Når begge har et barn hver fra før.....

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg står i en situasjon med et vanskelig valg, mange vanskelige valg forsåvidt. 

Problemet mitt er:

Jeg har et barn fra før og har møtt en jeg liker godt. Vi har god kjemi og føler det samme for hverandre. Han har også et barn fra før. Jeg har alltid tenkt at det vil være vanskelig å gå inn i et forhold med barn fra før men er nå i samme båt. 

Jeg ser jo at det fungerer for veldig mange, da det nesten er mer normalt med dine, mine og våre. Jeg har aldri vært i en slik situasjon og jeg kjenner at det "skremmer" meg litt. Jeg har jo selv ting i bagasjen og det vil jeg tro det er der å. 

Kan noen fortelle meg litt om hvordan det er og ting jeg bør tenke over? Kjenner jeg tenker litt i alle mulige retninger, men kommer ikke frem til noe fornuftig egentlig. 

Takk for saklige svar. 

Anonymkode: 94b5a...cad

[AnonymBruker]

Er barna noenlunde lik i alder så er vel dette topp? 

Anonymkode: c6009...d3d

[AnonymBruker]

Så heldig du er som er forelsket i en mann som også bare har ett barn!

Jeg har et barn selv, mannen jeg liker godt og har truffet løst i flere år, han har 3 barn fra før....

Anonymkode: 43fd0...f8f

[Mt3]

Dere får sette dere ned å finne ut hvor likt dere tenker :

-angående oppdragelse, hvor strengt det skal være, får barna alt de peker på eller må de tjene/spare til ting de ønsker seg.

-arbeidsfordeling i hjemmet, om barna skal bidra med husarbeid

-om hvordan dere samarbeider med ex 

 Er vel på disse tre punktene det fort kan oppstå problemer virker det som.

[AnonymBruker]

Ja det er bare et par år i mellom. Fordelen er at barna kan få en jevngammel lekekamerat.. For hvis jeg evnt får et barn til så vil det bli noen år imellom, selvom de fremdeles ikke er så gamle. 

Tenker mest på denne bagasjen vi begge har, og evnt problemer som kan oppstå. Jeg bør vel ikke tenke sånn, men...

TS

Anonymkode: 94b5a...cad

[AnonymBruker]

Etter jeg ble sammen med min mann som har ett barn fra før og jeg selv er barnløs, så har jeg tenkt mange ganger: de med barn burde være sammen med andre som også har barn fra før. Foreldre forstår rollen på en skikkelig måte, i motsetning til barnløse. 

Totalt krasj for en barnløs å komme inn i steforeldrerollen. I hvert fall for min del, selv om jeg har brukt utallige timer med mange tantebarn. 

Du er heldig at begge er i samme situasjon. Jeg skulle ønske for mannen min og stedatter at de hadde en "mamma" i hus. 

Anonymkode: 5cf2d...072

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så heldig du er som er forelsket i en mann som også bare har ett barn!

Jeg har et barn selv, mannen jeg liker godt og har truffet løst i flere år, han har 3 barn fra før....

Anonymkode: 43fd0...f8f

Hvor dobbeltmoralsk går det ann å bli?

Anonymkode: 2c3eb...3a5

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg står i en situasjon med et vanskelig valg, mange vanskelige valg forsåvidt. 

Problemet mitt er:

Jeg har et barn fra før og har møtt en jeg liker godt. Vi har god kjemi og føler det samme for hverandre. Han har også et barn fra før. Jeg har alltid tenkt at det vil være vanskelig å gå inn i et forhold med barn fra før men er nå i samme båt. 

Jeg ser jo at det fungerer for veldig mange, da det nesten er mer normalt med dine, mine og våre. Jeg har aldri vært i en slik situasjon og jeg kjenner at det "skremmer" meg litt. Jeg har jo selv ting i bagasjen og det vil jeg tro det er der å. 

