Er studenttilværelsen virkelig som de sier på TV?

[AnonymBruker]

Hallais.

Jeg blir student til høsten. Jeg har hørt mye rart om studenter, spesielt det at de er fattige og deprimerte.

Er det virkelig slik?

Anonymkode: 95c8f...711

[AnonymBruker]

Ja. 

Anonymkode: 75031...eaa

[AnonymBruker]

Ja, men det går i bølger. Det er ikke slik at man er deprimert hele tiden, men det er mange som opplever å bli deprimert en gang i løpet av studietiden. Det å ha lite penger er vanlig, men det går jo rundt hvis du bor billig og/eller jobber ved siden av. 

Anonymkode: de0de...8fc

[AnonymBruker]

De studentene som er minst deprimerte, er de som studerer på små studiesteder. 

Anonymkode: bb3f4...7e3

[AnonymBruker]

Studert ved uio i 5 år så langt. Deprimert har jeg aldri vært, men fattig, ja.

Anonymkode: 22fd7...3c9

[KapteinJ]

Null stress bare få masse penger fra pappaen din

 

Seriøst though så er de fleste studenter relativt fattige, studielånet er rundt 8000kr i måneden, om du studerer i Trondheim må du ut med ca 5000 i måneden for å bo et sted, så da har du 3000 å leve for. De fleste synes dette er lite, men det går fint an, hvor mye du fester påvirker forbruket veldig. Studietiden er for mange den beste tiden, du har mulighet til å engasjere deg i utrolig mye, men ingen tar initiativ for deg, så det er viktig å være på selv!

 

Hvor skal du studere? I en av de store byene på universitet eller en liten høyskoleby?

[AnonymBruker]

Å være utsatt for såå mye stress og så lite penger som studenter gjør deg fort ganske deprimert, ja. Nå snakker jeg kun på egen erfaring og mine venners erfaringer, men ta f. eks en av mine beste venner. Bor i samme by, men har nesten ikke sett henne de siste 5 årene. Hun går på et utrolig hardt studie, består alle fagene sine med toppkarakterer nå, og prøvd å jobbe ved siden av, men det har som regel ikke gått opp i opp.

 

Dagene hennes har bestått av å sove og studere og innimellom spise. Men! Som hun sier, fordi hun bare spiste innimellom så hadde hun ganske grei råd når sommerferien kom og vi kunne møtes og kose oss med middag og drikke "på byen". Hver sommer - samme regla. 10-11 måneder med totalt sosialt fravær. Nå var dette hennes siste år (master) og hun deltok ikke engang mer enn en time på julaften med familien sin, nettopp pga. studiene.

 

Jeg har hatt et mye chillere forhold til skole og studie, men har kjent på det selv. Venner slutter å be meg med ut fordi jeg enten må jobbe for å få det til å gå rundt eller nødt til å lese meg blind for å i det hele tatt ha sjansen til å bestå. Samtidig koster det å bo og leve nå, mye mer enn før (synes i hvertfall jeg, og også familien min som vitner det her og alle har studert selv).

Vi har hatt noen våkenetter hvor vi har facetimet hverandre og grini med notater slengende rundt og blue-screena PC'er, som om en atomkrig har brutt løs i vårt nærvær. Hybler og kollektiv blir dyrere å leie, timene i døgnet blir færre, kravene på skolen blir høyere og søvnen blir automatisk mindre. Enten får man ikke jobb fordi man er "for gammel med lite erfaring" som feks. 22 år og for det meste kun studier som fokus, eller så får man ikke jobb fordi man er 22 og ikke enda er ferdig utdannet. Søkte på samme jobb 2 ganger med 6 måneders mellomrom og fikk begge de to som svar, hver sin gang. Det var en rar og ekkelt frustrerende følelse. 

