Møte med barnevernet etter bekymringsmelding fra helsevesenet

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med foreldre som ikke kunne å være trygge foreldre, selv om de prøvde. Mamma har vært alkoholiker største deler av livet, og hun er mindre ressurssterk(enkel og kald). Mens min far var/er voldelig, både psykisk og fysisk, og var aldri tilstede for verken meg eller søsteren min. De prøvde så godt de kunne, men feilet vel på nesten alle plan dessverre. Jeg er vokst opp med husbråk som hverdagskost, og det var ikke sjeldent politiet og barnevern var koblet inn. (Ble aldri noe sak, selv om det absolutt skulle ha vært gjort noe da årene hjemme i galskapen har skapt problemer for meg og søsteren min senere i livet og fram til nå)

Jeg flyttet ut sent fordi jeg var redd for å miste kontrollen over min mor og far, da jeg har vært den (voksne) hjemme, og på mange måter hadde vi et sykelig avhengighetsforhold til hverandre. Da deres destruktive mønster har kanskje ødelagt litt for meg, selv om jeg nekter for det. Jeg har også tatt ansvar for søsteren min som er psykisk syk, og som i dag er ufør grunnet omsorgsvikt og andre plager. For en stund tilbake ble det styr mellom min mor og far igjen, noe som resulterte i at jeg måtte beskytte min mor. Dessverre flyttet hun tilbake til far igjen, og de lever sine destruktive liv som før, igjen... Har ingen kontakt med de lengre, da jeg har tatt avstand for min egen del.

 Nå står jeg har selv, med både rekkehus, katt, mann, og snart barn og jeg er redd. Ikke redd for å ikke bli en god mor, fordi det vet jeg at jeg kommer til å bli, men jeg er redd fordi barnevernet er koblet inn etter jeg ringte krisetelefonen! 

Samboer og jeg har vært sammen i 6 år, og vi har kjent hverandre lenge før vi ble sammen. Han er et typisk løvetannbarn, og jeg er et typisk løvetannbarn. Sammen har vi klart høyere utdanning, og vi har fått oss fast jobb, kjøpt oss rekkehus i Oslo, og alt er virkelig på stell. For to år siden ønsket vi barn, og til slutt ble jeg endelig gravid! 

Samboer har og jeg har selv drukket en del tidligere, men jeg sluttet helt med dette lenge før vi prøvde å bli gravide. Samboer fortsatte litt, og har som problem med å drikke for mye når han først begynner, eller å "skli" ut som det så pent heter. Han går til behandling, og han klarer seg bra da han gleder seg til å bli far. Forrige helg ble jeg utsatt for tillitsbrudd med samboer, og jeg ble veldig lei meg. Vi hadde kranglet og det var dårlig stemning. Jeg som ikke tolererer alkohol og fyll ble vitne til en fest i hjemmet som jeg ikke likte. Grunnen til at jeg ikke klarer dette lengre er fordi dette minner meg om barndommen min, der mor og far var dritings og ruset seg stort! Dette resulterte i krangling, fulle folk, og et veldig herjet hjem med møbler snudd på hode samt spy på bade osv! Jeg kontakten krisetelefonen fordi jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. De kontakten barnevernet med bekymringmelding! 

Nå har jeg og samboer vært i møte med barnevernet og de ser på oss som veldig ressurssterk noe som absolutt stemmer. Vi møtte 4 stykker, og det var flere instanser koblet inn som vi kunne prate med. De skal på ingen måte "ta ifra oss barnet", og de trenger ikke å følge opp samboer så lenge han går til behandling og holder seg edru da han tar urin-prøver. Samboer ønsker å samarbeide, og mener dette skal gå bra. Jeg fortalte litt om barndommen min, og at jeg ikke har kontakt med mine foreldre lengre, og at jeg bare har litt kontakt med søsteren min en gang i ny og ned, og jeg fortalte at jeg savnet et nettverk av støtte fram til barnet ble født, som jeg kan prate med osv.

Barnevernet ønsket at jeg skal gå i møter med dem, og at jeg skal avlegge en urinprøve for å vise at jeg er edru, å det gjorde jeg. De hadde på ingen måte mistanke om at jeg ruset meg med pga rutiner så måtte jeg avlegge en prøve forrige uke. De sier at jeg ikke trenger å avlegge flere, fordi de vet og stoler på at jeg ikke drikker eller tar noe annet. Nå ønsker de å få tilsendt helseopplysninger om meg fra fastlege, slik at de kan "kartlegge" hvilken hjelp av de jeg skal ha. Problemet er at jeg ønsker ikke at mine private helseopplysninger skal komme de til råde, fordi jeg mener at jeg ikke trenger å bli fulgt opp av barnevernet, og dette fortalte jeg de, fordi jeg trenger kanskje støtte og samtaler men jeg synes dette blir for meget. 

Jeg har ingen problemer annet enn at jeg mangler et støttende nettverk som kan hjelpe meg litt å forstå hvordan jeg skal takle alt som har vært, og som kommer. Jeg trenger hjelp til å takle vanskeligheter i livet, og jeg har prøvd hjelp fra psykolog men det fungerte ikke, da jeg fikk til beskjed om at jeg var for frisk til å være der. Jeg tror og mener at barnevernet bare vil støtte og hjelpe meg, men jeg føler jeg er ufrivillig blandet inn i et system som kanskje kan være mer til skade for meg enn til nytte for meg senere, og til nå. Grunnen til at jeg ikke ønsker at de skal få mine helseopplysninger er fordi jeg har ADHD, og fordi jeg har slitt en del psykisk tidligere, og dette er jeg redd de skal bruke imot meg i en eventuell senere anledning, eller ved denne saken. Jeg har ikke nok kjennskap til hvordan dette skal gå rent juridisk, men jeg føler meg litt "forhåndsdømt" fordi mine foreldre har vært dårlige foreldre, eller overdriver jeg? Og jeg er redd for at mitt barn som ikke enda er født en gang skal komme inn i en sirkel av systemer og maktovertredelse som igjen kan ødelegge for oss som familie, eller som enkeltpersoner. 

Jeg hadde et godt inntrykk av de fleste på møte, og tonen var fin. De vil bare hjelpe, men de skulle ikke tvinge oss. Dette var et tilbud som de så pent kalte det, og jeg anbefalte meg å si ja til å få individuell hjelp av deres "ressursteam"! Jeg kunne også si nei, og heller ønske hjelp fra kommunen uten å få innblanding fra BV men da var det en annen form for hjelp for da ville det gå via fastlege istedenfor de osv, og de kunne også påtvinge meg å ta imot deres hjelp.. Aner ikke hva som er det beste for meg, og jeg har prøvd å snakke med noen advokater men de fleste er på ferie. Jeg ville også få en jordmor utdelt, og jeg ville få et ganske bra opplegg fra de, men jeg synes det høres så stigmatiserende og flaut ut. Er jeg virkelig et barneverns-menneske, og er jeg like ille som mine foreldre? Blir jeg straffet, eller overdriver jeg veldig nå.

Hva tenker dere? Jeg vil alt det beste for min samboer, meg selv, og min kommende sønn. Vi går allerede til terapi, og samboer går til behandling. I tillegg ønsker de at jeg skal gå i møter med barnevernet slik at jeg kan få støtte og oppfølging av de. Eller ønsker de at jeg skal prøve å gi ifra meg informasjon som kan komme de til gode? Har fått hjelp av det kommunale tidligere, og jeg synes det fungerte greit, men de råder meg sterkt til å ta imot deres hjelp fra BV!

Har blitt litt paranoid her! Håper på gode, konstruktive, og seriøse svar. 

Hilsen stresset gravid kvinne som trenger hjelp!

 

Anonymkode: e3ab7...65a

[AnonymBruker]

Glemte å skrive at samboer har ikke vokst opp under slike forhold, og har aldri vært innblandet tidligere. Men han har hatt dårlig erfaring med sin far, som han ikke har kontakt med! 

Ts

Anonymkode: e3ab7...65a

[AnonymBruker]

Ville tatt imot all hjelp av de som jeg kan få, det er bare å trekke seg etterhvert hvis du ser at det er helt bortkastet, men anbefaler deg å ta imot råd og hjelpen de tilbyr. 

Anonymkode: f8adb...3f9

[AnonymBruker]

Ikke samme bakgrunn og melder, men jeg har slitt psykisk og har adhd selv. Er og løvetannbarn, men av andre årsaker enn det du har vært gjennom. Vi ble meldt av en klin kokos person, og hadde med et familiemedlem som er utdannet barnevernspedagog. Til tross for at det egentlig ikke var en sak, så satte de i gang undersøkelse med innhenting av opplysninger osv. I følge hun som var med oss, så er dette mest for å dekke egen bak. Fordi jeg har den historien jeg har, så må de sjekke det opp, for hvis noe skulle skje senere, så kan de ikke da ha det på seg at de ikke undersøkte når jeg da ble meldt den gangen. 

Anonymkode: a91fe...13f

[AnonymBruker]

Forøvrig, så er det mye de kan bidra med, og med tanke på at fortiden deres har vært brokete og ikke hatt så mye god omsorg i barndommen. Så kan det være godt med litt veilledning nå når dere skal bli foreldre selv. 

Anonymkode: a91fe...13f

[AnonymBruker]

Har lignende oppveksthistorie som deg, og ble meldt til ekstra oppfølging av min fastleges vikar. Jeg ble dritforbanna og ba henne si konkret hva hun var bekymret for. Og da hadde hun ikke mye å komme med. Måtte til observasjon i flere instanser også ble undersøkelsene avsluttet fordi de fant ingenting urovekkende. 

Jeg vil tro det samme vil skje deg. Når de skjønner at du er reflektert og ikke kommer til å videreføre familiegalskapen avsluttes kontakten. 

Lykke til!

Anonymkode: 7701a...54d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere? Jeg vil alt det beste for min samboer, meg selv, og min kommende sønn. Vi går allerede til terapi, og samboer går til behandling. I tillegg ønsker de at jeg skal gå i møter med barnevernet slik at jeg kan få støtte og oppfølging av de. Eller ønsker de at jeg skal prøve å gi ifra meg informasjon som kan komme de til gode? Har fått hjelp av det kommunale tidligere, og jeg synes det fungerte greit, men de råder meg sterkt til å ta imot deres hjelp fra BV!

Sånn festing, samtidig som du kaller dere ressurssterke, og krisetelefon? Med all respekt, jeg dømmer ikke, men hva tenker du selv om hvordan dette ser ut fra utsiden? Mange ville vel stilt et lite spørsmål ved deres, eller ihvertfall samboers modenhet.

Har helsevesenet sendt bekymringmelding samarbeider du med bv, ellers gjør du ting verre. Les deg opp på hva de forventer og lytt masse til hva de vil, og dans etter deres pipe. 

For egen del tror jeg det vil være nyttig for dere å få oppfølging, så se på det som en gave og en sjanse og ikke bli redd.

 

Anonymkode: bde83...574

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk at i denne situasjonen går barnevernet litt langt i å kreve å få utlevert journalen. 

Husk at din journal blir en del av sakspapirene, som da ikke blir slettet før om 30 år. Far til ditt barn og senere også barnet har også rett på innsyn i sakspapirer. 

Ville nok sagt nei, begrunnet det med at du har blitt rådet til å si nei fordi journal er veldig privat. 

Anonymkode: 7e01d...aac

[Justlooking]

Uff, jeg aner ikke. Trodde barnevernet skulle være til hjelp men det har vært mange rare historier fra den kanten i det siste... kjenner ikke til de så er feil person til å rådføre deg.. 

[AnonymBruker]

Uff.. det var mye du hadde på skuldrene dine.  Virker som du er bra reflektert over hva du vil , og du har sunne reaksjoner på det som ikke er bra. Hva med å ta en prat med fastlegen din og hør hva han sier om det å levere ut journalen din med de opplysningene som står der?. Kanskje han kan si noe om det har noe å si for saken din i forhold til Barnevernet? Som regel lønner det seg å samarbeide, men undersøk litt på  forhånd om hva det vil si rent juridisk for deg . 

Anonymkode: 0f139...f7c

[AnonymBruker]

Å ikke gi de tilgang til informasjonen de spør om er teit, da sier du egentlig rett ut at du har noe å skjule. Å ha ADHD og å ha slitt psykisk tidligere har ikke så mye å si så lenge du tar vare på barnet ditt. Ta imot hjelpen du er tilbudt!

(og gjør det slutt med barnefar hvis han ikke greier å holde seg edru)

Anonymkode: a8e48...e7a

[AnonymBruker]

Oi, dette var en påminning om å ikke ringe disse krisetelefonene. Hold det vanskelige inni deg, liksom. 

Når dere først står i dette så må dere bare samarbeide, det kommer dere best ut av. Ang legejournalen din, så er det ikke hele journalen de skal ha. Fastlegen din får noen spørsmål som hen svarer på. De skal kun ha informasjon som kan ha noe med saken å gjøre. 

Anonymkode: 8758c...487

[AnonymBruker]

Hvilken krisetelefon er det snakk om?

