Bor med venninne og det ødelegger vennskapet

[AnonymBruker]

Jeg bor med en venninne og vi har vært gode venner i flere år. Her om dagen valgte jeg å si opp da forholdet mellom oss er blitt ubehagelig og ekkelt. Hun kan finne på å si at jeg må betale mer i strøm for jeg bruker mer lys, eller legge klær i maskinen i 1 dag uten å sette de på for så å bli sur for at jeg har satt på mine egne klær. Når hun tar opp ting tar hun de opp på en kvass og ufin måte, og jeg har blitt drittlei. Hun slenger rundt skitne truser, tørker ikke av disken, tømmer ikke søppelet når det er fult og vasker aldri. Jeg har ikke giddet å si noe på dette her da jeg snart flytter ut, men idag rant det over. Da sa jeg ifra om at det hadde vært fint hvis hun og gjorde ting som eksempel pante flasker og lignende, siden hun skulle ta opp dette med klær i maskinen. Noen timer etterpå går hun på butikken for å pante, men har da sortert ut alle flaskene som jeg har drukket og bare pantet de hun har drukket.

I tillegg flyttet jeg inn etter hun og da har hun tatt flest hyller på badet, kjøkkenet, det største rommet og all dusjplassen til sine egne flasker. Føler det blir for dumt. Nå føler jeg hele vennskapet er ødelagt og jeg ser på henne som en gniten, egoistisk og frekk person, er det noen måte vi kan fikse opp i dette? Har mest lyst å bare drite i henne grunnet oppførselen. 

Anonymkode: 05d71...19d

[Muskath]

Når du har flyttet ut, kan du la det gå en tid, noen uker iallfall.. så kam du kontakte henne og høre om hun vil bli med ut og ta en kaffe og prate litt.  Kanskje dere kan bli venner igjen, men bli enige om at dere ikke passer til å bo sammen!? Dere trenger jo ikke like hverandre som samboere, men som venninner! 

Endret 8. juli 2019 av Muskath

[AnonymBruker]

Jeg bodde også med en venninne en stund, men flyttet heldigvis ut før vennskapet var ødelagt helt av det. I dag ler jeg av tingene, og erter henne litt for en del særheter (på en måte så hun kan le med), men jammen var det ikke lett der og da. Hun var nok veldig bortskjemt hjemmefra, og det var virkelig snålt og vanskelig å få disse sidene ved henne så tett på. 

Er ikke sikkert at vennskap er over, men dere trenger antagelig en pause fra hverandre før dette blir historie. Kanskje til og med noe dere kan le av. 

Anonymkode: 0b425...6c2

[AnonymBruker]

Kvinner kan seriøst ikke leve tett oppi hverandre, blir for mange konflikter etter hvert. 

Anonymkode: 46f75...faa

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor med en venninne og vi har vært gode venner i flere år. Her om dagen valgte jeg å si opp da forholdet mellom oss er blitt ubehagelig og ekkelt. Hun kan finne på å si at jeg må betale mer i strøm for jeg bruker mer lys, eller legge klær i maskinen i 1 dag uten å sette de på for så å bli sur for at jeg har satt på mine egne klær. Når hun tar opp ting tar hun de opp på en kvass og ufin måte, og jeg har blitt drittlei. Hun slenger rundt skitne truser, tørker ikke av disken, tømmer ikke søppelet når det er fult og vasker aldri. Jeg har ikke giddet å si noe på dette her da jeg snart flytter ut, men idag rant det over. Da sa jeg ifra om at det hadde vært fint hvis hun og gjorde ting som eksempel pante flasker og lignende, siden hun skulle ta opp dette med klær i maskinen. Noen timer etterpå går hun på butikken for å pante, men har da sortert ut alle flaskene som jeg har drukket og bare pantet de hun har drukket.

I tillegg flyttet jeg inn etter hun og da har hun tatt flest hyller på badet, kjøkkenet, det største rommet og all dusjplassen til sine egne flasker. Føler det blir for dumt. Nå føler jeg hele vennskapet er ødelagt og jeg ser på henne som en gniten, egoistisk og frekk person, er det noen måte vi kan fikse opp i dette? Har mest lyst å bare drite i henne grunnet oppførselen. 

