AnonymBruker Skrevet 2. juli 2019 #1 Skrevet 2. juli 2019 Vi bor et stykke fra hverandre. 3 søsken. Er et plikt besøk 1 gang i året per søsken. Aldri samlet med meg men de noen ganger er samlet uten meg. Egentlig ikke så lei meg for det. Men vær gang det plikt besøket er .( ca en time) så er det meste svada prat og prat om ting de gjør bedre pluss dritt prat om de andre søskene. Jeg blir lei meg ikke pga praten men egentlig pga hvor lite jeg bryr meg. Er som besøk av sin tremenning. Kunne fint klart meg uten det besøket men bare må. Er jeg unormal. Anonymkode: 4d5a0...ac6
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2019 #2 Skrevet 2. juli 2019 Det kommer vel an på forholdet ditt til søsknene dine og kanskje også aldersforskjell?! Jeg bor i samme by som mitt søsken og vi treffes alt i fra flere ganger i uka til noen uker mellom. Vi har alltid hatt et godt forhold og barna våre har også blitt gode venner. Så jeg kan ikke se for meg å ha det slik at det kun er plikt osv. Men vil tro du ikke er alene. Anonymkode: f7e46...b75
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2019 #3 Skrevet 2. juli 2019 Jeg bor i samme bygd som mine søsken, og fy, jeg hater å omgås dem! Det er bare deprimerende, så jeg møter dem ekstremt sjeldent. Det er mange som oss! Anonymkode: 9069a...171
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå