Hvordan hjelpe små barn til å håndtere vanskelige følelser?

[AnonymBruker]

Har lest mye om at man som foreldre skal anerkjenne alle følelsene til barna. Men hvordan hjelper man barn helt konkret til å regulere/ håndtere vanskelige følelser? Har dere noen gode og konkrete eksempler?

Hilsen en mor som vil lære mer om dette. Barna er 6 og 3 år. 

Anonymkode: f8779...48a

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler COS-kurs om du vil lære om dette. Om du ikke har mulighet/lyst på kurs, kan du lese boken: https://www.amazon.com/Raising-Secure-Child-Attachment-Resilience/dp/1462527639

Sånn oppsummert kan du rett og slett snakke med barnet om følelsene. Når du ser de har en følelse, kan du for eksempel si "Nå tror jeg kanskje du er lei deg?" (spørre, ikke konstantere.. kanskje er ikke barnet lei deg. Du vet vel selv hvordan det er når folk antar du er sur og du IKKE er det..). Så gjerne følge opp med å snakke litt om hvordan det føles i kroppen, og at du skjønner det ikke er kjekt å føle det sånn, men det er ikke farlig, og det går over osv. 

Anonymkode: ab7b6...0c4

[Gjest Albbas]

Følger for tips selv. 

Boka Hjerteforeldre skriver litt om det, men jeg syns kanskje boka How to talk so (little) kids will listen er enda mer konkret. Men interessant å lese eksempler fra andre som faktisk har erfaring uten at det skal passe inn i en salgbar bok... Sønnen min er ikke 3 ennå, så for vår del handler det mest om å anerkjenner følelsen, la han være litt i fred (han er typen som trekker seg unna når han er sint eller trist) men gi beskjed om at jeg er her, og så kanskje snakke om det i etterkant (hvis han ikke allerede er helt ferdig med hendelsen). 

[AnonymBruker]

Takker for svar til dere som svarte! Hadde trodd det var flere med erfaring der ute, men. Skal undersøke tipsene deres.

ts

Anonymkode: f8779...48a

[Morgenrøden]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har lest mye om at man som foreldre skal anerkjenne alle følelsene til barna. Men hvordan hjelper man barn helt konkret til å regulere/ håndtere vanskelige følelser? Har dere noen gode og konkrete eksempler?

Hilsen en mor som vil lære mer om dette. Barna er 6 og 3 år. 

Anonymkode: f8779...48a

Å møte barn på en anerkjennende måte handler om ta barnets følelser på alvor og vise barnet at alle følelser er «normale». Å hjelpe et barn med å regulere og håndtere følelser handler om å hjelpe barnet gjennom en situasjon hvor følelsene får utløp på måter som ikke er hensiktsmessig for barnet. Altså at det ikke er noe «feil» med følelsene barnet føler, men at måten de får utløp kan være bedre for barnet selv.

Jeg har hatt mange møter med barn hvor jeg vil beskrive det som å stikke hull på en ballong når jeg klarer å møte barnet som står i en situasjon med sterke følelser, på en anerkjennende måte. Ved at jeg hjelper barnet med å sette ord på følelsene som har oppstått, er som om følelsene som bygger seg opp plutselig flater ut.
Jeg kan feks si: «Nå ser jeg at du ble sint. Det forstår jeg at du ble siden Ole tok spaden du lekte med. Vil du at jeg skal hjelpe deg å snakke med Ole så du kan få spaden tilbake?» eller «Nå ser jeg at du ble lei deg. Huff, det som skjedde der er ikke noe greit. Kom, så setter vi oss her litt». Veldig ofte er dette nok. Det at jeg ser og møter barnet på de følelsene de har, er nok til at de går over. Det er på den måten vi hjelper et barn å regulere følelsene sine.
 

Endret 9. juli 2019 av Morgenrøden

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Morgenrøden said:

Å møte barn på en anerkjennende måte handler om ta barnets følelser på alvor og vise barnet at alle følelser er «normale». Å hjelpe et barn med å regulere og håndtere følelser handler om å hjelpe barnet gjennom en situasjon hvor følelsene får utløp på måter som ikke er hensiktsmessig for barnet. Altså at det ikke er noe «feil» med følelsene barnet føler, men at måten de får utløp kan være bedre for barnet selv.

Jeg har hatt mange møter med barn hvor jeg vil beskrive det som å stikke hull på en ballong når jeg klarer å møte barnet som står i en situasjon med sterke følelser, på en anerkjennende måte. Ved at jeg hjelper barnet med å sette ord på følelsene som har oppstått, er som om følelsene som bygger seg opp plutselig flater ut.
Jeg kan feks si: «Nå ser jeg at du ble sint. Det forstår jeg at du ble siden Ole tok spaden du lekte med. Vil du at jeg skal hjelpe deg å snakke med Ole så du kan få spaden tilbake?» eller «Nå ser jeg at du ble lei deg. Huff, det som skjedde der er ikke noe greit. Kom, så setter vi oss her litt». Veldig ofte er dette nok. Det at jeg ser og møter barnet på de følelsene de har, er nok til at de går over. Det er på den måten vi hjelper et barn å regulere følelsene sine.
 

Gud bedre, hvor i all verden var denne forståelsen for bare noen få år siden...

Istedenfor bare "Følelsene dine er feil og stygge, ta de med deg og gå et annet sted og ikke plag med med dem!"

Anonymkode: 98dde...558

[AnonymBruker]

Anbefaler denne boka på det stertkeste. Føleldeshåndtering blir enkelt forklart med masse praktiske eksempler og oppfordring til selvrefleksjon.

Anonymkode: 96b6a...919

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Anbefaler denne boka på det stertkeste. Føleldeshåndtering blir enkelt forklart med masse praktiske eksempler og oppfordring til selvrefleksjon.

Anonymkode: 96b6a...919

Tusen takk for godt tips! Skal søke etter den på biblioteket. 

ts

Anonymkode: f8779...48a