Anonymkode: 05d71...19d

Jeg bodde sammen med en venninne/arbeidskollega et par år, dette er noen år siden. Det ødela vennskapet vårt. Ikke snakket sammen på flere år. Vi hadde et veldig nært forhold, dro på ferier og var veldig mye sammen før vi flyttet sammen . Da kom det frem hvor umoden hun var og omtrent som din venninne. Det var heldigvis min leilighet, men vi hadde kontrakt. Ba henne til slutt flytte, orket ikke mere. Kunne komme hjuem til huset fullt av folk når jeg hadde vært på reise i USA, enda jeg sa jeg ikke ønsket dety, kunne finne på at uniformsblusen måtte vaskes til dagen etter når klokka var 2300. etc etc

Anonymkode: 0a8bd...4ee

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor med en venninne og vi har vært gode venner i flere år. Her om dagen valgte jeg å si opp da forholdet mellom oss er blitt ubehagelig og ekkelt. Hun kan finne på å si at jeg må betale mer i strøm for jeg bruker mer lys, eller legge klær i maskinen i 1 dag uten å sette de på for så å bli sur for at jeg har satt på mine egne klær. Når hun tar opp ting tar hun de opp på en kvass og ufin måte, og jeg har blitt drittlei. Hun slenger rundt skitne truser, tørker ikke av disken, tømmer ikke søppelet når det er fult og vasker aldri. Jeg har ikke giddet å si noe på dette her da jeg snart flytter ut, men idag rant det over. Da sa jeg ifra om at det hadde vært fint hvis hun og gjorde ting som eksempel pante flasker og lignende, siden hun skulle ta opp dette med klær i maskinen. Noen timer etterpå går hun på butikken for å pante, men har da sortert ut alle flaskene som jeg har drukket og bare pantet de hun har drukket.

I tillegg flyttet jeg inn etter hun og da har hun tatt flest hyller på badet, kjøkkenet, det største rommet og all dusjplassen til sine egne flasker. Føler det blir for dumt. Nå føler jeg hele vennskapet er ødelagt og jeg ser på henne som en gniten, egoistisk og frekk person, er det noen måte vi kan fikse opp i dette? Har mest lyst å bare drite i henne grunnet oppførselen. 

Anonymkode: 05d71...19d

det er normalt, man kommer for tett innpå hverandre og det er da man egentlig ser det sanne jeg.

 

Anonymkode: 353ea...ba8

[AnonymBruker]

Jeg bodde i 3 år med min beste venninne. Men det gikk veldig fint. Vi snakket sammen. Skulle en vadke klær spurte andre om den hadde noe lyst tøy som skulle med. Spurte om den andre ville ha middag. Alt i kjøleskapet var felles. Kommunikasjon er viktig. 

Men deres høres ut til å ha kommet i klinsj. Som allerede foreslått. Vent et par uker med å ta kontakt 

Anonymkode: 43696...56a

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun slenger rundt skitne truser,

Anonymkode: 004a0...a04

[Sussudio]

Sikreste måten å miste gode venner er å bo sammen dessverre😉. Vil du beholde vennskapet bør du ta en pause fra henne slik andre her har foreslått. Tenk gjennom hva ditt bidrag til konflikten har vært (det er neppe bare hun som har gjort irriterende ting, selv om det kan føles sånn i kampens hete), og møt henne med innrømmelser og ikke bare anklager når dere møtes igjen. Å fortelle at du er glad i henne, men at du akkurat nå er så irritert at du må ta en pause kan kanskje være lurt?

Generelt er raushet en god egenskap i vennskap. Hun et ikke perfekt, og det er neppe du heller. Men er du interessert i å beholde vennskapet må du tåle hennes mindre sjarmerende sider. Mulig at det ikke er verdt det, men om dere hadde et godt vennskap tidligere, burde det kanskje overleve smålige krangler om strømregningen (helt urimelig at du skal betale mer for å ha brukt mer lys- men det var kanskje en del av en større diskusjon?) og feilplasserte truser. Gode venner er verdifullt, men bare du kan vite om det er verdt det.

