Når blir en voksen?

[Gjest GreenSky]

På aldersforskjellen tyder det på at du er bortimot 30?

Hvis du i den alder fortsatt dyrker gother-look, gother-kultur, så skjønner jeg godt at de reserverer seg.

Klippet ut dette sitatet fra gjesten jeg, for det fikk meg til å tenke. Poenget med innlegget var sikkert å provosere meg, men det funket ikke.

Ja, altså, jeg kom til å tenke... For å ta meg selv som eksempel, da. Jeg er 27, og gother. Er det noe galt i det? Blir en etterhvert for gammel til å holde på med slike ting? Jeg driter forsåvidt i hva folk mener, jeg kler meg som jeg selv har lyst. Jeg tenker som så at jeg er voksen, og ingen har noe med å bestemme hvordan jeg skal være. Frihet til å velge, ikke sant?

Men noen er tydeligvis ikke enig i det. Finnes det en magisk aldersgrense? Hvor det er på tide å legge av seg "slike ting"? (vet ikke egentlig helt hva "slike ting" er, det kan være så mangt, men dere skjønner ) Finnes det en magisk aldersgrense hvor en legger av seg "slike ting" og det blir forventet at en blir "kjedelig" voksen?

Eller er slik tankegang et utslag av Janteloven?

[Gjest Hel]

Jeg synes ikke det finnes en aldersgrense. Hvem er det som bestemte at når du er 'voksen' så må du droppe alt av den personlige stilen du har hatt for å bli akseptabel?

Det er jo gørr-kjedelig.

[Gjest GreenSky]

Ja, ikke sant. Tror ikke jeg kommer til å holde på gotherstilen når jeg er 50 , men hvem vet.

[Gjest Anonymous]

For det første er ikke 27 år noen "høy voksenalder" i dagens samfunn. Langt de fleste jeg kjenner i den aldersgruppen, iberegnet meg selv, er barnløse studenter som bor på hybel, eller så har de akkurat avsluttet den biten av karrieren og bruker fritida på kafe, klær, dataspill, fotball e.l. Ser ikke helt at det å være gother er verre enn dette.

Det er mulig gjesten du refererer til tror at gothkulturen ikke eksisterte før den dukket opp blant norske fjortiser for et par år siden. I så fall sier nok dette mer om gjestens historieløshet enn om deg.

Ellers har jeg personlig littebitt problemer med å ta folk i purpur fløyelskjole med kappe, evt flosshatt seriøst i utgangspunktet, og innimellom fått fordommene mine bekreftet - andre ganger slett ikke. Etter min oppfatning virker du som en reflektert person, mer enn en "gother" i betydningen "bare opptatt av triste ting og sorte blonder". Kulturen ellers er jeg både-og til; liker en del av musikken, jeg (eldre i hvert fall), og noe av estetikken funker som bare det på film... Og utover det kjenner jeg ikke så mye til det hele, men er blitt beskrevet som skap-gother av komipser...

[Trampe]

Jeg må først og fremst understreke at min mening er at du må kle deg i hva du vil uansett hvor gammel du er...

Men jeg skjønner hva gjesten tenker på. Mange ungdommer har jo såkalte "fikse ideer" som de vokser fra etterhvert som de blir eldre. flere har perioder der de kler seg i bare svarte klær, bruker svart sminke osv, men dette slutter de med etter noen år.

Tror ikke gjesten har satt seg inn i hva en gother egentlig er for noe. Alle disse svartkledde fjortisene er ikke nødvendigvis gothere..

Og så er jeg enig med gjesten over at 27-åringer som spiller dataspill hele dagen o.l ikke er verre enn 27-åringer som kler seg annerledes enn den påståtte "normalen" i samfunnet

[Gjest GreenSky]

Ah, en skap-gother. Det med fløyelshatt, osv er jeg enig med deg i, det er en smule komisk, ja. Jeg liker deg jeg gjest, kan du ikke registrere deg, da?

[Gjest Anonymous]

Mennesker må få lov til å kle seg som de vil, det er min mening. Om de er hippier, gothere eller berter.

[Gjest Snart medlem?]

Jeg også stusset over denne kommentaren fra gjesten som du limer inn som utgangspunkt for tråden! Ikke lot jeg meg provosere, men jeg synes at det å vurdere personer på bakgrunn av utseende framfor oppførsel, meninger osv understreker en litt grunn og lite reflektert holdning til sine medmennesker.

