Hvorfor sitter det så langt inne å innrømme samlivsproblemer?

[AnonymBruker]

Har en mannlig venn jeg snakker ofte med. Han har tidligere, et halvt år siden, innrømt at han slet i forholdet sitt. Det glapp nok bare ut av han på en dårlig dag, 

Nå vil han helst ikke snakke om det mer og sier de har det fint. Jeg tror han kan ha angret på at han utleverte henne og dem. Poenget er at han overdriver så i motsatt retning nå. For nå er "alt helt topp", "fantastisk", "vi koser oss hver eneste kveld ".

Jeg blir så trist på hans vegne for mellom linjene forstår jeg at det enda er vanskelig. Men han holder fasaden.

Før noen spør, det er ikke interesse fra min side. Jeg er nyforelsket og har det fint. Men han er en god venn jeg bryr meg mye om.

Hva kommer det av at så mange av oss sliter med å innrømme at vi ikke har det så bra i forholdet, og heller dekker over og overdriver i motsatt retning? Til og med til venner?

Tanker om det?

Anonymkode: 39dc6...782

[AnonymBruker]

Du som nettopp la ut den andre tråden (stormforelsket).? 

Anonymkode: 55584...f2d

[AnonymBruker]

Venner har ikke noe med samlivsproblemer. Det er privat. Hvis man jobber seg gjennom problemene og har utlevert partner til venner, så kan man risikere at det tar lang tid før partner kommer inn i varmen igjen.

Anonymkode: 1547a...151

[SoWhat?]

Jeg tenker at mennesker lik deg er litt av grunnen. Jeg mener ikke å være frekk altså, men du skjønner at han er lei seg for å ha utlevert henne. Respekter det. Og så kan du slutte å "lese mellom linjene", og akseptere og gjerne tro på når han forteller at de har det bra nå. 

Det er alltid to i et forhold, og partnere kommer gjerne før venner. Si at det er fint at de har det bra, og la det ligge. Interesse og omtanke fra venner er fint det, men ikke når de "mistenkeliggjør" og ikke tror på.

 

[Gjest hind]

Hvis man jobber med forholdet og ønsker og tror at ting skal bli bra igjen kan man ha skutt seg selv i foten ved å utlevere partner og samlivsproblemene til en venn, og særlig hvis denne vennen er av typen som engasjerer seg, spør og graver og vil hjelpe. Lat som ingenting og la dem finne ut av tingene selv. Han sier nok fra hvis han ønsker din innblanding.

[heipådegsann]

Personlig angrer jeg alltid de få gangene jeg har snakket negativt om mitt eget forhold. Fordi saken er den at jeg og samboeren kan ha det mye bedre allerede neste uke. Eller ting kan ha gluppet ut av meg i ett dårlig øyeblikk, det negative trenger ikke å ha vart hele dagen en gang. Problemet er bare at selv om jeg og samboeren legger det bak oss, og egentlig har det kjempebra sammen, så greier ikke folk rundt å gi slipp på det. De tror det negative øyeblikket/perioden definerer forholdet vårt av en eller annen grunn, og jeg må fortelle om mange mange mange positive ting før deres syn på samboeren min endrer seg, og det er slitsomt! Synes også det er urettferdig mot samboeren min som er en kjempegod mann at det at jeg har en dårlig dag, eller vi har en dårlig dag for den saks skyld, skal henge igjen på den måten. Dette gjelder også når vi har lengre perioder hvor forholdet ikke er på topp, slike perioder har vi hatt flere av, men det betyr jo ikke at forholdet i seg selv er dårlig.

Har rett og slett bare lært meg til at negative ting henger igjen så utrolig mye lenger enn positive ting hos veldig mange. Og det orker jeg ikke.

Endret 6. juli 2019 av heipådegsann

[AnonymBruker]

Antar at du TS ikke har veldig mye erfaring med å være i forhold? Ting kan gå veldig fort opp og ned i forhold og selv om man ser helsvart på alt den ene dagen kan alt være supert dagen etterpå når man har fått pratet ut med partneren og f.eks oppklart misforståelser. 

Som flere her sier så er det dummeste man gjør å betro seg til andre på mørke dager i forholdet, for da har man en tendens til å overdrive og den man prater med tror det er et alvorlig langvarig problem. Og om disse vennene er av typen som liker å "bry seg" så tar det en evighet før de gir slipp på "problemene" selv om de er løst for lenge siden.

Anonymkode: e11f9...11d

[AnonymBruker]

Hvorfor sitter det så langt inne, spør du. Jeg vil svare med et spørsmål jeg da - hvorfor skal man fortelle om det?

De fleste synes vel det er nokså privat. Man utleverer jo ikke bare seg selv, men også den andre parten. De handler litt om respekt for partneren, tenker jeg. At man ikke utleverer alt som skjer og alle svakheter den andre har og alle dumme ting som har blitt gjort. Også handler det vel litt om skam og - det ER litt tabubelagt for mange å ikke «få til» samlivet slik man ønsker. 

Dessuten er det sannsynlig at det blir en «sannhet» blant andre hvis man går å forteller om det. Kanskje man sliter i en periode, men så blir det bra. Da er det litt leit hvis venner går rundt å tenker «åh, de har det ikke bra i forholdet sitt» og man må bli konfrontert med det i årevis.

 

Anonymkode: 53f1a...8bd

[Moonbeam]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Også handler det vel litt om skam og - det ER litt tabubelagt for mange å ikke «få til» samlivet slik man ønsker. 

Dessuten er det sannsynlig at det blir en «sannhet» blant andre hvis man går å forteller om det. 

 

Anonymkode: 53f1a...8bd

Dette som står her, tenker jeg er en god oppsummering. Jeg tror så absolutt det er skambelagt å skulle fortelle at man sliter i forholdet sitt. Jeg tenker at du godt kan ha rett, dersom du er god til å lese mennesker, i at det ikke er bra enda. Men han har behov for å opprettholde fasaden, kanskje behov for å overbevise seg selv, kanskje behov for å fortelle at "jeg har det helt greit", selv om det kanskje ikke er det. For en mann går det på stoltheten løs, jeg tror vi kvinner kan lettere si noe om hvordan livet faktisk er, til gode venninner. Men jeg må innrømme det sitter langt inne hos meg også, jeg velger med omhu hvem jeg ville fortalt slikt til. 

Kan selvsagt være det har snudd, men hvis problemene har vært alvorlige, og det kommer jo an på hva han beskrev, så er det naturlig å tenke at det kan vedvare. Noen ganger snur det jo raskt, om man er uenige pga bagateller osv, men ...ja du vet jo hva han fortalte deg. Kanskje lurt å ikke blande seg for mye, la ham komme til deg dersom han vil fortelle mer  Bare fortsett å være en god venn, du  

[Gjest Familytree]

Sometimes we as a partner for other person, gotta understand that we dont get along in the relationship. Its hard and difficult. I passed for something similar but today i can say that my partner and me had our issues and it took us to the definitive decision of breaking up

[Gjest Familytree]

3 timer siden, heipådegsann skrev:

Personlig angrer jeg alltid de få gangene jeg har snakket negativt om mitt eget forhold. Fordi saken er den at jeg og samboeren kan ha det mye bedre allerede neste uke. Eller ting kan ha gluppet ut av meg i ett dårlig øyeblikk, det negative trenger ikke å ha vart hele dagen en gang. Problemet er bare at selv om jeg og samboeren legger det bak oss, og egentlig har det kjempebra sammen, så greier ikke folk rundt å gi slipp på det. De tror det negative øyeblikket/perioden definerer forholdet vårt av en eller annen grunn, og jeg må fortelle om mange mange mange positive ting før deres syn på samboeren min endrer seg, og det er slitsomt! Synes også det er urettferdig mot samboeren min som er en kjempegod mann at det at jeg har en dårlig dag, eller vi har en dårlig dag for den saks skyld, skal henge igjen på den måten. Dette gjelder også når vi har lengre perioder hvor forholdet ikke er på topp, slike perioder har vi hatt flere av, men det betyr jo ikke at forholdet i seg selv er dårlig.

Har rett og slett bare lært meg til at negative ting henger igjen så utrolig mye lenger enn positive ting hos veldig mange. Og det orker jeg ikke.

Det er bra men setter pris på de positive øyeblikkene. Du er en god person til å  forsvare din partner. Jeg vil sette pris på det veldig mye

[Gjest Familytree]

2 timer siden, Moonbeam skrev:

Dette som står her, tenker jeg er en god oppsummering. Jeg tror så absolutt det er skambelagt å skulle fortelle at man sliter i forholdet sitt. Jeg tenker at du godt kan ha rett, dersom du er god til å lese mennesker, i at det ikke er bra enda. Men han har behov for å opprettholde fasaden, kanskje behov for å overbevise seg selv, kanskje behov for å fortelle at "jeg har det helt greit", selv om det kanskje ikke er det. For en mann går det på stoltheten løs, jeg tror vi kvinner kan lettere si noe om hvordan livet faktisk er, til gode venninner. Men jeg må innrømme det sitter langt inne hos meg også, jeg velger med omhu hvem jeg ville fortalt slikt til. 

Kan selvsagt være det har snudd, men hvis problemene har vært alvorlige, og det kommer jo an på hva han beskrev, så er det naturlig å tenke at det kan vedvare. Noen ganger snur det jo raskt, om man er uenige pga bagateller osv, men ...ja du vet jo hva han fortalte deg. Kanskje lurt å ikke blande seg for mye, la ham komme til deg dersom han vil fortelle mer  Bare fortsett å være en god venn, du  

Du er veldig rett

[AnonymBruker]

Kan hende han er engstelig for å få skjenn fra sin kjæreste hvis hun oppdager at han betror seg til en av det annet kjønn. Som en partner i den situasjonen, når forholdet allerede sliter, så skal det ikke så mye tenking til før man begynner å mistenke utroskap. Det kan gjøre en vond situasjon verre.

Anonymkode: cabc4...994

[AnonymBruker]

Problemer i forholdet er gode å snakke om om man er mye alene om de. Men han har sikkert dårlig samvittighet for at han sa noe. Om han sier at d er flott og supert nå så betyr det at han ikke vil si noe mer om det negative ovenfor deg. Spør og graver du hver gang du ser han? 

Anonymkode: 1dcff...1f1