En takknemmelig bonusmor

[AnonymBruker]

Hei

Ønsker bare å dele min opplevelse og tanker rundt det å være bonusmor og prosessen vi har vært igjennom. Ser jo at her inne til tider vært en hard front mellom bonusmødre å mødre.

Jeg og min samboer har snart vært samboere i fire år. Han hadde en datter fra før som nå er 5 år gammel. Så som dere kanskje skjønner ble vi kjærester relativt kort tid etter min samboer og hans eks og mor til hans barn gikk fra hverandre. Barnet var lite og det skulle vise seg å bli en langvarig og konfliktfull tid. Ikke bare mellom min samboer og barnemor, men dette førte jo til dårlig stemning i hjemmet også. Det var uenigheter rundt samvær, rundt hvor involvert jeg skulle være osv osv. Alle relasjoner ble veldig dårlig. Jeg husker å ha et hatforhold til en dame jeg aldri hadde møtt. Følte at vårt liv ble i så stor grad styrt av hva hun mente og jeg følte meg ikke hjemme i mitt eget hjem fordi hun bestemte hva barnet hadde lov til å ikke, også da barnet var til oss.

Nei jeg har ikke tenkt å skrive en lang dialog om en håpløs mor. For det innser jeg nå i ettertid at ville vært fryktelig urettferdig. I dag har vi en 50-50 ordning og dette fungerer fantastisk godt. Moren tar seg til og med tid til å pakke inn julegaver og bursdagsgaver fra barnet, ikke bare til far men også til meg. Tenker bare en slik gest sier utrolig mye om en mor som er utrolig storsinnet. Å når jeg tenker tilbake på de konfliktene som foregikk de første tre årene så har jeg en helt annen forståelse for hvorfor hun tok de grepene hun gjorde. Jeg forstår at d ikke er lett når barnefar flytter ut å dette fører til at du får se din sønn mye mindre. Når det attpå tilkommer til en ny dame relativt kjapt så tenker jeg for min del, at dette ville ha vært et mareritt. Jeg forstår også samboeren min sin vrede og usikkerheten rundt hvor mye han får treffe barnet sitt da han å viste hva utfallet fremdeles i dag ville ha blitt i en eventuell rettsak... Og selvfølgelig min egen situasjon hvor man føler man gir mye, og opplever at noen andre styrer en stor del av livet sitt.

Det jeg vil fram til med denne historien er at ingen bonusmødre er like, ingen mødre er like og ingen fedre er like. Ikke generalisere de forskjellige rollene når dere diskuterer her inne. Jeg vil til og med poengtere at alle parter kan faktisk vokse i rollen sin, lære å forstå den andre parten bedre. Uansett hvor håpløs situasjonen kan føles er det alltid mulighet for bedring. Jeg hadde ikke trodd på en million år at vår situasjon skulle bli så fin som den er i dag.

Viktigst av alt jeg får være en del av et fantastisk og lykkelig lite barn sitt liv. 

Forstår denne historien ikke vil nå fram til alle, men hvis bare en person kan få noe håp av dette er jeg fornøyd

Anonymkode: 367ff...758

[AnonymBruker]

Så fint at du deler deres historie! Kanskje den kan hjelpe andre. 

Anonymkode: 8a746...f0b

[AnonymBruker]

Husker jeg følte mye av det samme, at mye av vårt liv ble diktert av en annen person. Samværet var en ting, men kjæreteturer fikk vi heller ikke dra på, utenom samvær, for da ble barnet sjalu. At mor og stefar dro på kjæresteturer flere ganger i året selv, eller 14 dager til syden uten barnet, gjorde visst ingenting. 

Det handler om å gi og ta - for alle parter. Svelge en del kameler mothårs, men det aller viktigste er å finne ut hva som er det beste for barna. Ikke seg selv. 

Anonymkode: 2c3c6...eb8

[AnonymBruker]

Ts. Ja, en slik situasjon er et mareritt for en mor som går igjennom er samlivsbrudd. Man må prøve å forstå det. 

Anonymkode: 64fe0...1ff

[AnonymBruker]

Unnskyld men; takknemlig...  

Anonymkode: 3c9fb...88c

[AnonymBruker]

Hvor mange år er det akseptabelt at barnemoren styrer livet til ex-mann og ny dame?

På 10.7.2019 den 17.13, AnonymBruker skrev:

Husker jeg følte mye av det samme, at mye av vårt liv ble diktert av en annen person. Samværet var en ting, men kjæreteturer fikk vi heller ikke dra på, utenom samvær, for da ble barnet sjalu. At mor og stefar dro på kjæresteturer flere ganger i året selv, eller 14 dager til syden uten barnet, gjorde visst ingenting. 

Det handler om å gi og ta - for alle parter. Svelge en del kameler mothårs, men det aller viktigste er å finne ut hva som er det beste for barna. Ikke seg selv. 

Anonymkode: 2c3c6...eb8

Hvor mange år er det akseptabelt at barnemor styrer livet til ex mann og ny dame?Jeg har opplevd det samme selv,og det er så merkelig at hun lager regler som vi må følge,men som ikke gjelder for henne selv.Jeg og barnefar kan ikke dra på tur uten barnet,men det kan hun og den nye typen.Det tok laaang tid før jeg ble presentert for barnet,mens barnemor sin type møtte barnet etter en uke...

Anonymkode: 3884b...14a

[AnonymBruker]

Hehe ja, så det etter jeg skrev innlegget, men får ikke til å redigere det pga jeg skrev som anonym 

Men ja, det har jeg lært i ettertid når jeg har fått det litt på avstand at det er veldig tøft for en mor som går gjennom samlivsbrudd. Så var jeg så heldig at denne moren også klarte å forstå at jeg kom for å bli og har blitt ekstremt glad i hennes barn. Noe som selvfølgelig krever ekstremt storsinnet

Anonymkode: 367ff...758

[Gjest Mass]

Det høres jo ut som et økt kontrollbehov som muligens bunnet i at mor kanskje mistet kontrollen i sin egen situasjon. Ting skjedde for fort i hennes prosess. Men så fint å lese at dere stod det ut og at utfallet ble godt for alle. Prosesser tar tid. 

[Khloe P.T]

Fin historie  Hvordan var prosessen som snudde situasjonen? Det gikk jo forholdsvis kjapt.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Khloe P.T skrev:

Fin historie  Hvordan var prosessen som snudde situasjonen? Det gikk jo forholdsvis kjapt.

Jeg er nesten usikker på hva konkret som snudde situasjonen. Jeg tror bare at man må gi hverandre rom og tid for å bli vant med situasjonen. Også ha trua på at det kan bedre seg. Jeg tenker at om alle ønsker barnets beste og forstår at det krever samarbeid så ordner situasjonen seg over tid. Jeg opplever at det kom flere insh fra moren, hun sendte stadig flere små gester som jeg satt veldig pris på

(Selvfølgelig kan det være andre intensjoner som ligger bak det man opplever som ondsinnet oppførsel, men la tvilen komme tilgode for at det er godt ment, så lenge man orker)

Anonymkode: 367ff...758