Videregående som 20 åring.

[Gjest The_sea]

Jeg har slitt med mobbing i en tidlig alder av både lærere og elever grunnet jeg hadde ADHD og "tegn" til lærevansker som viste seg å ikke være der. 

Dette har jeg opplevd frem til videregående der utfrysning og diskrèt mobbing var en del av min vanlige hverdag.

Bodde på institusjon og hadde det nokså tøft der. Begynte å sulte meg for å bli akseptert, isolerte meg gradvis og jobbet for mye, og var mest nede på legevakta enn å øve til prøver, så ble skrevet ut av skolen uten noen forståelse eller medfølelse fra lærerne og personalet. 

Usikkerhet ble til utvilke spiseforstyrrelser og paranoia, der jeg trodde alt og alle hatet meg og ville nærmest drepe meg. 

Uro ble til angst.

Det å være trist ble til kutting og depresjon. 

Dette er 4 år siden. 

Jeg vil ikke la min utdanning gå utover at noen inkompetente mennesker mobbet meg og frøs meg ut, men jeg er såpass usikker fremdeles, den klumpen i halsen av angst og borderline kan føre til at jeg ikke klarer å fullføre. 

Jeg vet hvordan det er å få penger fra nav, og det er like jævlig å gå inn på det kontoret som det er å legge på seg et smil når man er knust. 

Det å være under Nav, og kanskje bli det resten av livet, er noe jeg virkelig ikke vil, jeg elsker å være produktiv, men mobberne og selvfølelsen, sykdommen har stopper meg. 

Har vært i Bup og dps, men har ikke fått noe ut av det, eller hjelpen jeg trenger, for jeg vet ikke selv hva jeg trenger. 

Det eneste jeg vet jeg ikke trenger er et nytt tilbakefall. 

 

 

[AnonymBruker]

Ok! 

Anonymkode: 2b6b6...ce2

[AnonymBruker]

18 minutter siden, The_sea skrev:

Jeg har slitt med mobbing i en tidlig alder av både lærere og elever grunnet jeg hadde ADHD og "tegn" til lærevansker som viste seg å ikke være der. 

Dette har jeg opplevd frem til videregående der utfrysning og diskrèt mobbing var en del av min vanlige hverdag.

Bodde på institusjon og hadde det nokså tøft der. Begynte å sulte meg for å bli akseptert, isolerte meg gradvis og jobbet for mye, og var mest nede på legevakta enn å øve til prøver, så ble skrevet ut av skolen uten noen forståelse eller medfølelse fra lærerne og personalet. 

Usikkerhet ble til utvilke spiseforstyrrelser og paranoia, der jeg trodde alt og alle hatet meg og ville nærmest drepe meg. 

Uro ble til angst.

Det å være trist ble til kutting og depresjon. 

Dette er 4 år siden. 

Jeg vil ikke la min utdanning gå utover at noen inkompetente mennesker mobbet meg og frøs meg ut, men jeg er såpass usikker fremdeles, den klumpen i halsen av angst og borderline kan føre til at jeg ikke klarer å fullføre. 

Jeg vet hvordan det er å få penger fra nav, og det er like jævlig å gå inn på det kontoret som det er å legge på seg et smil når man er knust. 

Det å være under Nav, og kanskje bli det resten av livet, er noe jeg virkelig ikke vil, jeg elsker å være produktiv, men mobberne og selvfølelsen, sykdommen har stopper meg. 

Har vært i Bup og dps, men har ikke fått noe ut av det, eller hjelpen jeg trenger, for jeg vet ikke selv hva jeg trenger. 

Det eneste jeg vet jeg ikke trenger er et nytt tilbakefall. 

 

 

Skal du begynne på vgs1 på nytt? 

Anonymkode: d14ba...303

[AnonymBruker]

Unnskyld...men jeg skjønner ikke helt hva du vil med innlegget ditt 

Anonymkode: 30350...7f8

[Gjest The_sea]

Var ikke meningen å skrive halve livshistorien, hehe. 

Meningen med innlegget var om jeg burde gå videregående til høsten? Selvom jeg er litt eldre enn de andre 

 

[AnonymBruker]

Mange som er 20 som går på videregående😊

Anonymkode: f1456...05f

[Nonchalant]

35 minutter siden, The_sea said:

Jeg har slitt med mobbing i en tidlig alder av både lærere og elever grunnet jeg hadde ADHD og "tegn" til lærevansker som viste seg å ikke være der. 

Dette har jeg opplevd frem til videregående der utfrysning og diskrèt mobbing var en del av min vanlige hverdag.

Bodde på institusjon og hadde det nokså tøft der. Begynte å sulte meg for å bli akseptert, isolerte meg gradvis og jobbet for mye, og var mest nede på legevakta enn å øve til prøver, så ble skrevet ut av skolen uten noen forståelse eller medfølelse fra lærerne og personalet. 

Usikkerhet ble til utvilke spiseforstyrrelser og paranoia, der jeg trodde alt og alle hatet meg og ville nærmest drepe meg. 

Uro ble til angst.

Det å være trist ble til kutting og depresjon. 

Dette er 4 år siden. 

Jeg vil ikke la min utdanning gå utover at noen inkompetente mennesker mobbet meg og frøs meg ut, men jeg er såpass usikker fremdeles, den klumpen i halsen av angst og borderline kan føre til at jeg ikke klarer å fullføre. 

Jeg vet hvordan det er å få penger fra nav, og det er like jævlig å gå inn på det kontoret som det er å legge på seg et smil når man er knust. 

Det å være under Nav, og kanskje bli det resten av livet, er noe jeg virkelig ikke vil, jeg elsker å være produktiv, men mobberne og selvfølelsen, sykdommen har stopper meg. 

Har vært i Bup og dps, men har ikke fått noe ut av det, eller hjelpen jeg trenger, for jeg vet ikke selv hva jeg trenger. 

Det eneste jeg vet jeg ikke trenger er et nytt tilbakefall. 

 

 

Men hva er spørsmålet/ønsket med dette innlegget? 

[Gjest Familytree]

34 minutter siden, The_sea skrev:

Det eneste jeg vet jeg ikke trenger er et nytt tilbakefall. 

Hvordan går livet ditt i år?

[Nonchalant]

4 minutter siden, The_sea said:

Var ikke meningen å skrive halve livshistorien, hehe. 

Meningen med innlegget var om jeg burde gå videregående til høsten? Selvom jeg er litt eldre enn de andre 

 

Ja selvfølgelig.... jeg ser virkelig ikke dilemmaet her, du ble mobbet for lenge siden og hva så? Du skal jo ikke gå på skole med de samme menneskene, så nå har du muligheten til å skape nye gode relasjoner. 

[Vinky]

Jeg tror ikke du får begynne i 1.vg som 20åring? Blir vel å gå som privatist?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Vinky skrev:

Jeg tror ikke du får begynne i 1.vg som 20åring? Blir vel å gå som privatist?

Det kan hun uten problemer. Men hun er for sent ute med å søke opptak til høsten.

Anonymkode: 96951...956

[AnonymBruker]

Klart du skal gå vgs. Du starter med blanke ark. Hvordan det vil gå, vet ingen før du har prøvd. Er du redd for det sosiale, kan du evt gå privatist på privatskole hvor folk gjerne er litt eldre og mer seriøse. Lykke til!

Anonymkode: 35a7e...5d2

[AnonymBruker]

Søknadsfristen har gått ut for lenge siden.

Anonymkode: 051fc...ba1

[Gjest The_sea]

23 minutter siden, Vinky skrev:

Jeg tror ikke du får begynne i 1.vg som 20åring? Blir vel å gå som privatist?

Jeg kom inn på restaurant og matfag. Man får ikke begynt på VGs etter fylte 23.:)

[Gjest The_sea]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Søknadsfristen har gått ut for lenge siden.

Anonymkode: 051fc...ba1

Jeg kom inn, men vet ikke om jeg skal takke ja 😊

[AnonymBruker]

1 time siden, The_sea skrev:

Jeg har slitt med mobbing i en tidlig alder av både lærere og elever grunnet jeg hadde ADHD og "tegn" til lærevansker som viste seg å ikke være der. 

Dette har jeg opplevd frem til videregående der utfrysning og diskrèt mobbing var en del av min vanlige hverdag.

Bodde på institusjon og hadde det nokså tøft der. Begynte å sulte meg for å bli akseptert, isolerte meg gradvis og jobbet for mye, og var mest nede på legevakta enn å øve til prøver, så ble skrevet ut av skolen uten noen forståelse eller medfølelse fra lærerne og personalet. 

Usikkerhet ble til utvilke spiseforstyrrelser og paranoia, der jeg trodde alt og alle hatet meg og ville nærmest drepe meg. 

Uro ble til angst.

Det å være trist ble til kutting og depresjon. 

Dette er 4 år siden. 

Jeg vil ikke la min utdanning gå utover at noen inkompetente mennesker mobbet meg og frøs meg ut, men jeg er såpass usikker fremdeles, den klumpen i halsen av angst og borderline kan føre til at jeg ikke klarer å fullføre. 

Jeg vet hvordan det er å få penger fra nav, og det er like jævlig å gå inn på det kontoret som det er å legge på seg et smil når man er knust. 

Det å være under Nav, og kanskje bli det resten av livet, er noe jeg virkelig ikke vil, jeg elsker å være produktiv, men mobberne og selvfølelsen, sykdommen har stopper meg. 

Har vært i Bup og dps, men har ikke fått noe ut av det, eller hjelpen jeg trenger, for jeg vet ikke selv hva jeg trenger. 

Det eneste jeg vet jeg ikke trenger er et nytt tilbakefall. 

 

 

Å ta vgs som 20 åring går veldig fint, om du er litt eldre spiller virkelig INGEN rolle 🙂 Håper du får en flott tid der, jobb hardt så du kan komme deg videre på skole

Anonymkode: 1e545...7ca

[Vinky]

1 time siden, The_sea skrev:

Jeg kom inn på restaurant og matfag. Man får ikke begynt på VGs etter fylte 23.:)

Ah ok, det visste jeg ikke. Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Det er mange som går på videregående som 20åringer! 
 

Anonymkode: 25cab...2c3

[SoWhat?]

2 timer siden, The_sea skrev:

Jeg kom inn, men vet ikke om jeg skal takke ja 😊

Jo gjør det når det er det du vil! Det gjør vel ingenting om du er 20! Kom igjen 🙂

[AnonymBruker]

I min klasse på vg2 var 4/13 elever på 19-20 år. Alder har ingenting å si Jeg skal også returnere til videregående når jeg har fylt 20 for å ta påbygg vg4 så 

Anonymkode: e0a4c...d3e