Hvordan bli kvitt slike katastrofetanker?

[AnonymBruker]

Jeg får ofte plutselige panikk-følelser der jeg blir ekstremt redd for om- og ser for meg en av mine nære for eks. kjøre bil og frontkollidere, krysse veien og bli påkjørt, utsatt for blind vold etc. Tankene spinner og bildene jeg lager meg i hodet klistrer seg fast og gjør meg så urolig at jeg kjenner at jeg blir nummen. Jeg har ikke opplevd noen av disse tingene, men tenker at det (dessverre) er en viss sannsynlighet for at slikt faktisk kan skje. Jeg strever med å kvitte meg med disse tankene når de først inntreffer. Er dette normalt? Er det flere her inne som opplever liknende? Er dette tvangstanker? Hvordan kan jeg avlede kaoset? 😞 

Anonymkode: e7c6c...929

[AnonymBruker]

Generalisert angstlidelse ? 

Anonymkode: 7aa74...53b

[Nooni]

Jeg aner ikke om det er normalt, men det jeg vet er at vi alle tenker masse "rare" ting. 

Det andre jeg vil si er at du formulerer deg som om dette er noe som er utenfor din kontroll. Det er det ikke. Tanker er bare tanker. Du kan velge å skyve dem bort og tenke andre tanker. Tankene dine er innenfor din kontroll. Nytter ikke? Da må du trene mer. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Nooni skrev:

Jeg aner ikke om det er normalt, men det jeg vet er at vi alle tenker masse "rare" ting. 

Det andre jeg vil si er at du formulerer deg som om dette er noe som er utenfor din kontroll. Det er det ikke. Tanker er bare tanker. Du kan velge å skyve dem bort og tenke andre tanker. Tankene dine er innenfor din kontroll. Nytter ikke? Da må du trene mer. 

Ts her. Takk for svar. Jeg er fullt og helt klart over at man kan navigere tankegangen sin. Første steg er å bli dem bevisst, og det er jeg. Men, retningen tankene går i, i slike situasjoner har kommet ut av kontroll - det er mulig. Derfor spør jeg her om noen har erfaringer knyttet til å håndtere slike tankeprosesser som de vil dele. 

Anonymkode: e7c6c...929

[Nooni]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Takk for svar. Jeg er fullt og helt klart over at man kan navigere tankegangen sin. Første steg er å bli dem bevisst, og det er jeg. Men, retningen tankene går i, i slike situasjoner har kommet ut av kontroll - det er mulig. Derfor spør jeg her om noen har erfaringer knyttet til å håndtere slike tankeprosesser som de vil dele. 

Anonymkode: e7c6c...929

Sorry. Jeg svarte deg egentlig ikke på spørsmålet. 

Jeg synes det er litt skummelt å svare på sånt, fordi det er vanskelig å vite hvor folk er på alvorlighetsskalaen her inne. Har man OCD bør man ikke lytte til folk på KG, mener jeg bare ... 

Jeg har ikke tvangstanker, men jeg har innimellom katastrofetanker - dette fordi jeg utfordrer meg selv hele tiden. Det sekundet jeg har sagt ja til eksponering (større forsamlinger, tv eller annet) så begynner pulsen å gå og jeg "jager meg opp" fordi "filmen" begynner å gå i hodet om alt som kan skje som er dårlig. Det er veldig slitsomt hvis det er 2 mnd til det skal skje. 

Min teknikk er å spille en annen film. Jeg henter frem filmen fra når jeg var ung ungdom. Jeg drømte om at jeg sto på en scene og sang. Jeg var flink, alle hoiet, sang og klappet - jeg var/er en stjerne og i mitt hode var det et uforglemmelig øyeblikk (jeg har aldri stått på en scene å sunget i hele mitt liv, det var bare en drøm ) 

En helt annen problemstilling en din, men kanskje kan du også lage deg en film som erstatter den som setter seg i hodet ditt og som du ikke vil ha der? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Nooni skrev:

Sorry. Jeg svarte deg egentlig ikke på spørsmålet. 

