør veldig lite av aktiviteter og behandler han fortsatt som om han var 3 år. Veldig mye dulling og «baby» (noe jeg antar er mye av hovedgrunnen til hans væremåte i dag).  Ikke minst legger hun mye over på far. Han kan ringe flere ganger i uka og hylgråte i telefon, og jeg er ganske sikker på at hun gir han stikk angående «hvor lite han ser far/hvorfor far ikke flytter nærmere etc». 

Når vi er ute går han aldri mer enn en meter unna oss, han må ha med seg far i senga når han skal sove og frem til han har sovnet, han kan ikke tørke seg etter dobesøk selv, veldig redd for å bli skitten på hender etc. Aktiviteter etc vil han aldri, om det er sklier, klatrestativ eller karuseller - han tørr ikke/sier alltid nei til å gjøre noe av det og blir veldig stille, sier ingenting og virker trist når vi er på noe som er typisk aktiviteter han kan være med på. 

I blant pusher vi litt, til hans store fortvilelse og alltid til gråt, men til veldig stor glede over egne prestasjon i etterkant (han lyser opp når han får til noe, men vil aldri forsøke noe nytt). 

Jeg frykter dette begynner å dra til det unormale?

Med en mor som er den hun er, hjelper det lite å bare pushe fra vår side (60/40 fordeling) Hun vil for eksempel ikke samarbeide om at det er på tide at han ordner seg selv etter dobesøk... 

Anonymkode: 28d5c...4d6

[AnonymBruker]

Du glemmer å ta i betraktning at barnet er i en konstant overgangssituasjon. Sammen med en eventuell medfødt sårbarhet, og mange risikofaktorer (samlivsbrudd mellom foreldrene, nye partnere etc), vil atferden fint kunne forklares. 

Hadde jeg vært mor og far, ville jeg satt meg ned og diskutert hva de kan gjøre for å trygge situasjonen. Dvs:

- hvordan kan vi få grenser og rutiner så like som mulig?

-hvordan trygge ham best mulig? 

Og ikke minst:

-er 60/40-fordeling tilstrekkelig for ham? Kanskje han rett og slett bare trenger en fast omsorgsbase, med vanlig helgesamvær- ihvertfall til han blir større og mer moden. Foreldrene bør også vurdere om de i mindre grad bør involvere steforeldre.

gutten viser klare tegn på mistilpasning, og etter 20 år i familiearbeid, har jeg sett hundrevis av barn som ham. 

Til ts: han er ikke unormal. Han viser med sin atferd at han trenger større grad av stabilitet. Det er sikkert ikke lett for deg å være «på siden,» men du må tre tilbake, og oppfordre mor og far til å snakke sammen. Ikke legg dette på mor. Jeg tror dette handler om samværsfordeling og for lite trygghet og likhet i de to hjemmene. Dette må foreldrene fikse SAMMEN.

Anonymkode: c477a...7ec

[AnonymBruker]

Du ts er innstilt på å klandre mor for denne «slitsomme ungen» da de er «sååå like» men husk at far har vært der og laget ungen op oppdradd ungen han og. Eller HAr han det? Har han gjort sin del?

Anonymkode: 63919...0b7

[AnonymBruker]

Jeg har også en sønn som er svært usikker og liten selvtillit. Han må forsiktig pushes til det meste. Han er noe eldre og vi jobber med det hele tiden. Om faren hans og jeg skulle blitt skilt med 50/50 så hadde han blitt satt langt tilbake og absolutt ikke hatt det bra, det er jeg ikke i tvil om. Så det kan nok ligge mye der. 

Anonymkode: d3519...123