Og så er jo eksempelvis gotherstil så mangt! En sekstenåring som strever mest mulig med de mest ekstreme effektene og maler ansiktet sitt med Kiss-sminke og forsøker å fremstå som ond og skummel i den nykjøpte frakken sin er jo en ting, mens en 30-åring som fremstår mer diskret men tydelig gotisk med svart skjørt, store boots og sminket blek med øynene markert svart er en annen.

Jeg må også nevne at jeg kjenner flere mennesker man vanligvis ville kalle voksne men som beholder en viss gotisk stil. Kjenner en kvinne over 40 med mann, hus, barn og god jobb med denne stilen, + en alenepappa på 35.

Det er jo snakk om at stilen har disse hatt i 10-15-20 år, ikke at de hopper på første og beste motebølge. Og det er vel gjerne dette som er diskusjonen? Om man som 30-åring hopper på den mest ekstreme gotherstilen over natten bare for å legge stilen fra seg igjen 2 mnd senere, kan jeg godt skjønne at man trekker på smilebåndet. Men hvis dette har vært en stil man har hatt en del år er det ikke akkurat noe man legger på hyllen bare fordi enkelte mener at man er for voksen for denne type stil?

[Gjest GreenSky]

Enig, særlig det siste avsnittet.

[Gjest SumoBryter]

Det er vel da man vet at man er barnslig....

[:-) anna]

Hmm...

Jeg er jo naturligvis enig i at folk må få gå kledt som de vil, men samtidig så skjønner jeg faktisk hva gjesten mente... (vent litt skal bare legge hodet litt bedre til rette på hoggestabben her.... såååånnn ja...)

Altså:

Det å "bevise sin identitet" gjennom å markedsføre utenpå seg selv hvilke meninger man har, er noe som for veldig mange tilhører ungdomstiden. Det er jo en periode i livet der "alt" handler om å sende signaler om hvem man ER. Man vil være kul. Og man vil kjenne de kule folka, og få sjangs på de kule fyrene. Men hva som er kult er jo individuelt. For meg var det kult å være svartkledd og se litt skummel ut. (Jeg ville jo ha sjangs på de langhåra musikergutta må vite) Så da hørte jeg på gammal Dio, Metallica o.s.v. Og jeg hadde vel bikka 20 før jeg var voksen nok til å IKKE skamme meg over å like Phil Collins...

Nå er jeg 32 og jeg tror i alle fall at jeg faktisk HAR den "jeg driter i hva andre synes om meg" holdningen som jeg prøvde å late som om jeg hadde i tenårene. Det får utslag i at jeg ikke lengre har det samme behovet for å "flashe" personligheten min gjennom klesstilen.

Jeg tror de fleste mennesker opplever meg som mye rundere i kantene nå enn i tenårene.

Både meningsmessig og stilmessig (og for så vidt kilomessig )

Poenget mitt er at de fleste av oss blir mer avslepne etterhvert, og at det for de fleste "å bli voksen"-prosessen. Når man da møter 30-åringer som er like ekstreme utseendemessig som en selv var som syttenåring, så er det vel lett å dra konklusjonen at de ikke har nådd det samme modenhetsivået.

Men det man egentlig gjør er jo å forvente at alle andre mennesker skal være som en selv... og det er jo generelt sett en ganske dum ide.

[Anglofil]

For meg er det å være voksen noe som handler om modenhet å gjøre, og IKKE alder. Når en person er villig og tøff nok til å ta ansvar, viser selvinnsikt ovenfor seg selv og andre. Dessuten handler det for meg også å ha en vilje til å prøve å sette seg inn i andres situasjon og komme med konstruktiv kritikk. Også det å kunne ta egne valg ser jeg på som voksent, stå for hva man mener og gjør. Men for meg er det også voksent å finne balansegangen mellom å ikke ta seg altfor selvhøytidlig og være seriøs når det gjelder.

Mvh Yvonne

[Gjest Anonymous]

Kjente meg veldig igjen i :-) annas innlegg...

[flowerpower]

anna skrev:Det å "bevise sin identitet" gjennom å markedsføre utenpå seg selv hvilke meninger man har, er noe som for veldig mange tilhører ungdomstiden. Det er jo en periode i livet der "alt" handler om å sende signaler om hvem man ER.

