Menn med "giftefobi"...

[Gjest Mari-Mari-Mette]

Jeg og min samboer har vert sammen i 8 år, og samboere i 5 av dem. vi har 2 barn sammen.Jeg har gått og ventet på at han skal fri,men ingenting har skjedd. I går spurte jeg ham rett ut om han tror vi noen gang blir gift! Han svarte at å gifte seg ikke betyr noe for ham , og at han ikke har sansen for å stå i kirken og love noe halvparten alikevel bryter! Og så er det altfor mye penger å bruke på en fest! Jeg ble så lei meg! :cry: Tenkte med en gang at han er ikke glad i meg lenger. Hadde han vært oppriktig glad i meg hadde han vel syntes at å gifte seg med meg var en av de største dagene i livet?

[Gjest gjesta]

Ikke alle har troen på ekteskap.. Ikke alle vil.

MEN at han sier "han ikke har sansen for å stå i kirken og love noe halvparten alikevel bryter"... ??

Han bør vel heller se på hva det betyr for HAM, og ikke for andre.. Har han alltid vert mot bryllup?

[Gjest Anonymous]

Synes oppriktig synd på deg. Det jeg syns du skal gjøreer å vurdere hvor mye det betyr for deg å gifte deg, og så fortelle han dette. Kanskje han vil gjøre det for din sin skyld (ikke like stas men...), eller han slettes ikke vil. da må su innstille deg på leve livet som samboer eller avslutte forholdet. Det siste er vel drastisk!!

Men de fleste menn som ikke vil gifte seg, tror jeg er imot det pga kirken. Kan jo være et alternativ med borgerlig vielse.

[Gjest Anonymous]

Jeg og samboeren har vært sammen i 10 år, og har også 2 barn. Vi gifter oss nå i juni, etter at jeg endelig kom opp med en "bryllupspakke" han kunne gå for.

Tror slett ikke problemet har vært at han ikke har villet gifte seg med meg, men heller at han ikke har vært lysten på all ståheien rundt et kjempebryllup.

Vi går derfor for et overraskelsesbryllup med nærmeste familie i regi av HEF, på et uformelt sted.

Det kan være mange grunner til at samboeren din er skeptisk til ekteskapet som institusjon. Tror ikke du skal tenke at det er fordi han ikke er glad i deg. Kan du ikke snakke nærmere med han, og se om dere kan komme fre til en løsning begge kan akseptere?

[Søta]

Ikke ta sorger på forskudd - det ordner seg nok!

Ikke alle er like glade i dise tradisjonene. Ikke alle liker å være midtpunkt en hel dag. Og ikke alle forstår hvorfor en må love noe foran alle andre som en likevel kan ha bare dere.

Vi hadde det sånn... Han gjør det vel egentlig fordi at det er noe jeg ønsker så sterkt - og det synes jo jeg er søtt og romantisk på sin måte...

Nå skal ikke vi gifte oss i kirka og vi skal ikke ha 100 gjester. Vi skal vie oss ute (opprinnlig i hagen til foreldrene hans men planene er litt endret) - vi gjør det litt mer personlig og ikke så offentlig. På festen skal han ikke tale - vil ikke gjøre dagen ille for han! Det blir ikke en 4 timers lang middag, men god mat, drikke og selvfølgelig noen taler. Etterpå blir det fest med gode venner og nær familie. Det blir dans og kakeskjæring og alt som hører et bryllup til, men på våres premisser! Det blir brudekjole og smoking, bryllupsbilder, god musikk og god drikke! Akkurat slik vi vil ha det - og ikke slik alle andre vil ha det!

Prat om det med han - få fram at du kanskje ikke trenger hele den vanlige pakka - hvis du ikke må det da. Han er nok glad i deg og elsker deg - men bryllup er ikke noe alle gutter (eller jenter) drømmer om - de trenger bare litt overbevisning først! Synes du skal ta en god prat med han og fortelle hva du føler!

[Gjest Gjesta]

[Theo]

Jeg ser ikke på bryllupet som den største dagen i livet, så nei, det trenger absolutt ikke å bety noe spesielt.

[Tinema]

Min samboer gjennom mange år, ville heller ikke gifte seg, men det var mye fordi han ikke ville stå i kirken å love noe overfor noe han ikke tror på. Vi skal ha en vielse i HEF´s regi, og lover derfor noe overfor hverandre. For oss blir det helt riktig.

Da lover man til hverandre, og det er det som er viktig for meg.