Jeg synes det er litt skummelt å svare på sånt, fordi det er vanskelig å vite hvor folk er på alvorlighetsskalaen her inne. Har man OCD bør man ikke lytte til folk på KG, mener jeg bare ... 

Jeg har ikke tvangstanker, men jeg har innimellom katastrofetanker - dette fordi jeg utfordrer meg selv hele tiden. Det sekundet jeg har sagt ja til eksponering (større forsamlinger, tv eller annet) så begynner pulsen å gå og jeg "jager meg opp" fordi "filmen" begynner å gå i hodet om alt som kan skje som er dårlig. Det er veldig slitsomt hvis det er 2 mnd til det skal skje. 

Min teknikk er å spille en annen film. Jeg henter frem filmen fra når jeg var ung ungdom. Jeg drømte om at jeg sto på en scene og sang. Jeg var flink, alle hoiet, sang og klappet - jeg var/er en stjerne og i mitt hode var det et uforglemmelig øyeblikk (jeg har aldri stått på en scene å sunget i hele mitt liv, det var bare en drøm ) 

En helt annen problemstilling en din, men kanskje kan du også lage deg en film som erstatter den som setter seg i hodet ditt og som du ikke vil ha der? 

TS. Takk for fint svar. Ja, kankskje det er det jeg skal prøve på. 

Anonymkode: e7c6c...929

[AnonymBruker]

Jeg sliter med katastrofetanker selv. Og stort sett er tipsene til Nooni over her, også det jeg bruker. I tillegg forsøker jeg å roe meg ned på at de fæle tingene faktisk kan skje. For det er et faktum. Men man kan ikke ødelegge livet sitt på å bekymre seg, for man klarer alltids å mestre uansett hva som kommer. 

Anonymkode: 42954...0d0

[Netteflette]

Sliter mye med slike tanker selv. Har lært meg at det viktigste er å ikke gå rundt å være redd for at tankene kan komme, da det kan gjøre at man blir mer fokusert på disse tankene. Kommer tankene, så har jeg lært meg å gjøre noe annet enn å sitte å gruble  F.eks begynne å rydde (ja, kjedelig men får tankene bort), se på noe hyggelig på tv, snakke med noen osv  

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med katastrofetanker selv. Og stort sett er tipsene til Nooni over her, også det jeg bruker. I tillegg forsøker jeg å roe meg ned på at de fæle tingene faktisk kan skje. For det er et faktum. Men man kan ikke ødelegge livet sitt på å bekymre seg, for man klarer alltids å mestre uansett hva som kommer. 

Anonymkode: 42954...0d0

 

1 time siden, Netteflette skrev:

Sliter mye med slike tanker selv. Har lært meg at det viktigste er å ikke gå rundt å være redd for at tankene kan komme, da det kan gjøre at man blir mer fokusert på disse tankene. Kommer tankene, så har jeg lært meg å gjøre noe annet enn å sitte å gruble  F.eks begynne å rydde (ja, kjedelig men får tankene bort), se på noe hyggelig på tv, snakke med noen osv  

Takk for gode svar, begge to!

Anonymkode: e7c6c...929

[AnonymBruker]

Jeg og har slike tanker. Jeg har fått hjelp til å håndtere de da, og det anbefales. Det jeg har begynt med nå er å stille spørsmål til de tankene som dukker opp, om det hjelper meg å tenke slik, om jeg har behov for å tenke slik eller om jeg heller kan sette i gang en annen tanke. Det krever mye arbeid, for det å gå rett i katastrofetanker er jo det hjernen er vant til. Så har jeg jobbet med et par scenarier som jeg kan bytte ut tankene med, minner fra tidligere, som roer meg ned. 

Anonymkode: 893a8...4d8

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Takk for svar. Jeg er fullt og helt klart over at man kan navigere tankegangen sin. Første steg er å bli dem bevisst, og det er jeg. Men, retningen tankene går i, i slike situasjoner har kommet ut av kontroll - det er mulig. Derfor spør jeg her om noen har erfaringer knyttet til å håndtere slike tankeprosesser som de vil dele. 

