AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 #1 Skrevet 10. juli 2019 Vi er ikke sammen bortsett fra når vi absolutt må og det gjør meg så trist. Vi har heller ikke kontakt på noe måte, ikke tlfsamtaler, SMS, andre SoMe. Vi bor i en radius av ca 30 min fra hverandre alle sammen. Ikke vært noe uenighet eller krangling, ihvertfall ikke åpenlyst. søskenet til min samboer har vi ikke sett på 7 mnd, heller ikke svigers. søskenet mitt har vi ikke sett på litt over 2 mnd (og da var det en barnebursdag) så da «måtte» vi, det samme med mine foreldre. Før noen bare kapper hue av meg og sier: «da må jo du/dere ta grep og gjøre noe da.. tro meg det er allerede gjort i mange år, men ble trist når jeg innså at det kun gikk en vei og det har jo fått bekreftet nå. men er dette egentlig normalt eller ville dere kalle oss for en unormal familie? Jeg føler jo vi er unormale, men blir usikker. Anonymkode: 3a47b...a05
Visla Skrevet 10. juli 2019 #2 Skrevet 10. juli 2019 Jeg mener det er unormalt. Inviterer dere ikke hverandre på besøk/middag/selskap? Vi bor i en radius på 20 minutt fra foreldrene og mine 3 søsken. Treffer foreldrene mine og 2 av søskene mine med samboere/barn minst en gang hver uke. Spiser gjerne middag hos hverandre minst annenhver uke. Ikke nødvendigvis alle på en gang da. Siste søskenet mitt treffer vi kun i selskaper. Mesteparten av familien til mannen bor 1,5 timer unna. Jeg treffer de kanskje annenhver måned, mannen og barna 1 gang i måneden 2
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 #3 Skrevet 10. juli 2019 1 time siden, Visla skrev: Jeg mener det er unormalt. Inviterer dere ikke hverandre på besøk/middag/selskap? Vi bor i en radius på 20 minutt fra foreldrene og mine 3 søsken. Treffer foreldrene mine og 2 av søskene mine med samboere/barn minst en gang hver uke. Spiser gjerne middag hos hverandre minst annenhver uke. Ikke nødvendigvis alle på en gang da. Siste søskenet mitt treffer vi kun i selskaper. Mesteparten av familien til mannen bor 1,5 timer unna. Jeg treffer de kanskje annenhver måned, mannen og barna 1 gang i måneden Takk for svar🙂 høres ut som dere har det sånn vi skulle ønske. Vi inviterte, tekstet, holdt kontakt og initierte besøk hos de andre tidligere mye, men «våknet» plutselig opp en dag med følelsen av at «dette går jo bare en vei, har de andre egentlig interesse?» også bestemte vi oss for å slutte med det for å se. De andre tok da kontakt en gang hver, en for en middag og en for et kaffebesøk og dette er halvannet år siden. Etter dette har det bare vært jul og bursdager. Så jeg regner dette som unormalt jeg også. Anonymkode: 3a47b...a05
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 #4 Skrevet 10. juli 2019 To av mine søsken har jeg ikke sett siden jul. Min mor har jeg verken sett eller snakket med siden mai - fordi jeg ikke ønsker det selv. Min far har jeg ikke snakket med på nesten en måned. Mitt tredje søsken snakker jeg med 1-3 ganger i måneden, men vi møtes sjeldent. Vi henger sammen denne uka faktisk pga ferie, men sist jeg så h*n var juleferien pga jobb og avstand. Har et dårlig forhold til mor og far, men ikke søsken. Anonymkode: 71055...159 1
Visla Skrevet 10. juli 2019 #5 Skrevet 10. juli 2019 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for svar🙂 høres ut som dere har det sånn vi skulle ønske. Vi inviterte, tekstet, holdt kontakt og initierte besøk hos de andre tidligere mye, men «våknet» plutselig opp en dag med følelsen av at «dette går jo bare en vei, har de andre egentlig interesse?» også bestemte vi oss for å slutte med det for å se. De andre tok da kontakt en gang hver, en for en middag og en for et kaffebesøk og dette er halvannet år siden. Etter dette har det bare vært jul og bursdager. Så jeg regner dette som unormalt jeg også. Anonymkode: 3a47b...a05 Her det som regel bare jeg eller svigerinnen min som inviterer. Men de andre blir oppriktig glade for å bli invitert. søsteren min liker ikke å lage mat, iallefall ikke til mange. Så sjeldent vi er der. Jeg elsker å lage mat, og har mye fri pga turnusen på jobb. Er ikke noe negativt eller noe fra søskene mine, de tenker bare ikke på det og ikke liker de å lage mat 1
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 #6 Skrevet 10. juli 2019 Yngste broren min har jeg ikke sett siden....ja, jeg vet ikke, det er mange år siden. Vi bor et stykke fra hverandre da. De to andre brødrene mine så jeg en gang hver i fjor, og en gang året før der. Det er ingen krangler eller noe som er årsaken heller. Det ble bare sånn da vi flyttet hjemmefra osv. Moren min har jeg bevisst kuttet kontakten med, henne har jeg ikke sett på 12 år. Og har ikke planer om å treffe henne i fremtiden heller. Førte bare negativitet med seg inn i livet mitt. Sånn er det bare i vår familie. Har onkler og tanter jeg ikke har sett siden jeg var liten (40 år siden). Faren min derimot, ser jeg gjerne en gang i uka. I perioder et par ganger i uka. Anonymkode: 59b77...288 1
Gjest Familytree Skrevet 10. juli 2019 #7 Skrevet 10. juli 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: To av mine søsken har jeg ikke sett siden jul. Min mor har jeg verken sett eller snakket med siden mai - fordi jeg ikke ønsker det selv. Min far har jeg ikke snakket med på nesten en måned. Mitt tredje søsken snakker jeg med 1-3 ganger i måneden, men vi møtes sjeldent. Vi henger sammen denne uka faktisk pga ferie, men sist jeg så h*n var juleferien pga jobb og avstand. Har et dårlig forhold til mor og far, men ikke søsken. Anonymkode: 71055...159 Det er ikke normalt. over tid kan det pavirke nærhetens
Nooni Skrevet 10. juli 2019 #8 Skrevet 10. juli 2019 Jeg har dessverre mistet 3 søsken og har bare 1 igjen. Før jeg mistet mitt siste søsken bestemte jeg meg for dette: Jeg lager IKKE noe regnskap me hvem som besøker hvem og hvor mange ganger. Jeg elsker mine søsken. Så da mitt siste søsken gikk bort (jeg har en igjen) så ble det enda tydeligere for meg om at jeg måtte ta vare på det jeg har. Jeg ringer han oftere, besøker han oftere og jeg er alltid den som tar initiativ. Men viktigst av alt er at jeg synes det er helt ok. Jeg sier til han hele tiden**: "Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke ringer/kommer like mye" Ved siden av mine barn er mitt gjenlevende søsken den jeg elsker mest. Mine foreldre besøker jeg bare fordi de er gamle og trenger hjelp. Jeg elsker dem ikke et fnugg. 10
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 #9 Skrevet 10. juli 2019 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: To av mine søsken har jeg ikke sett siden jul. Min mor har jeg verken sett eller snakket med siden mai - fordi jeg ikke ønsker det selv. Min far har jeg ikke snakket med på nesten en måned. Mitt tredje søsken snakker jeg med 1-3 ganger i måneden, men vi møtes sjeldent. Vi henger sammen denne uka faktisk pga ferie, men sist jeg så h*n var juleferien pga jobb og avstand. Har et dårlig forhold til mor og far, men ikke søsken. Anonymkode: 71055...159 De to søsken, Er dette da pga avstand at dere ikke ser hverandre eller er det sånn som oss at det tydeligvis ikke er noe interesse? Ts Anonymkode: 3a47b...a05
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 #10 Skrevet 10. juli 2019 12 minutter siden, Visla skrev: Her det som regel bare jeg eller svigerinnen min som inviterer. Men de andre blir oppriktig glade for å bli invitert. søsteren min liker ikke å lage mat, iallefall ikke til mange. Så sjeldent vi er der. Jeg elsker å lage mat, og har mye fri pga turnusen på jobb. Er ikke noe negativt eller noe fra søskene mine, de tenker bare ikke på det og ikke liker de å lage mat Ja de kom jo stort sett alle når de ble invitert, og jeg kunne godt vært den som stelte istand hver gang til litt «store greier», men da hadde det vært hyggelig å vise litt tilbake med å bare be på en kaffekopp en time eller to en gang iblant. Jeg synes at et forhold bør gå to veier. Ts Anonymkode: 3a47b...a05
GjestSiden2006 Skrevet 10. juli 2019 #11 Skrevet 10. juli 2019 (endret) Vi er ofte sammen. Mest når barna våre har bursdag. Det er 6 barnebarn i familien, hvorav to er våre, og vi prøver å takke ja til alle de andres feiringer slik de takker ha til våre. Barna er mellom 2 og 13 år, og bor alt fra 3 minutter til 2 timer unna. Så ja, vi dyrker familien ingen grad det lar seg gjøre. Endret 10. juli 2019 av GjestSiden2006 1
GjestSiden2006 Skrevet 10. juli 2019 #12 Skrevet 10. juli 2019 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja de kom jo stort sett alle når de ble invitert, og jeg kunne godt vært den som stelte istand hver gang til litt «store greier», men da hadde det vært hyggelig å vise litt tilbake med å bare be på en kaffekopp en time eller to en gang iblant. Jeg synes at et forhold bør gå to veier. Ts Anonymkode: 3a47b...a05 Enig, hverdagshygge. Ikke bare i store lag.
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 #13 Skrevet 10. juli 2019 Broren min ser jeg vel ca 2 ganger i året, søstra mi har jeg ikke sett på over ett år. Men nå bor vi veldig langt unna hverandre. Anonymkode: 56244...9fd
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 #14 Skrevet 10. juli 2019 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Vi er ikke sammen bortsett fra når vi absolutt må og det gjør meg så trist. Vi har heller ikke kontakt på noe måte, ikke tlfsamtaler, SMS, andre SoMe. Vi bor i en radius av ca 30 min fra hverandre alle sammen. Ikke vært noe uenighet eller krangling, ihvertfall ikke åpenlyst. søskenet til min samboer har vi ikke sett på 7 mnd, heller ikke svigers. søskenet mitt har vi ikke sett på litt over 2 mnd (og da var det en barnebursdag) så da «måtte» vi, det samme med mine foreldre. Før noen bare kapper hue av meg og sier: «da må jo du/dere ta grep og gjøre noe da.. tro meg det er allerede gjort i mange år, men ble trist når jeg innså at det kun gikk en vei og det har jo fått bekreftet nå. men er dette egentlig normalt eller ville dere kalle oss for en unormal familie? Jeg føler jo vi er unormale, men blir usikker. Anonymkode: 3a47b...a05 Dette er det tristeste jeg har lest. Vi bor i hver vår landsdel (nord, nordvest og øst) og ser hverandre betraktelig oftere enn dette. Nå er det dog snart slutt på ferien, så da ser vi hverandre vel antagelig ikke før i henholdsvis august og september, og det synes jeg er lenge nok uten foreldre, søsken og svigers.. Anonymkode: 1a745...1a1 1
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 #15 Skrevet 10. juli 2019 Jeg snakker med min mor hver dag, noen dager flere ganger om dagen, og er på besøk der i hvert fall to ganger i uken. Svigers spiser vi middag hos hver uke, og jeg prater med svigermor i telefonen to til tre ganger i uken utenom. Jeg syns dere har det unormalt. Men så er det mange som syns vi har det unornalt også Anonymkode: 163ba...5f9
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 #16 Skrevet 10. juli 2019 Svigers, og svigerinne med familie bor i samme nabolag. Så de ser vi ukentlig. Mine foreldre og brødre bor en 5-minutters biltur unna. Vi møtes alle hjemme hos mine foreldre ukentlig. Noen ganger flere ganger for uken, andre ganger kan det gå et par uker i mellom. Men da får jeg «hjemlengsel»😂 Min eldste bror bor hjemme (eller, mine foreldre bor hjemme hos han, da han har overtatt hjemplassen) men jobber borte i lengre perioder. Så det kan gå lengre i mellom at vi møter han. Min yngste bror bor et steinkast unna våre foreldre og er mye hjemme hos dem. Jeg synes det er kjempe koselig å ha familien rundt meg. Anonymkode: 27600...9be
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 #17 Skrevet 10. juli 2019 Vi søsknene sees tre fire ganger i året i forbindelse med ferie. Og da er det bare for å glede mamma, som vil at alle skal like hverandre og være venner. Anonymkode: 779f5...2ca
Pearl2.0 Skrevet 10. juli 2019 #18 Skrevet 10. juli 2019 Vi treffes ofte. Mine foreldre og hans treffer vi stort sett hver uke, ofte flere ganger. Søsknene våre noe sjeldnere. Men som regel hver måned, minst. Vi har barn da, ønsket om at barna i familien skal treffe og kjenne familien godt er sterkt fra alle.
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 #19 Skrevet 10. juli 2019 42 minutter siden, AnonymBruker skrev: Yngste broren min har jeg ikke sett siden....ja, jeg vet ikke, det er mange år siden. Vi bor et stykke fra hverandre da. De to andre brødrene mine så jeg en gang hver i fjor, og en gang året før der. Det er ingen krangler eller noe som er årsaken heller. Det ble bare sånn da vi flyttet hjemmefra osv. Moren min har jeg bevisst kuttet kontakten med, henne har jeg ikke sett på 12 år. Og har ikke planer om å treffe henne i fremtiden heller. Førte bare negativitet med seg inn i livet mitt. Sånn er det bare i vår familie. Har onkler og tanter jeg ikke har sett siden jeg var liten (40 år siden). Faren min derimot, ser jeg gjerne en gang i uka. I perioder et par ganger i uka. Anonymkode: 59b77...288 Er det avstand som gjør at du ikke har kontakt med de to andre også? For i såfall så er jo det naturlig. Og det er selvfølgelig også naturlig når det er konflikter, men det er ikke saken her og det er derfor jeg synes det er rart når vi bor så nærme hverandre. ts Anonymkode: 3a47b...a05
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 #20 Skrevet 10. juli 2019 40 minutter siden, Augustotejerina skrev: Det er ikke normalt. over tid kan det pavirke nærhetens Helt enig! Man blir jo som bare bekjente for hverandre etterhvert. ts Anonymkode: 3a47b...a05
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå