Fortvilet over eksen og barnas far- nå må jeg gjøre noe

[AnonymBruker]

Har tre barn med eksmannen min. Den eldste er 13 og de to andre jevnt nedover. 

Den eldste vil ikke være hos får lenger. Jeg har hovedomsorg, de har fast bosted hos meg, vi har delt foreldreansvar. De er hos ham annenhver langhelg (torsdag til søndag/mandag). Pluss ekstra i feriene. 

Problemet er hovedsaklig med hun eldste. Har sett det komme en stund. Hun har sagt litt om det innimellom. Men nå nekter hun å dra til faren sin. Hun føler veldig på at han begrenser hennes frihet. Hos meg har hun regler på innetid, informasjon til meg osv.  Ellers har hun ganske stor frihet, ihvertfall i forhold til hvordan det er hos far. Jeg føler at hun trives med det, vi har god kommunikasjon, hun kommer til meg for å snakke om alt mulig. Hun vil ikke være hos faren fordi han kontrollerer så mye. Hun får ikke bruke telefonen mesteparten av tiden. Han skal lese meldingene hennes. Hun får ikke være med venner hvis de ikke kommer hjem til henne/faren. Hun synes det er flaut overfor vennene at han kontrollerer henne mye mer enn deres foreldre gjør. 

I  dag sa hun til meg at det er så dumt at han er så annerledes enn andre foreldre, hun sa også at hun skulle ønske faren til xx (hennes beste venninne), var faren hennes i stedet. 

Jeg vet veldig godt at som tenåring, så ønsker man foreldrene dit pepperen gror av og til. Men dette er så mye mer. Han blir så sint når det er noe. Det går hovedsaklig utover barna. Meg også, men det betyr lite. 

Nå vil hun ikke være hos ham. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Dette har foregått en stund, har oppmuntret henne til å dra på samvær og med godt humør. Nå nekter hun. Etter en lang samtale spurte jeg henne om vi skulle ta en tur på familievernkontoret, først oss to, deretter med ham. Det ville hun. Tidligere har hun blitt skremt av slikt, det å si ifra til ham, men nå vil hun si ifra, fordi hun føler at han ødelegger for henne. 

Jeg/vi har tusen eksempler, og også en veldig god grunn for at det føles mer viktig /akutt for henne akkurat nå. 

Kunne skrevet 100 sider til. Og jeg har kanskje ikke forklart meg godt nok her. 

Men trenger noen råd/oppmuntring. Jeg må støtte datteren min, men er litt redd. Hovedsaklig på hennes vegne. Dette kommer til å gå til helvete. Men samtidig vet jeg at jeg må gjøre noe. 

(Mer informasjon kommer om noen spør, er så mye å skrive alt)

 

Anonymkode: 551d5...6cb

[AnonymBruker]

Hun er 13 år, hennes mening skal bli hørt rundt samvær. Jeg personlig synes det er riktig at store barn skal få trekke seg unna samvær hvis samværsforelder ikke evner å få til tid som oppleves god og meningsfull. Som her, hvor pappen leker diktator fordi han kan, og ikke reflekterer over hvordan du og andre foreldre gjør det, og ikke evner å justere kurs. Ved samtaler på FVK blir pappen gitt mulighet til kursendring eller reduksjon i samvær.

Anonymkode: c5a12...6f1

[AnonymBruker]

Vi har en barnelov i Norge som alle foreldre må forholde seg til angående samvær: Loven bestemmer at når du er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener.

https://www.ung.no/rett/459_Barneloven.html

 

Det er ikke akseptabelt at far krever å lese hennes meldinger, barn har rett på et privatrom. Veldig fint at du har forsøkt å oppmuntre datteren din til samvær, men lytt til datteren din. Du har jo sett dette komme så stol på deg selv og dine vurderinger. Hvis far ønsker mer samvær må han selv jobbe for å bedre kommunikasjonen med sin datter. 

Anonymkode: da5da...33d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun er 13 år, hennes mening skal bli hørt rundt samvær. Jeg personlig synes det er riktig at store barn skal få trekke seg unna samvær hvis samværsforelder ikke evner å få til tid som oppleves god og meningsfull. Som her, hvor pappen leker diktator fordi han kan, og ikke reflekterer over hvordan du og andre foreldre gjør det, og ikke evner å justere kurs. Ved samtaler på FVK blir pappen gitt mulighet til kursendring eller reduksjon i samvær.

Anonymkode: c5a12...6f1

Det er det jeg tenker. At han først og fremst skal endre kurs. Han behandler henne som en kombinasjon av et lite barn, og en ustyrlig tenåring. Hun er ingen av delene. Hun er moden for alderen men i form av at hun tenker, er reflektert og ansvarsfull. Hun vil bare leve et vanlig ung-tenåringsliv som de fleste andre. 

Men hun får ikke privatliv, han er veldig streng på hvilke klær hun får bruke (Hun går med helt normale klær for alderen), hun får ikke se på tv utenom sammen med ham, hun får ikke bruke Internett, ikke besøke venner (kun barn av farens venner), og må gjøre veldig mye husarbeid. Minst en time hver dag, det er utenom eget rom. Han skriver visst ned hvor mye tid hun bruker og skal godkjenne om det er greit. Ellers får hun straff i form av lenger tid dagen etter. Hun får også høre mye om hvordan TV og internett vil ødelegge henne, at hun skal fokusere på familie og ikke venner, og at hun må holde seg unna alt han kaller umoral. 

For meg, høres dette helt vilt ut. Er det bare meg? Jeg forstår veldig godt at hun reagerer. 

Det skal sies at faren er fra et annet land og alltid har vært ganske konservativ. Men han har blitt mye mer ekstrem de siste årene. Det var en av grunnene til at vi ble skilt. Tidligere tolket jeg det som gode familieverdier, men jeg mener at det er feil å behandle en tenåring slik som dette. 

Han forstår ikke at kontrolleringen egentlig bare gjør at han får mindre kontroll over henne. Fordi hun tør ikke å fortelle ham noen ting, og nå vil hun ikke engang være hos ham. Det var slik han mistet meg og nå er han på vei til å miste henne også  

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en barnelov i Norge som alle foreldre må forholde seg til angående samvær: Loven bestemmer at når du er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener.

https://www.ung.no/rett/459_Barneloven.html

 

Det er ikke akseptabelt at far krever å lese hennes meldinger, barn har rett på et privatrom. Veldig fint at du har forsøkt å oppmuntre datteren din til samvær, men lytt til datteren din. Du har jo sett dette komme så stol på deg selv og dine vurderinger. Hvis far ønsker mer samvær må han selv jobbe for å bedre kommunikasjonen med sin datter. 

Anonymkode: da5da...33d

 

Anonymkode: 551d5...6cb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det skal sies at faren er fra et annet land og alltid har vært ganske konservativ

Må bare si at han er ikke muslim. Han er kristen og fra et vestlig land. 

Måtte bare nevne det. 

Anonymkode: 551d5...6cb

[SoWhat?]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må bare si at han er ikke muslim. Han er kristen og fra et vestlig land. 

Måtte bare nevne det. 

Anonymkode: 551d5...6cb

Ante meg at det var religion i bildet. Jenta må få slippe det der. Det er fullstendig uakseptabelt som han holder på. Om han ikke endrer seg drastisk, hvilket han nok ikke vil, så får datteren bli hos deg. Faren får ikke gjort noe med det, han driver jo nesten en form for mishandling ! Det blir for ekstremt. Støtt datteren din. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, SoWhat? skrev:

Ante meg at det var religion i bildet. Jenta må få slippe det der. Det er fullstendig uakseptabelt som han holder på. Om han ikke endrer seg drastisk, hvilket han nok ikke vil, så får datteren bli hos deg. Faren får ikke gjort noe med det, han driver jo nesten en form for mishandling ! Det blir for ekstremt. Støtt datteren din. 

Takk! Ja, religionen er mye av det. Barna må studere i bibelen hver dag. Og de kommer tilbake til meg med mye rare ting som han har sagt rundt det. Jeg er ikke kristen. Jeg vet at han alltid har vært kristen, men når vi møttes og frem til noen år før det ble slutt så praktiserte han det ikke og snakket ikke om det. Han ble superreligiøs omtrent over natten. Og det var da han begynte med kontrolleringen av meg. Barna var forholdsvis små da, men merker at han holder på på samme måte nå med dem og spesielt hun eldste.  

Anonymkode: 551d5...6cb

[SoWhat?]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk! Ja, religionen er mye av det. Barna må studere i bibelen hver dag. Og de kommer tilbake til meg med mye rare ting som han har sagt rundt det. Jeg er ikke kristen. Jeg vet at han alltid har vært kristen, men når vi møttes og frem til noen år før det ble slutt så praktiserte han det ikke og snakket ikke om det. Han ble superreligiøs omtrent over natten. Og det var da han begynte med kontrolleringen av meg. Barna var forholdsvis små da, men merker at han holder på på samme måte nå med dem og spesielt hun eldste.  

Anonymkode: 551d5...6cb

Jeg vet hva du snakker om. Og datteren din er flink som sier fra! Det er overhodet ikke sunt mye av det som skjer innen noen retninger i kristne miljøer. Bare støtt henne, og så får faren leve som han vil. Han er nok så overbevist om sin tro at han neppe forandrer seg. Ikke la han utsette datteren deres for skyldfølelse eller fordømmelse! Godt hun kan prate med deg. Så utrolig bra og viktig. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, SoWhat? skrev:

Jeg vet hva du snakker om. Og datteren din er flink som sier fra! Det er overhodet ikke sunt mye av det som skjer innen noen retninger i kristne miljøer. Bare støtt henne, og så får faren leve som han vil. Han er nok så overbevist om sin tro at han neppe forandrer seg. Ikke la han utsette datteren deres for skyldfølelse eller fordømmelse! Godt hun kan prate med deg. Så utrolig bra og viktig. 