Anonymkode: e7c6c...929

Jeg har det. Tankene er det som plager meg mest. Dette er ikke såkalte tvangstanker, men det handler om å ikke kunne kontrollere livet. Noe av det første du må innfinne deg med er at det kan skje. Det kan skje, om 1 minutt, 5 minutter, 5 år. Tankene dine er om ting som er utenfor din kontroll. Det er livet. Sårbart. Som en som også har måttet jobbe med tvangstanker; Du kan gi deg selv lov til å gruble på slike ting i visse perioder av dagen. Det kan "tankene" like. Prøver du å presse dem bort, kan de komme i dobbelt styrke, men hvis "de vet de får lov" til å boltre seg til visse tider av dagen (sette av tid 10-15 min) så hender det de gir seg litt.

Anonymkode: 8802e...c7a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det. Tankene er det som plager meg mest. Dette er ikke såkalte tvangstanker, men det handler om å ikke kunne kontrollere livet. Noe av det første du må innfinne deg med er at det kan skje. Det kan skje, om 1 minutt, 5 minutter, 5 år. Tankene dine er om ting som er utenfor din kontroll. Det er livet. Sårbart. Som en som også har måttet jobbe med tvangstanker; Du kan gi deg selv lov til å gruble på slike ting i visse perioder av dagen. Det kan "tankene" like. Prøver du å presse dem bort, kan de komme i dobbelt styrke, men hvis "de vet de får lov" til å boltre seg til visse tider av dagen (sette av tid 10-15 min) så hender det de gir seg litt.

Anonymkode: 8802e...c7a

 

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og har slike tanker. Jeg har fått hjelp til å håndtere de da, og det anbefales. Det jeg har begynt med nå er å stille spørsmål til de tankene som dukker opp, om det hjelper meg å tenke slik, om jeg har behov for å tenke slik eller om jeg heller kan sette i gang en annen tanke. Det krever mye arbeid, for det å gå rett i katastrofetanker er jo det hjernen er vant til. Så har jeg jobbet med et par scenarier som jeg kan bytte ut tankene med, minner fra tidligere, som roer meg ned. 

Anonymkode: 893a8...4d8

Takk for gode svar! Skjønner at jeg må skrive ned noen stikkord som jeg har tilgjengelig når tankene melder seg. For det er jo da et er vanskelig å kontrollere følelsene som kommer som følge av dem. 

Anonymkode: e7c6c...929

[AnonymBruker]

Les og bruk boken livet er et usikkert prosjekt, som er skrevet av psykiater Ingward Wilhelmsen. Dette er en egentarapibok. Kognitiv terapi.Kan leses gratis her:  https://www.nb.no/items/f9b1aee1fd2c521c5ee615dcafdceb93?page=0&searchText=livet er et usikkert prosjekt

Anonymkode: f84b4...b3e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Les og bruk boken livet er et usikkert prosjekt, som er skrevet av psykiater Ingward Wilhelmsen. Dette er en egentarapibok. Kognitiv terapi.Kan leses gratis her:  https://www.nb.no/items/f9b1aee1fd2c521c5ee615dcafdceb93?page=0&searchText=livet er et usikkert prosjekt

Anonymkode: f84b4...b3e

Ps. Viktig å gjøre de oppgavene som står i boken. Den er inndelt i flere kapitler alt ettersom hvilken type angst du har og du kan plukke ut de som er mest aktuelle for deg. Men les gjerne hele boken.

Anonymkode: f84b4...b3e

[Gjest Familytree]

Noe lignende skjer med meg. Det er normalt for meg fordi jeg lærte hvordan jeg skal takle dem. Jeg tenker vanligvis på folk som vil angripe meg, plutselig har jeg nerver når jeg ser noen med skarpe gjenstander. Det jeg gjorde var drøm om dem i et speil, som om de var min egen refleksjon. Eller refleksjon av min frykt og slå glasset. Dette fikk meg til å tro at ikke all frykt er ubrutt.

Drøm at du ødelegger din frykt eller forestiller deg det. Ta små skritt i tankene dine. Du kan ikke kontroler din drøm, jeg vet 😜