Anonymkode: 7701a...54d

[AnonymBruker]

Vel, se det fra barnevernets synsvinkel; mor oppvokst i ressurssvakt hjem, slitt med diverse psykisk, drikking. Samboer som sklir ut. Gravid. Må ringe krisetelefon. Ønsker helst ikke utlevere journaler og er uten nettverk. Det høres ikke bra ut og det skjønner du selv. 

Dersom du ikke vil ha hjelp så får du stå opp for deg selv og si det.

Anonymkode: d26a7...7e0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken krisetelefon er det snakk om?

Anonymkode: 7701a...54d

Pga denne tråden så er det nok ingen som tør å ringe krisetelefonen igjen🙈

Ts, skaff deg en advokat. Du vet aldri hvem du har med å gjøre i bv så det beste er å ha med noen som passet på at dere ikke blir overkjørt eller feilsitert. ALT kan bli brukt mot dere, husk det.

Anonymkode: a4dd9...129

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, se det fra barnevernets synsvinkel; mor oppvokst i ressurssvakt hjem, slitt med diverse psykisk, drikking. Samboer som sklir ut. Gravid. Må ringe krisetelefon. Ønsker helst ikke utlevere journaler og er uten nettverk. Det høres ikke bra ut og det skjønner du selv. 

Dersom du ikke vil ha hjelp så får du stå opp for deg selv og si det.

Anonymkode: d26a7...7e0

De kan fort lage store problemer for henne hvis hun takker nei til hjelpen.

Anonymkode: a4dd9...129

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts, skaff deg en advokat.

Det er ikke dumt å snakke med en advokat om sakene, men dra for all del ikke med deg en advokat i møter med BV på dette stadiet i saken! Da er du garantert opptrapping fra BVs side.

Gå rolig i dørene og lytt. Ta imot råd.

Anonymkode: bde83...574

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ikke dumt å snakke med en advokat om sakene, men dra for all del ikke med deg en advokat i møter med BV på dette stadiet i saken! Da er du garantert opptrapping fra BVs side.

Gå rolig i dørene og lytt. Ta imot råd.

Anonymkode: bde83...574

Hvorfor skal barnevernet komme med opptrapping når man har med advokat? Har ikke folk rett til å føle seg trygge på disse jævla møtene uten at bv lover revansje?!

Anonymkode: a4dd9...129

[AnonymBruker]

Du er full av hormoner og reagerer dermed mye sterkere om du vanligvis hadde gjort. Prøv å tenk som om du ikke har alle de hormonene i deg, og da se objektivt på det. Lat som om det er noen andre enn deg. Da er det nok lettere å reagere på en ordentlig måte. 

Med tanke på hva du skriver så tenker jeg at det bare er veldig bra at barnevernet har blitt koblet inn, overgangen til å få et barn kan være veldig vanskelig selv for folk som har hatt en normal oppvekst. 

Det er tydelig på at barnevernet er bekymret for at du også ruser deg med tanke på at samboeren din gjør det. Du har alt å tjene på å være åpen, og også si dine egne tanker og meninger om ting. 

Det at barnevernet vil innhente opplysninger fra legen din betyr ikke at de skal ha journalen din. Leger får en forespørsel, som regel standard greie som de vil vite, men barnevernet kan og spørre mer om de områdene de til nå er mest bekymret for. Hos deg går det nok på rus og psykisk. Når legen han mottatt den forespørselen så skal han skrive en uttalelse basert på journalen din. De får altså ikke journalen din. 

Det at du ønsker å skjule ting for dem er faktisk ganske bekymringsfullt. Du må huske at barnevernet sin jobb er ikke å ta barn. Det er å sørge for at barn har det best mulig med sine foreldre. Det meste barnevernet gjør er faktisk tiltak i hjemmet, som veiledning. De kan også hjelpe deg med å få et nettverk. 

Bare vær åpen og ærlig, det løser seg. De ønsker det samme som deg, det beste for den lille i magen din. 

Anonymkode: 9cd71...4c0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal barnevernet komme med opptrapping når man har med advokat? Har ikke folk rett til å føle seg trygge på disse jævla møtene uten at bv lover revansje?!

Fordi det ER en opptrapping? Lytter man til rådene fra BV og samarbeider så forsvinner de nesten alltid ganske fort ut døren.

Tropper du opp med advokat, nekter å samarbeide, takker nei til tiltak , vel, da viser du manglende samarbeidsvilje, oppfører deg som du har noe å skjule, og vekker mistanke.

Anonymkode: bde83...574