 

Både jeg og min venninne har ikke foreldre med råd til å baile oss ut om vi trenger cash heller, så det blir vanskeligere for oss å skulle komme oss inn på boligmarkedet og det hele. Jeg klarer å jobbe 2 dager i uka ved siden av skole og gjorde det hele siste semesteret, men jeg har bare skole 4 dager i uka (har en hel dag i uka med u-obligatoriske forelesninger som jeg kan ta igjen med bra kollokviegruppe og hard selvstudium) og er heldig med det. Venninna mi derimot gikk på et av de hardeste studiene du finner og hadde nærmest ikke mental kapasitet nok til å skulle smile og si ja eller nei til spørsmål om pose og kvittering på butikken engang, de få gangene hun kom seg dit, da. Penga hennes gikk for det meste til studier og rommet i kollektivet og så på sparekonto for å kunne kjøpe eget senere, og da satt hu igjen med rundt 1500kr/mnd til mat og annet. Det var mer enn bare én gang hu ringte meg og gråt over det, men som hun sier nå når hun har fullført og er garantert en greit godt betalt jobb i drømmeyrket sitt:

"Det var faen meg såvidt verdt det!"

 

Long story short, så er det forhåpentligvis verdt det, alle er forskjellige og det er alltid lys i enden av tunnelen og du er forhåpentligvis ikke student resten av livet ditt. Er du skoleflink, strukturert, finner studiet som passer deg og klarer å beholde eller få forståelsesfulle venner og familie (at de ikke er som en haug av mine gamle som ditchet meg når jeg 3. lørdagen på rad trengte å lese), og ikke har opplevd særlig mye depresjon tilknyttet stress før og har en sidejobb, så er du nok på ganske trygg grunn.

 

Masse lykke til!

Anonymkode: 9fc2b...c86

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg kontaktet bemanningsbyrå eller liknende, og spurt om kanskje en eller to dager med jobb i uka. Personlig jobbet jeg nattevakt fra Søndag til Mandag, noe som ga meg 2000 kr ekstra pr. uke, eller 8000 kr pr. mnd, i ca. 10 / 11 mnd.

Akkurat det gjorde at jeg aldri var blakk, og levde veldig behagelig. 

Anonymkode: 0ee49...4f4

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg kontaktet bemanningsbyrå eller liknende, og spurt om kanskje en eller to dager med jobb i uka. Personlig jobbet jeg nattevakt fra Søndag til Mandag, noe som ga meg 2000 kr ekstra pr. uke, eller 8000 kr pr. mnd, i ca. 10 / 11 mnd.

Akkurat det gjorde at jeg aldri var blakk, og levde veldig behagelig. 

Anonymkode: 0ee49...4f4

Dette!  Har liten forståelse for studenter som klager på dårlig råd fordi de ikke gidder/ orker å ha en liten jobb ved siden av.  Jeg for min del jobbet ca. 60% stilling på kveld/ natt/ helg/ferier, og slapp dermed å ta studielån i det hele tatt.  Det var travelt og lite fritid, men unge friske folk greier det for noen få år når belønningen er en god utdannelse og null gjeld  

Anonymkode: cf579...fd1

[AnonymBruker]

Jeg syns studietiden var fin. Var i et sunt og godt humør gjennom alle fem årene (master). Traff drømmemannen på studiestedet og flyttet sammen med han raskt, dette gjorde at jeg sparte noen tusen i husleie siden vi kunne dele. Jobbet litt ved siden av, omtrent 10 timer i uken. Dette hjalp på. Jobbet litt om sommeren, men ikke hvert år. Var ett år på utveksling i utlandet. Valgte et studie som var passelig krevende, og var strukturert. Studerte fra 8-15.30 hver dag. Etter det hadde jeg fritid eller var på deltidsjobben min. I ettertid har jeg fått en trygg, greit betalt jobb i staten som jeg stortrives i. Jobber 8-15.30, masse fleksibilitet. Har god tid til fritid og familieliv. 

Anonymkode: ef1a0...3bf

[AnonymBruker]

Jeg har aldri følt meg fattig. Har en husleie på litt i underkant av 5000, så sitter igjen med 3000 siden strøm og internett er inkl. Lever veldig greit på det! Men så er jeg så å si nesten aldri ute og fester feks, og spiser bare en sjelden gang ute. 

Deprimert har jeg likevel vært, men det har ingenting med studietiden å gjøre. 

Jeg lever generelt veldig bra som student og har en virkelig fin tid! 

Jeg jobber ikke annet enn om sommeren, og det går veldig fint for meg. Siden jeg klarer å leve bra på bare lån/stipend, og i tillegg hadde spart meg opp en liten buffer før jeg begynte å studere, enten sparer jeg det meste av de pengene eller bruker de på å reise. 

Det skal sies at jeg får 1000kr i mnd fra besteforeldrene mine, men disse sparer jeg.

Anonymkode: e3409...517

[Knirke]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dette!  Har liten forståelse for studenter som klager på dårlig råd fordi de ikke gidder/ orker å ha en liten jobb ved siden av.  Jeg for min del jobbet ca. 60% stilling på kveld/ natt/ helg/ferier, og slapp dermed å ta studielån i det hele tatt.  Det var travelt og lite fritid, men unge friske folk greier det for noen få år når belønningen er en god utdannelse og null gjeld  

Anonymkode: cf579...fd1

Det er ikke bare å skaffe seg en jobb... I mange studentbyer er jobbmarkedet støvsugd for deltidsjobber, og har man obligatorisk undervisning kan man ikke bare være borte en dag fordi man må jobbe.

Sommerjobb burde man klare å få, hvis man planlegger godt og er villig til å flytte på seg.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette!  Har liten forståelse for studenter som klager på dårlig råd fordi de ikke gidder/ orker å ha en liten jobb ved siden av.  Jeg for min del jobbet ca. 60% stilling på kveld/ natt/ helg/ferier, og slapp dermed å ta studielån i det hele tatt.  Det var travelt og lite fritid, men unge friske folk greier det for noen få år når belønningen er en god utdannelse og null gjeld  

Anonymkode: cf579...fd1

Det hadde umulig gått å jobbe 60% ved siden av det studiet jeg går så fremt man vil få obligatorisk undervisning bestått. Det er ikke rom for ordinære arbeidsvakter i ukedagene. Fakultetet er så tydelig på at det er studiet som er hovedbeskjeftigelsen, og åpner heller ikke for noe fleksibilitet rundt dette. Det er ikke engang rom for å følge undervisning på noen obligatoriske emner tilknyttet et annet fakultet. Hvis man skal jobbe så mye er å ta permisjon da det eneste man kan gjøre, noe som ikke bidrar med stort. 

De fleste på mitt studium nøyer seg med tredje hver helg med litt ekstra, og jobber 100% om sommeren. De fleste prioriterer uansett å kjøpe bolig før de er ferdigutdannet i stedet for å ikke ha studielån. I tillegg kjøper de fleste også bil i slutten av studieårene da det er ofte er ganske nødvendig i studie- og jobbsammenheng. 

Det er en del som ikke jobber grunnet sykdom, barn eller andre forhold, og da er heldigvis egne ordninger for det. 

Anonymkode: de0de...8fc

[AnonymBruker]

Jeg var student i Trondheim i seks år. Jeg ble ikke deprimert, og hadde deltidsjobb så var ikke så fattig heller. Tvert i mot, studietiden er en tid jeg liker å tenke tilbake på. Det var en veldig fin tid, i en veldig fin by. 

Anonymkode: c2052...a3e

[AnonymBruker]

Jeg jobbet hver sommer og sparte disse pengene. Brukte de utover året. Bodde heller aldri så dyrt. Det dyreste jeg har bodd er vel 4500 i mnd, inkludert strøm og Internett. I kollektiv, da. Man blir vant til å leve sparsomt. Jeg brukte aldri mye penger på unødvendige ting. Dro til utlandet kun på klassetur. Følte meg aldri fattig, liksom. 

Sosialt bør man tørre å være frampå. Jeg er egentlig ganske sjenert av meg, men der måtte jeg bare utfordre meg selv. Ta initiativ til å snakke med folk, bli med i klubber eller foreninger. 

Strukturer studiehverdagen din. Les jevnt og trutt, og jobb godt med studiene. Ta det seriøst. Ta til deg tilbakemeldinger fra lærerne. Les i høstferien osv. 

Da skal det nok gå bra:)

Anonymkode: 6a980...818

[AnonymBruker]

Ifølge den ferskeste SHoT-undersøkelsen fra i fjor, så sliter 1 av 4 studenter psykisk. Flere enn tidligere opplever ensomhet, eksamenstress og symptomer på psykiske lidelser. Når det er sagt, er det jo heldigvis slik at de fleste studenter har det bra og trives på studiestedet sitt (meg selv inkludert!) men ja - overgangen fra VGS til høyere utdanning kan by på en del utfordringer. Selv hadde jeg bodd på hjemstedet mitt hele oppveksten, og plutselig var jeg i en ny by, langt vekke fra foreldre og venner, og måtte "bygge" et liv på egenhånd. Det var skummelt, men det gikk veldig fint! Det meste har en tendens til å gå seg til etterhvert, men for å f.eks komme inn i et sosialt miljø på skolen, må man tørre å hive seg litt utpå og gi litt av seg selv. 

Når det kommer til det økonomiske, så tror jeg det kommer veldig an på hvor i landet man studerer. Her jeg bor er leieprisene generelt høye, så hvis man vil ha litt penger til overs til uteliv, kino osv (og ikke minst kunne sette noen kroner til sparing hver måned) så anbefaler jeg alle å skaffe seg en liten deltidsjobb. Selv jobber jeg hver tredje helg + et par ekstra kvelder i måneden, og det hjelper masse!  

Som student har man også rett på gratis psykologhjelp hos studentsamskipnaden. Jeg har selv benyttet meg av dette, og det er et kjempegodt tilbud. Da ringer man og bestiller time, og så får man opp til 10 timer hos en psykolog (slik er det i alle fall her jeg studerer, men regner med at det er lignende tilbud andre steder i Norge).

 

Anonymkode: 23f4c...bf8

[AnonymBruker]

På 6.7.2019 den 8.06, AnonymBruker skrev:

Dette!  Har liten forståelse for studenter som klager på dårlig råd fordi de ikke gidder/ orker å ha en liten jobb ved siden av.  Jeg for min del jobbet ca. 60% stilling på kveld/ natt/ helg/ferier, og slapp dermed å ta studielån i det hele tatt.  Det var travelt og lite fritid, men unge friske folk greier det for noen få år når belønningen er en god utdannelse og null gjeld  

Anonymkode: cf579...fd1

Det er langt ifra alle studenter som klarer å få seg jobb. Jeg prøvde ganske hardt den tid jeg var student, men fikk samme svaret fra alle: "Du er student nr 200 som kommer å spør etter jobb, og beklager, men vi har ikke jobb til deg heller". 

Anonymkode: 2675c...d3a

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er langt ifra alle studenter som klarer å få seg jobb. Jeg prøvde ganske hardt den tid jeg var student, men fikk samme svaret fra alle: "Du er student nr 200 som kommer å spør etter jobb, og beklager, men vi har ikke jobb til deg heller". 

Anonymkode: 2675c...d3a

Nettopp. Godt sagt. Det er alltid provoserende å lese disse trådene der alltid noen skal fortelle at alt gikk på skinner for de og at de hadde "ingen" problemer. Få av de vil innrømme at de hadde penger fra før av - før de begynte å studere. Få av de vil innrømme at de har foreldrene som sender dem penger hver måned. Få av dem vil innrømme at noen av de jobber svart. Få av de kvinnelige studentene vil innrømme at de har deltidsjobb som "sugarbabe" - det finnes flere tusen av de i Norge mens jeg skriver dette. Få av de vil innrømme at de egentlig leier hos en "bekjent" til subsidiert pris når de babler om at de finner "hybler til 4,000" liksom.

Mitt inntrykk er at det er alltid de som er "eliten" i samfunnet, enten i form av utseende, penger / økonomi og ikke minst helse, er de som alltid viser absolutt ingen eller svært lite forståelse for alle oss andre. Det er tross alt fordi de bor i sin egen "eliteverden" og er frakoblet realiteten en god del studenter sliter med nå for tiden.

Så du har helt rett i at deltidsjobb eller sommerjobb ikke lenger er noe selvfølge slik det var for bare 15 - 20 år siden. Mange henger etter i hodet sitt hva gjelder diverse uttalelser og snakker om hvordan ting var på 1990-tallet eller 2000-tallet. Det er sommer / snart høst 2019 nå og situasjonen er blitt helt annen - mye verre enn tidligere. 

Digitalisering / automatisering desimerer totalt og ødelegger de fleste stillinger nå for tiden og dette i seg selv er veldig farlig med tanke på politisk stabilitet innad i et samfunn. Her ser vi hvordan denne type stillinger som studenter gjerne er blitt "rådet" til å ta gjennom en årrekke begynner etterhvert å bli historie.

https://www.nrk.no/troms/nesten-halvering-av-antall-sommerjobber-i-butikk_-_-vi-ma-nok-se-etter-andre-muligheter-1.14492929

Ikke bare opplever man en total nedgang i antallet ledige stillinger, men antallet studenter har skutt i været de siste 10 - 15 årene. Synes å ha lest et sted for ikke så lenge siden at antallet studenter nærmer seg 290 000. Med andre ord, om et år eller to, har vi rundet 300 000. 

Samtidig får man slike artikler slengt i trynet med jevne mellomrom - der det sies at "katastrofen" venter omtrent frem mot 2030.

https://www.nettavisen.no/okonomi/sjekk-listen-disse-jobbene-vil-forsvinne-i-fremtiden/3423684549.html

Så det vi har er en veldig GIFTIG (TOXIC som det heter på engelsk) utvikling der antallet studenter øker, samtidig som teknologien ødelegger menneskets økonomiske grunnlag for å kunne leve et verdig liv. 

Vanlige studenter som er 100% avhengige av Lånekassen har store problemer med å "eksistere" som studenter i det hele tatt. 

https://www.hegnar.no/Nyheter/Personlig-oekonomi/2017/09/Studenter-gaar-flere-tusener-i-minus-hver-maaned

Situasjonen idag er ganske ille, men få gidder å gjøre noe med det, fordi pappa og mamma har i større grad bestemt seg for å hjelpe en del av sine avkom - problemet er - hva med de som ikke har papsen og muttern som kan legge ut penger hver eneste måned? Hva med de som ikke har en arv på forskudd som venter på de når de er ferdig med studiene, slik at de kan "gli" rett inn i en ny-innkjøpt leilighet? 

Noen sitter her og snakker om kjøp av leiligheter osv. Dette viser at disse er på en helt annen "planet" og frakoblet totalt virkeligheten fra alle oss andre som bare kan drømme om egen leilighet først når vi har rundet 40 år for vi har ikke noe pappa og mamma som kan legge ut et meget pent 7-sifret forskudd på arv. 

Alt har blitt mye verre og vanskeligere og det blir stadig verre og verre. 

1. Boligmarkedet er ekstremt dyrt

2. Antallet mennesker i Norge øker og øker

3. Antallet studenter i Norge øker og øker

4. Automatisering / digitalisering knuser oss systematisk steg-for-steg

Så er det alltid noen som later som om disse 4 punktene ikke har skjedd eller at de ikke skjer og ikke blir verre for hvert eneste år. 