[AnonymBruker]

12 timer siden, Sussudio skrev:

Sikreste måten å miste gode venner er å bo sammen dessverre😉

Men hvis den sikreste måte å miste vennskap på er å bo sammen, så må det være en dårlig ide å få samboer eller å gifte seg...?

Anonymkode: c199f...6b7

[AnonymBruker]

Bodde sammen med bestekompisen en stund. Holdt på å bli gal.

Heldigvis flyttet han ut før jeg tiltet og kvelte han i søvne😄

Vi er fortsatt bestekompiser👍

Anonymkode: 0e1a1...519

[AnonymBruker]

Jeg har også bekjentskap som har gått seg surt etter at vi var 3 venner/bekjente som leide et stort hus sammen.
Jeg var veldig åpen på hvordan ting gjordes, tenkte at så lenge alle bidro med like mye både i matvarer, såpe, rydding, vask og annet så ville det være fair. At vi kunne ha felles middager og slikt, låne litt småting av hverandre osv. Dette fungerte fint med to av oss, men ikke med 3. i kollektivet.

Den siste personen var veldig opptatt av millimeterrettferdighet. Skulle ha egne middager, kun rydde sine ting og aldri være med i fellesskapet som en familie. Kunne bli irritert hvis noe av mitt rot sto igjen innimellom, men la aldri merke til de gangene jeg frivillig hadde ryddet deres rot. Vedkommende kunne heller ikke ta dette opp på en god måte, men gikk heller rundt og bare var sur og drev med "silent treatment" istedenfor å ta opp eventuelle problemer. Eller irriterte seg i stillhet uten at jeg en gang var klar over at noe var galt.

Et eksempel er at jeg hadde tatt egg fra vedkommendes eggekartong siden disse var eldst og det nesten var tomt, men samtidig hadde jeg kjøpt inn nye egg. Da gikk vedkommende rundt og var sur for at jeg hadde tatt egg, uten å forstå at det var fritt frem å ta fra de nye jeg hadde kjøpt. Det samme kan sikkert ha gjeldt smør, pålegg og andre ting forbruksvarer i huset uten at jeg vet om det. Hvis det var konkrete problemer, gikk det ikke an å ha en konstruktiv samtale om det. Vedkommende mente at jeg sto for ca 2000kr i strøm en måned alene pga en ovn som hadde vært i bruk i 4 dager. Dette er helt umulig, og forsøk på å ta opp dette med strømforbruk og kWh førte bare til svar som "hører du ikke selv hvor idiotisk du høres ut nå?". Det viste seg i ettertid at strømregningen var fra en vinterperiode jeg ikke en gang bodde der.

Det toppet seg da vedkommende skulle gjøre noe litt "demonstrativt" for å ta meg. Kjøkkenet hadde blitt ryddet og alt var vasket, unntatt en ildfast form som jeg hadde brukt. Da jeg kom hjem kom det bare en sånn slengkommentar om at "nå har jeg fikset kjøkkenet, men den der skal du få lov til å ta selv, sånn kan vi ikke ha det". Men akkurat den formen der har jeg vasket utallige ganger etter nettopp vedkommende som har latt mat stå igjen og mygle (vedkommende lager jo sin egen middag som ikke blir spist opp). Dessuten har jeg ofte ryddet kjøkkenet og da tatt både mine egne og vedkommendes ting. Det var helt vanlig av alle at enkelte ting kunne stå fremme fra kvelden før, til etter arbeid neste dag før det ble ryddet.

Da fikk jeg nok av alt tullet, og tok opp hvordan jeg hele tiden går og rydder, samt hva jeg tenkte om den barnslige måten å ta opp ting på.

Jeg skal ikke si at jeg har mer "rett" enn vedkommende. Men vi har rett og slett ikke vært synkronisert om hvordan ting skal fungere. Som "en familie" eller som "3 individer som passer sitt eget". Senere flyttet vi alle fra hverandre, og verken jeg eller den andre som kom godt overens, har noe kontakt med den siste. Det var et vennskap som skled ut.

Anonymkode: c52a9...75c