Hvor ofte tenker du over det «store bildet», å gjør du noe med det?

[AnonymBruker]

Altaå, eksempel: Hvis jeg mister noen rundt meg (de har som regel vært gamle og syke), så blir jeg mer Takknemmelig for det jeg har og prøver å ikke la meg irritere over bagateller. Jeg prøver å tenke at livet er skjørt og kort, at jeg må vise mine nærmeste at jeg elsker dem og vil tilbringe tid med dem osv. Slike tanker kan jeg få av film/serier også. Så blir jeg ofte skuffet over meg selv når jeg en dag tar meg selv i å bli irritert over små detaljer.

Er du god på å ta tak i livet og tenke mye på det og hvordan du vil leve? Hvordan behandle andre osv?

Anonymkode: 8cafe...506

[AnonymBruker]

Tror det er mer og mer vanlig å fjerne seg fra denne tankegangen. Har diskutert dette med en del lærervenner jeg har og de rystet over hvor navlebeskuende foreldre og hvor lite empatiske mange barn har blitt -mye mer en for noen år tilbake. Tror man har blitt mer og mer opptatt av seg og sitt en å løfte blikket litt. Jeg har feks har kommet i en situasjon jeg vil kalle en livskrise og har først nå begynt å bli mer og mer takknemlig for det jeg faktisk har rundt meg og har blitt mindre opptatt av materialistiske ting feks.

Anonymkode: 8a289...c17

[SoWhat?]

Jeg bør bli flinkere til å ta intiativ til kontakt med noen venner og litt familie. 

Jeg tenker derimot på hvordan jeg behandler andre generellt. Er rimelig laidback og blir ekstremt sjelden irritert. Oppgitt kan jeg bli, men det er greit nok. 

Og ja, jeg tenker på hvordan jeg vil leve og hvorfor.