Så kan man legge til flere punkter

5. Kravene i arb.livet i forhold til tidligere (15 år siden) har også økt betraktelig

6. Karakterpresset er også til stede, noe som betyr at man må bruke mer tid på å lese. Iallfall oss vanlige folk. Slik var det ikke tidligere på tidlig 2000-tallet eller på 1990-tallet da karakter C var mer enn akseptabelt nok, noe som gjorde at man faktisk kunne finne rikelig med tid for å ta en deltidsjobb som igjen på daværende tidspunktet var det mer enn nok å velge i. Men det er for 15 - 20 år siden, det er ikke situasjonen nå lenger. Så vi har fått en brutal, student-fiendtlig utvikling de siste årene. Og som sagt, det blir bare verre. Det blir verre i 2020, og det blir enda litt verre i 2021, osv, osv. Så er spm hvor lenge skal folk finne seg i å bli skviset økonomisk ihjel før det tipper helt over for en del folk for dagens situasjon begynner å bli uholdbar og vi er altfor langt unna "fulltidsstudenten". Studenter burde hatt et greit beløp som de faktisk kan leve av, så er "søk etter deltidsjobb" alt annet enn bare "bonus" om man så ønsker "bonuspenger" til f eks ferie. Men det bør IKKE være slik det er idag, at man MÅ jobbe for å faktisk spise, dekke viktige utgifter eller leie. Det er tragisk. 

I tillegg må det sies at det er i seg selv problematisk med å måtte koble seg til en deltidsjobb, fordi det betyr at man bare kan studere så lenge man har 1) Helsa i orden og 2) Så lenge man har deltidsjobben i boks. Forsvinner en av disse tingene - helsa eller deltidsjobben - så er det altså fare for at studiemuligheten forsvinner også. Også sitter det altså folk og lurer på hvorfor 1 av 3 aldri engang fullfører bachelor etter 8 år:

https://www.student.no/pressemeldinger/en-av-tre-fullforer-ikke-studiene/

Og hele 50% er forsinket sånn generelt sett - og det er ikke så rart egentlig og ved UiO har de seriøse, store problemer med gjennomføringen og det samme gjelder egentlig også UiB / NTNU og alle andre kjente universiteter i Norge, med unntak av lille NHH der pengesterke studenter med foreldre i ryggen gjerne pleier å gå.

https://www.dagsavisen.no/innenriks/kun-3-av-10-uio-studenter-fullforer-bachelor-pa-normert-tid-1.1146942

Det er ikke rart at man blir deprimert som student helt til det ekstreme når man må leve som en løsbikkje fra gata i Romania i 5 - 6 - 7 eller 8 år. Man blir syk av å leve slik. 

For å sette ting i perspektiv. Folk på sosialen har altså litt bedre råd enn studenter og det betyr selvsagt ikke at de på sosialen har det bra - langt ifra. Poenget er at vi har her to grupper (sosialen og studenter) som lider veldig mye og student ser ut til å være noe lavere nivå enn sosialen. De på sosialen kan f eks lese bøker og pensum og det er ingen kontrollmekanismer som hindrer dem i å lese i og med at de som er på sosialen er erklært "friske". 

Folk i fengsel kommer faktisk bedre ut på alle måter økonomisk sett i forhold til de på sosialen eller fattige studenter.

En av Norges største ranere studerer matematikk og fysikk:

https://www.tv2.no/a/6704417/

Ellers ble han prøveløslatt ifjor (2018).

https://www.aftenposten.no/norge/i/dd2X2O/David-Toska-er-proveloslatt-for-forste-gang

Så den situasjonen en betydelig andel av studentene befinner seg i idag er horribel når man oppsummerer hvordan situasjonen egentlig er nå sommeren 2019.

 

 

 

Anonymkode: c9db2...c2e