Søsken

[Gjest Anonymous]

Jeg har så godt som ingen kontakt med mine to søsken. Jeg har en bror som er litt eldre enn meg og en søster som er litt yngre.

Min bror er sterkt religiøs, og det er ikke jeg. Det påvirker alt han gjør. Han har i tillegg hatt en del personlige problemer som har gjort at det har vært vanskelig å forholde seg til ham, men jeg tror han er over dette til en viss grad.

Min søster kjenner jeg egentlig ikke så godt, og det er veldig trist. Jeg kunne godt tenke meg å ha mer kontakt, men de gangene jeg har prøvd har hun alltid unnskyldninger for å legge på røret.

Jeg bor ikke i samme by som søsknene mine, men savner likevel å ha noe med dem å gjøre. Spesielt nå. Begge har små barn som jeg skulle ønske jeg kunne bli kjent med. Ser ikke egentlig noen løsning på dette, men føler at jeg mer og mer etter hvert som jeg blir eldre savner mine søsken. Hadde det ikke vært for kontakten gjennom foreldrene våre hadde vi ikke hatt noen kontakt tror jeg.

Slik jeg ser det kommer dette aldri til å bedre seg.

[Gjest Anonymous]

Klart dette kan forandre seg!

Send dem kort, eller brev. Husk på fødselsdager og ring dem. Vær hyggelig og ikke gi opp.

Prat med dem om "gamle dager" dere har jo barndommen til felles.

[Gjest Anonymous]

Forandrer seg i allefall ikke hvis du ikke prøver å gjøre noe. Det hjelper nok å legge litt sperrer du har til side (spes. i forhold til din bror).

Du får bare fortsette å ringe, skrive, maile, SMSe så kommer de kanskje på gli.