Kan noen fortelle meg litt om hvordan det er og ting jeg bør tenke over? Kjenner jeg tenker litt i alle mulige retninger, men kommer ikke frem til noe fornuftig egentlig. 

Takk for saklige svar. 

Anonymkode: 94b5a...cad

At det er mange som lever sånn, betyr ikke at det fungerer! Det er det mange som tror om oss, med mine, dine, våre, at vi er en sånn stor, lykkelig familie. Helt usant, og her blir det nok brudd innen jul, for jeg orker fader ikke mer. Hold deg langt unna en som har barn fra før, når du i utgangspunktet ikke ville ha det. Det blir aldri 100% i et forhold med en mann som har barn fra før. Har kun kvinnen barn fra før kan det fungerer veldig bra, men ikke omvendt. 

Anonymkode: 8567f...625

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hvor dobbeltmoralsk går det ann å bli?

Anonymkode: 2c3eb...3a5

Mulig jeg misforstår "dobbeltmoralsk", men det at han har 3 barn og vi eventuelt tilsammen hadde hatt 4 så må jeg innrømme at dette er et stort tema for meg i forhold til om jeg vil satse på et seriøst samliv med han.

Foreløpig er ikke forholdet vårt på et stadie hvor det er aktuelt å vurdere, men nettopp på grunn av dette så kommer det mest sannsynlig aldri til å bli det heller.

Det skal også nevnes at han har lite samvær med barna, nesten ingenting utenom ferier så vidt meg bekjent, men uansett så har han 3 barn han er ansvarlig for, og som jeg også ville innlemmet i min familie og ansvarsfølelse om vi skulle satset på et samliv en eller annen gang.

Det ansvaret er jeg usikker på om jeg er villig til å ta på meg.

Anonymkode: 43fd0...f8f

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At det er mange som lever sånn, betyr ikke at det fungerer! Det er det mange som tror om oss, med mine, dine, våre, at vi er en sånn stor, lykkelig familie. Helt usant, og her blir det nok brudd innen jul, for jeg orker fader ikke mer. Hold deg langt unna en som har barn fra før, når du i utgangspunktet ikke ville ha det. Det blir aldri 100% i et forhold med en mann som har barn fra før. Har kun kvinnen barn fra før kan det fungerer veldig bra, men ikke omvendt. 

Anonymkode: 8567f...625

Så leit å høre. Jeg vet jo ikke om det fungeremen ser jo at mange har det slik.

Hva er det du ikke orker? Og hvorfor tenker du at det fungerer når kvinnen har barn men ikke mannen?

Ts

Anonymkode: 94b5a...cad

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Etter jeg ble sammen med min mann som har ett barn fra før og jeg selv er barnløs, så har jeg tenkt mange ganger: de med barn burde være sammen med andre som også har barn fra før. Foreldre forstår rollen på en skikkelig måte, i motsetning til barnløse. 

Totalt krasj for en barnløs å komme inn i steforeldrerollen. I hvert fall for min del, selv om jeg har brukt utallige timer med mange tantebarn. 

Du er heldig at begge er i samme situasjon. Jeg skulle ønske for mannen min og stedatter at de hadde en "mamma" i hus. 

Anonymkode: 5cf2d...072

For min del er det motsatt... hadde jeg hatt egne barn hadde jeg aldrig akseptert hannes unger på den måten jeg gjør nå. Hadde aldrig brukt så mye tid og for den delen penger på de som jeg har mulighet for nå så da hadde nok hele våres "familiedynamikk" vært helt annerledes. 

Anonymkode: 18886...fff

[AnonymBruker]

Opplever mange kabaler som skal gå rundt. Alfa omega at begge parter har et ok forhold til xen. Grett at man har samvær samtidig og ikke, ellers har man aldri tid til å pleie kjærligheten! Noe man gjerne trenger ekstra i slike situasjoner. 

 

Anonymkode: 031d8...cbf