Vel, der er jeg ikke enig! Jeg er 50 og velger selv hva jeg vil kle meg i, om noen oppfatter meg som alternativ eller hippie (fordi jeg elsker lilla) er ikke interessant! Men, da jeg var yngre passet jeg på å kle meg som de andre i gruppen, for ikke å skille meg så veldig ut.

Jeg har vel aldri sett noe poeng i å finne ut om jeg har blitt voksen eller ikke, det viktigste er at jeg (og andre) er fornøyd med hvordan jeg er, ikke sant?

Det å bli voksen har nok med helt andre ting å gjøre enn hvordan man kler seg, f.eks det å ta ansvar både for ting en gjør og sier.

[Gjest Anonymous]

Klippet ut dette sitatet fra gjesten jeg, for det fikk meg til å tenke. Poenget med innlegget var sikkert å provosere meg, men det funket ikke.

Ja, altså, jeg kom til å tenke... For å ta meg selv som eksempel, da. Jeg er 27, og gother. Er det noe galt i det? Blir en etterhvert for gammel til å holde på med slike ting? Jeg driter forsåvidt i hva folk mener, jeg kler meg som jeg selv har lyst. Jeg tenker som så at jeg er voksen, og ingen har noe med å bestemme hvordan jeg skal være. Frihet til å velge, ikke sant?

Men noen er tydeligvis ikke enig i det. Finnes det en magisk aldersgrense? Hvor det er på tide å legge av seg "slike ting"? (vet ikke egentlig helt hva "slike ting" er, det kan være så mangt, men dere skjønner ) Finnes det en magisk aldersgrense hvor en legger av seg "slike ting" og det blir forventet at en blir "kjedelig" voksen?

Eller er slik tankegang et utslag av Janteloven?

Jeg vet ikke ha det å være gother går ut på jeg. Vet at man bruker "annerledes" klær og sminke (tror jeg??), men hva mer? Hva står dere for/gjør dere?

[Gjest Anonymous]

For meg er det å være voksen noe som handler om modenhet å gjøre, og IKKE alder. Når en person er villig og tøff nok til å ta ansvar, viser selvinnsikt ovenfor seg selv og andre. Dessuten handler det for meg også å ha en vilje til å prøve å sette seg inn i andres situasjon og komme med konstruktiv kritikk. Også det å kunne ta egne valg ser jeg på som voksent, stå for hva man mener og gjør. Men for meg er det også voksent å finne balansegangen mellom å ikke ta seg altfor selvhøytidlig og være seriøs når det gjelder.

Mvh Yvonne

Godt sagt.

[Gjest Anonymous]

Klippet ut dette sitatet fra gjesten jeg, for det fikk meg til å tenke. Poenget med innlegget var sikkert å provosere meg, men det funket ikke.

Ja, altså, jeg kom til å tenke... For å ta meg selv som eksempel, da. Jeg er 27, og gother. Er det noe galt i det? Blir en etterhvert for gammel til å holde på med slike ting? Jeg driter forsåvidt i hva folk mener, jeg kler meg som jeg selv har lyst. Jeg tenker som så at jeg er voksen, og ingen har noe med å bestemme hvordan jeg skal være. Frihet til å velge, ikke sant?

Men noen er tydeligvis ikke enig i det. Finnes det en magisk aldersgrense? Hvor det er på tide å legge av seg "slike ting"? (vet ikke egentlig helt hva "slike ting" er, det kan være så mangt, men dere skjønner ) Finnes det en magisk aldersgrense hvor en legger av seg "slike ting" og det blir forventet at en blir "kjedelig" voksen?

Eller er slik tankegang et utslag av Janteloven?

Janteloven går vel litt ut på at "du skal ikke være bedre enn meg"-greia. Det blir vel litt feil, i og med at de fleste ser ned på gothere (ihvertfall gjør jeg det).

Personlig synes jeg det er borti natta barnslig å kle seg ut for verden, men hver sin smak. Noe annet er det at det kan være vanskelig å kombinere med en karriere og sosial omgjengelighet (rett og slett fordi du kommer til å møte folk som tenker som meg både på jobb og i privaten).

Så må du vel ta et valg et sted på veien, da. Hva er viktigst - å leve et enklere liv, eller å tviholde på kostymet?