Jeg har også lite tro på at han forandrer seg. Har prøvd å snakke litt med han tidligere, men det går ikke. Han blir bare veldig sint. Nå skal vi til familievernkontoret og nå er ikke datteren redd for hva som vil skje, selv om hun vet det. Hun er klar for å stå opp for seg selv, og jeg blir med på det og støtter henne. Hun har på en måte kommet dit at hun ikke gidder å føle skyld pga umoralen som han kaller det. Hun er utrolig tøff. Tøffere enn moren sin på mange måter. Nå må jeg følge opp. 

Anonymkode: 551d5...6cb

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også lite tro på at han forandrer seg. Har prøvd å snakke litt med han tidligere, men det går ikke. Han blir bare veldig sint. Nå skal vi til familievernkontoret og nå er ikke datteren redd for hva som vil skje, selv om hun vet det. Hun er klar for å stå opp for seg selv, og jeg blir med på det og støtter henne. Hun har på en måte kommet dit at hun ikke gidder å føle skyld pga umoralen som han kaller det. Hun er utrolig tøff. Tøffere enn moren sin på mange måter. Nå må jeg følge opp. 

Anonymkode: 551d5...6cb

Ja, du kan med all grunn være stolt av henne. Det er tøft og stå opp mot ham! Men du skal jammen ta på deg mye av æren, for hadde hun ikke kunnet kommet til deg og blitt møtt med respekt, så ville det vært veldig veldig vanskelig for henne. Greit å møtes på familievernkontoret med andre tilstede! 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har tre barn med eksmannen min. Den eldste er 13 og de to andre jevnt nedover. 

Den eldste vil ikke være hos får lenger. Jeg har hovedomsorg, de har fast bosted hos meg, vi har delt foreldreansvar. De er hos ham annenhver langhelg (torsdag til søndag/mandag). Pluss ekstra i feriene. 

Problemet er hovedsaklig med hun eldste. Har sett det komme en stund. Hun har sagt litt om det innimellom. Men nå nekter hun å dra til faren sin. Hun føler veldig på at han begrenser hennes frihet. Hos meg har hun regler på innetid, informasjon til meg osv.  Ellers har hun ganske stor frihet, ihvertfall i forhold til hvordan det er hos far. Jeg føler at hun trives med det, vi har god kommunikasjon, hun kommer til meg for å snakke om alt mulig. Hun vil ikke være hos faren fordi han kontrollerer så mye. Hun får ikke bruke telefonen mesteparten av tiden. Han skal lese meldingene hennes. Hun får ikke være med venner hvis de ikke kommer hjem til henne/faren. Hun synes det er flaut overfor vennene at han kontrollerer henne mye mer enn deres foreldre gjør. 

I  dag sa hun til meg at det er så dumt at han er så annerledes enn andre foreldre, hun sa også at hun skulle ønske faren til xx (hennes beste venninne), var faren hennes i stedet. 

Jeg vet veldig godt at som tenåring, så ønsker man foreldrene dit pepperen gror av og til. Men dette er så mye mer. Han blir så sint når det er noe. Det går hovedsaklig utover barna. Meg også, men det betyr lite. 

Nå vil hun ikke være hos ham. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Dette har foregått en stund, har oppmuntret henne til å dra på samvær og med godt humør. Nå nekter hun. Etter en lang samtale spurte jeg henne om vi skulle ta en tur på familievernkontoret, først oss to, deretter med ham. Det ville hun. Tidligere har hun blitt skremt av slikt, det å si ifra til ham, men nå vil hun si ifra, fordi hun føler at han ødelegger for henne. 

Jeg/vi har tusen eksempler, og også en veldig god grunn for at det føles mer viktig /akutt for henne akkurat nå. 

Kunne skrevet 100 sider til. Og jeg har kanskje ikke forklart meg godt nok her. 

Men trenger noen råd/oppmuntring. Jeg må støtte datteren min, men er litt redd. Hovedsaklig på hennes vegne. Dette kommer til å gå til helvete. Men samtidig vet jeg at jeg må gjøre noe. 

(Mer informasjon kommer om noen spør, er så mye å skrive alt)

 

Anonymkode: 551d5...6cb

Slå i bordet med lovverket. Å lese meldingene hennes er ulovlig. Min tenåring presenterte meg for dette når jeg gikk igjennom telefonen hennes så det vet jeg.

(Jeg gikk igjennom den fordi jeg i forbifarten så at hun brukte tinder. Og det var hun altfor ung for. Derfor ville jeg se igjennom. Og ja hun hadde løyet på alderen og hadde tinder profil..  ) 

Anonymkode: fd876...507