Helgemamma?

[NorthernGirl]

Noen her som har valgt å være helgemamma eller generelt den foreldren med minst samvær med barnet/-a?

[AnonymBruker]

Hvorfor er det ansett som verre å være helgemamma enn helgepappa?

Anonymkode: f010f...551

[NorthernGirl]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det ansett som verre å være helgemamma enn helgepappa?

Anonymkode: f010f...551

Er vel i bunn og grunn det jeg også lurer på.. føler det er litt tabu

[AnonymBruker]

Var helgemamma en periode pga jeg var mye sjuk og hadde ikke tjangs til og ha guttungen mer enn annenhver helg. Det funka helt greit på samme måte som det funket når pappa'n var helgepappa. Ja, selvfølgelig kjipt og se ungen så lite men han hadde det bedre hos pappa'n som klarte og følge opp, og jeg fikk det enklere for og bli frisk fortere.

Anonymkode: 22b01...96d

[AnonymBruker]

Det viktigste er å gjøre det som er best for barnet.

Jeg opplever også at der er tabu for mødre å ikke ha den daglige omsorgen. Det syns jeg er veldig trist, for i mange tilfeller er det beste for barnet å bo hos far av ulike årsaker. I tillegg kan det også være det beste for mor. Og da er der synd at det skal være så spesielt og at det er tabu. Og uansett så bør det ikke være en selvfølge at der er mor som skal ha den daglige omsorgen, begge deler burde være like naturlig.

Selv har jeg kjent en del fedre som har den daglige omsorgen for barna sine. Jeg husker jeg stusset litt første gangen jeg møtte en sånn far og lurte fælt på hva som feilte moren som var så ille at far hadde den daglige omsorgen.

I dag skammer jeg meg over at jeg tenkte slikt, og ser at jeg var trangsynt. Det er jo nettopp derfor så mange mødre kvier seg for å gi fra seg den daglige omsorgen. Heldigvis har jeg utviklet forståelsen min siden den gang😊

Anonymkode: 86050...ab2

[Zienna]

35 minutter siden, NorthernGirl skrev:

Er vel i bunn og grunn det jeg også lurer på.. føler det er litt tabu

Grunnen er at mor i utgangspunktet har alle rettigheter til barnet. Juridisk er barnet hennes ved barns fødsel.  Hun må enten gi rettigheten fra seg til far eller hun må oppføre seg på en slik måte at hun mister sin rettighet.     

Mors rettighet til barnet er begrunnet i at det er mor som bærer barnet fram, føder og gir bryst.  At dette er biologiske bånd som gjør at en far ikke er like viktig.  Da er det ikke så merkelig at det stilles spørsmål når mor gir fra seg rettighet eller mister den. 

I Sverige står mor og far juridisk likt ved barnefordeling.  Vil tro at tabuet er mindre da.    
 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Zienna skrev:

Grunnen er at mor i utgangspunktet har alle rettigheter til barnet. Juridisk er barnet hennes ved barns fødsel.  Hun må enten gi rettigheten fra seg til far eller hun må oppføre seg på en slik måte at hun mister sin rettighet.     

Mors rettighet til barnet er begrunnet i at det er mor som bærer barnet fram, føder og gir bryst.  At dette er biologiske bånd som gjør at en far ikke er like viktig.  Da er det ikke så merkelig at det stilles spørsmål når mor gir fra seg rettighet eller mister den. 

I Sverige står mor og far juridisk likt ved barnefordeling.  Vil tro at tabuet er mindre da.    
 

Tror ikke det har så mye med det juridiske å gjøre, det er kulturelt betinget. Båndet mellom mor og barn som noe helt spesielt og sterkt. Dette ser man fra langt tilbake i tid, se bare i kunsten feks. En mor som forlater sitt barn eller forsømmer det, er mer sjokkerende enn en far som gjør det samme. Selv i dag. 

Det sagt så ser jeg oss som likestilte foreldre i vår familie. Skulle vi gått fra hverandre er det ingen av oss som ville ønsket å se barna så lite som annenhver helg. Så vi hadde nok gått for en annen løsning. Men alle familier er forskjellige og ulike løsninger kan være det beste for barna. Barnas beste er viktigst, ikke samværsbrøken. 

 

Anonymkode: b75f3...c72

[AnonymBruker]

Ja, jeg var helgemamma for min eldste i 12 år. Det var et valg som ble tatt pga livssituasjon, økonomi og generelt til det beste for barnet. I utgangspunktet skulle h*n bo hos sin far i 1-2 år, men så begynte h*n på skolen og da ble vi enige om at det var det beste å fortsette der h*n hadde begynt, noe som gjorde at det var best at h*n fortsatte å bo hos far. 
Da barnet begynte på videregående valgte h*n en skole i mitt nærområde og flyttet til meg. 

Barnet er nå 28 år gammel, så dette er noen år siden. Jeg opplevde MASSE dritt fra folk som ikke kunne skjønne at jeg frivillig hadde "gitt fra meg barnet mitt", og det gikk mange rykter om at jeg hadde mistet omsorgen pga diverse mindre hyggelige årsaker. Jeg opplevde også en del utfordringer med offentlige etater. For eksempel brukte vi laaaaang tid på å få overbevist trygdekontoret om at jeg var bidragsyter, ikke mottaker....
For meg var det helt naturlig at far var en like god omsorgsperson som meg og jeg kunne ikke se noen grunn til at ikke far skulle kunne ha hovedomsorgen i stedet for meg. Jeg kjenner jeg blir provosert når folk påstår at det er lettere for pappaer enn mammaer å ikke skulle se barna sine i det daglige og jeg blir lei meg på alle fedres vegne over den stigmatiseringen som er når det gjelder omsorgspersoner. 
For oss gikk det helt fint, selv om det hender jeg angrer litt, men det er kun av egoistiske grunner. Jeg har flere barn som har vokst opp hos meg i sin helhet og ser jo at jeg har gått glipp av masse hverdag med eldstemann, men slik er det bare. Det viktigste er at h*n har hatt en trygg og god oppvekst og h*n er i dag mer knyttet til meg enn faren sin, så oppveksten har ikke ødelagt noe slikt forhold. 

Anonymkode: 4a921...955

[skruf]

Jeg har prøvd å være helgemamma, men det funket ikke helt for hverken ungen sin del eller min del 

Eksen og jeg hadde 50/50, bor i samme nabolag og har et supert samarbeid. Veldig gode venner. Så et godt utgangspunkt for 50/50 og en nå voksen unge som har hatt en god oppvekst til tross for at foreldrene ikke var sammen. 

Men for endel år tilbake så måtte mannen min jobbe i 2 år i en annen by, og da valgte vi at jeg og fellesbarnet vårt flyttet sammen med han, og enten så reiste vi hjem i helgene (beholdt huset vårt) for å være sammen med eldstejenta, eller så dro hun dit vi var. 

Vi holdt på sånn i et halvt år, men det ble for tøft. Hun savnet meg, jeg savnet henne, søstrene savnet hverandre, og jeg følte på at jeg «mistet» eldstejenta litt. Det nære og fortrolige forholdet vårt ble litt ødelagt. 

Så, jeg tok med meg minsten og flyttet hjem igjen, så fikk heller mannen min komme hjem de helgene han ikke jobbet. 

Men det var oss og min erfaring. Selv om det ikke fungerte for min del så gjør det jo det for andre. Halvbrødrene mine f.eks vokste opp med å bo fast hos faren vår, og var annenhver helg hos moren sin. Det var etter brødrene mine sitt ønske, og de hadde en fin barndom og oppvekst. 

Ikke ser jeg ned på de som er helgemamma heller; hver familie får finne ut av hva som fungerer best for dem. Det viktigste er å ha barna i fokus, at de har det best mulig. 

[AnonymBruker]

Jeg tror ærlig talt barn er mer knyttet til mor fra naturens side. Et barn som er lei seg søker seg som regel mot mor, selv om far er fantastisk og gjør alt rett. Delvis pga. barnets instinkt, og delvis fordi mødre er overlegne på håndtering av følelser. 

Hos dyrene er barna med mødrene, vi er i bunn og grunn dyr. Mor og far sammen er det beste, men i de fleste tilfellene tror jeg det er feil om barnet er mest hos far. Feil for barnet.

Så det er sagt - jeg er far og er gift med barnas mor. Om det hadde blitt slutt er jeg overbevist om at barna ville søkt seg mer mot mora. Og jeg ville ikke stått i veien for det, heller gjort det beste ut av det i helgene etc. Jeg gjør mitt ytterste for barna, men jeg kunne aldri blitt en morsfigur for dem. 

Anonymkode: 5f685...009

[AnonymBruker]

På 3.7.2019 den 0.34, Zienna skrev:

Grunnen er at mor i utgangspunktet har alle rettigheter til barnet. Juridisk er barnet hennes ved barns fødsel.  Hun må enten gi rettigheten fra seg til far eller hun må oppføre seg på en slik måte at hun mister sin rettighet.     

Mors rettighet til barnet er begrunnet i at det er mor som bærer barnet fram, føder og gir bryst.  At dette er biologiske bånd som gjør at en far ikke er like viktig.  Da er det ikke så merkelig at det stilles spørsmål når mor gir fra seg rettighet eller mister den. 

I Sverige står mor og far juridisk likt ved barnefordeling.  Vil tro at tabuet er mindre da.    
 

Dette er helt feil. Hilsen jurist.

Anonymkode: ccfe2...75b

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det i en periode, men det fungerte ikke fordi far sabotere samværet mitt.

Anonymkode: 245da...bae

[Zienna]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er helt feil. Hilsen jurist.

Anonymkode: ccfe2...75b

Hvis det er feil, må du begrunne. 

[AnonymBruker]

Jeg er helgemamma. Det var til barnets beste da det ble sånn (ingenting med min generelle omsorgsevne å gjøre), men det var noen tunge tilvenningsår for min del. Jeg savnet barnet mitt enormt, og var oppriktig deprimert.

Nå har alle parter vent seg til det, og det går fint. Vi koser oss i helger og ferier, og har et nært og kjærlig forhold. Barnet forteller meg ofte mer enn hva far får vite om og vi har mange gode og dype samtaler. Det har selvsagt vært litt trist å ikke være en del av barnets hverdag, men jeg tenker ikke så mye på det lenger.

Anonymkode: 3d051...0e2

[AnonymBruker]

Gammel tråd men..

Jeg vurderer dette delvis fordi jeg sliter en del med angst, og fordi jeg må komme meg inn på boligmarkedet, noe jeg ikke greier i området der barnet går på skole. Så jeg vurderer å flytte til et område med billigere boliger, hvor jeg vil få råd til en bolig med et soverom, og kan evt pusse opp og kjøpe større etterhvert slik at barnet får eget rom. 

Men da lurer jeg på å ha barnet feks fredag-lørdag-søndag og så kan pappaen ha mandag-tirsdag-onsdag-torsdag. Da leverer jeg barnet på skolen mandagen.. 

Etterhvert tenker jeg at pappaen kan kjøpe en bolig i området og så kan barnet skifte skole til en i mitt område. Der vil jo han ha råd til en stor fin bolig, mens der vi bor nå har han knapt råd til å kjøpe en to roms. Det er store prisforskjeller..men barnet kjenner til området jeg vil flytte til. 

Stor sorg å forlate området vi bor i nå da det er flott og fint men altfor dyrt.....

Anonymkode: d61eb...edc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Gammel tråd men..

Jeg vurderer dette delvis fordi jeg sliter en del med angst, og fordi jeg må komme meg inn på boligmarkedet, noe jeg ikke greier i området der barnet går på skole. Så jeg vurderer å flytte til et område med billigere boliger, hvor jeg vil få råd til en bolig med et soverom, og kan evt pusse opp og kjøpe større etterhvert slik at barnet får eget rom. 

Men da lurer jeg på å ha barnet feks fredag-lørdag-søndag og så kan pappaen ha mandag-tirsdag-onsdag-torsdag. Da leverer jeg barnet på skolen mandagen.. 

Etterhvert tenker jeg at pappaen kan kjøpe en bolig i området og så kan barnet skifte skole til en i mitt område. Der vil jo han ha råd til en stor fin bolig, mens der vi bor nå har han knapt råd til å kjøpe en to roms. Det er store prisforskjeller..men barnet kjenner til området jeg vil flytte til. 

Stor sorg å forlate området vi bor i nå da det er flott og fint men altfor dyrt.....

Anonymkode: d61eb...edc

Du tenker at pappaen kan kjøpe en bolig i samme område som du tenker å kjøpe i? Javel. Ikke regn med det.

Anonymkode: 14aa2...c4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du tenker at pappaen kan kjøpe en bolig i samme område som du tenker å kjøpe i? Javel. Ikke regn med det.

Anonymkode: 14aa2...c4b

Han har ikke råd til å kjøpe her, ikke noe som passer til en med barn. 

Anonymkode: d61eb...edc

[AnonymBruker]

Venninnen min er helgemamma. Faren hadde mest stabilitet etter bruddet og iom at han satt igjen med huset så ble gutten boende. Og så økte samværet etter hvert da hun fikk ny mann og barn med han.. så funket ikke det forholdet og så ble hun helgemamma til to da hun flyttet igjen. 

Ei jeg jobbet med ble helgemamma da hun valgte å flytte for å studere.

Ei annen jeg kjente slet med rus. Så da barnevernet ble varslet så fikk far hovedomsorg.. når hun hadde vært rusfri en stund så fikk hun barna halvparten av tiden.

Eksen til min eks hadde hatt en trøblete barndom og slet med spilleavhengighet så barna ble boende hos har etter bruddet da han hadde mest stabilitet.

Og ei annen venninne ble helgemamma etter bv ble varslet grunnet omsorgsevnen. Barndommen hennes og traumer der i fra innhentet henne etter hvert og begynte å slite psykisk. Hun gikk da frivillig med på at barnet skulle flytte til faren.. 3 år etter så har de barnet halvparten hver.

Så føler at spørsmålet andre stiller seg selv alltid er : hva er galt med deg, siden barna ikke bor mest hos deg? Når de hører at barn bor hos far

 

Anonymkode: 3aecd...100

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2019 den 2.03):

Dette er helt feil. Hilsen jurist.

Anonymkode: ccfe2...75b

Så feil kan det ikke være. Min samboer har vært i retten og der ble det lagt vekt på at barna hadde bodd lengst med moren etter bruddet ( i 2 år ) og selv om han ble sett på den med best omsorgsevne i sin helhet og bidro til minst mulig konflikt, så vil jeg påstå at det skal J.... Mye til for at en mor skal miste omsorgen så lenge barna har god nok omsorg når barna er hos henne. Spesielt vanskelig når barna er under skolealder.

Han vant litt mer gjennom når alle barna hadde startet på skole, men da la de enda mer vekt på at barna hadde bodd lengst med mor. Og siden mor valgte under saken å flytte så ble det ikke aktuelt med mer samvær fordi mor sa nei. 

De bodde først 300 meter fra hverandre. Nå bor de 30 min.

Retten brydde seg heller ikke om at mor ikke hadde varslet flytting til annen kommune. Eneste grunnen til at far fikk vite at de hadde flyttet var at den nye skolen tok kontakt for oppstart.

Flere av barna sliter fremdeles med skolebytte og har fremdeles ikke funnet seg til rette, og det er over 1 år siden de flyttet. En har nermest isolert seg, en klarer seg greit nok, men synes det er vanskelig å ha lite venner, og en går det sånn passe med og siste har gått bra. Skolen er veldig flink med tilbakemeldinger, men det er mye trist lesning. Faglig har ting gått veldig mye ned etter skolebytte på to av de.

Men å flytte tilbake til sin skole omgangskrets er ikke aktuelt fordi en mor vet best og hun har funnet drømmemannen og drømmehuset, koste hva det koster vil. Og barna skal i hvertfall ikke bo hos far.

En ting er å ikke ønske at far har mer samvær, men barna burde aldri ha flyttet fra området. Og retten burde ha gitt omsorgen til faren ved flytting.

 

Anonymkode: 3aecd...100

[AnonymBruker]

Jeg er helgemamma til eldste gutten min. Det var ikke helt planen at det skulle bli slik, men det fungerer veldig greit nå 😊 Er ikke lange biten med bil. (45 min). Så jeg er der litt i ukene på besøk med han og pappaen, drar på kino, badeland osv når det passer seg slik 😊 

Grunnen var at jeg og min nåværende samboer fikk ett barn med økt behov, valgte da å flytte til min hjemkommune da vi har familie der. Planen var at eldste skulle bli med på lasset, men når sommeren kom og det var tid for skolebytte ville han ikke alikevel. Vi var på fvk og pratet om det, og bestemte da at han skulle bli boende hos pappaen. Slik situasjonen var da, så ser jeg at det var/er til det beste. Jeg er kronisk syk, men i jobb. Men i perioder sykemeldt pga belastningen rundt yngstebarnet. Jeg hadde ikke klart å fulgt opp begge 2 på noen som helst måte. Har fått kommentarer på at jeg har valgt bort eldste barnet mitt, kan på sett å vis forstå det også.. Men pappaen er pr dags dato en bedre pappa en jeg hadde vært mamma hadde eldste bodd her på fast basis. 

Anonymkode: fd499...1f0