De fleste av oss finner ut på veien til å bli voksen at livet er vanskelig nok, og vi trenger ikke å påføre oss selv mer problemer enn vi er nødt til å ha.

Vi kvitter oss med kjærester vi elsker men som det ikke går an å leve med. Fordi det blir for vanskelig. Vi vegynner med dop og slutter med det. Fordi det blir for vanskelig. Og så videre.

Kanskje det var det gjesten mente?

[Gjest seroxata]

psss! Altså, om du så er 60 eller 14, må da folk få lov til å kle seg i det de liker? eller tar jeg feil her?

Jeg hadde en periode i mitt liv der jeg kun gikk i svart, og sminket meg som en panda... men den vokste jeg av meg. det jeg ikke vokste av meg, var musikk og filminterressen, som heller litt innenfor gothermiljøet..

Her i byen jeg bor, så har gothere en mildt sagt dårlig rykte på seg! Dette kommer av at det er startet opp en "smågothklubb" for de under 18, og dette igjen har ført til at flere og flere mindre unger har hoppet på en trend, og dermed blir gother et skjellsord nærmest!

OVeralt går det folk i svarte fløyelskapper, store skinnfrakker og svartfarget hår med ettervekst..og de aller, aller fleste er under 18.

Så har du de over 18, mange av disse har vært i miljøet i flere år, og de igjen har faktisk peiling på hva de driver med(de fleste, that is)

Nå er ikke jeg noen ekspert på dette, siden jeg aldri har følt meg som noen gother, men jeg har hengt i miljøet i flere år nå.

Det som er greia her nede, er at gothere er kjent for å "gjøre seg til" altså, det er ikke store byen, og miljøet blir fort lite.. da jeg rett og slett ikke orket mer av miljøet, pga mye dobbeltmoral og særskilt mye jobb for å være unike... jeg ble litt kvalm av det rett og slett...

Og nå hilser nesten ikke folk på meg lenger, hvis jeg går i dongeribukse :o

Slik er det å være gother på sørlandet!

Men kjenner et par stykker som faktisk har skjønt greia si, som vet hva det dreier seg om! Startet opp butikk, hairextensionsalong og klubb! Og dette er folk som er 34, som har drevet på i flere år, dradd til london og fått inspirasjon, og gir det videre på en seriøs måte! Det er slike folk jeg ser på som gothere!

de andre er en gjeng som prøver for hardt å bli tatt seriøst...

heh, ble masse vas fra meg her, men engasjerer meg lett i slike diskusjoner, ettersom det har vært utrolig mye bråk her nede pga stilen...

Men poenget mitt her, er altså! Så lenge folk trives med det de gjør, så synes jeg ikke det er noe problem overhodet å gå som man vil! Er MYE finere med gotherstilen på modne folk, enn å se en ungdom med liksminke klasset i trynet, og med lang skinnfrakk og nagler, og som tydelig går med det for å virke unik...

Så, all respekt til de som gjennomfører stilen skikkelig, det er bare flott!

[Gjest gjest1]

Som seroxata hadde jeg også min lille periode, men hun var mer "ekte" enn meg, siden jeg bare tok etter henne :oops: hadde vært den typisk kjedelige lille nerdejenta som alle mobbet på, og så var det NOK kledde meg kun i svart, liksminke hver dag (hvordan gadd jeg?) hørte på mørk musikk jeg ikke engang likte og syntes jeg var såååå kul der jeg gikk forbi kirka og tenkte "tenne på, tenne på" jeg var 16 da. Kjørte stilen nogenlunde til jeg var 18, da var det mer farger, helt til nå på nyåret jeg har begynt å kun kle meg i farger (minimalt med sort), ikke fordi sort er en stygg farge, men jeg har fått det så opp i halsen.

Men for deg greensky som er 27 ser jeg jo at det er en litt mer alvorlig stil for deg enn det var for meg, og alle har lov til å ha sin egen stil, den gjør deg ikke mindre voksen (gjorde MEG mindre voksen, men jeg var en liten drittunge er sikkert det ennå hoho)

Og hva er det forresten med 21 år gamle gothere i byen som sender meg masse sinnapost på blink at jeg ikke er den samme mer etter at jeg gikk tilbake til min egen hårfarge og kler meg i farger, og at han ikke kjenner meg mer??

ÆSJ!

[Gjest Anonymous]

det lurer jeg på å!