Splitte par

[AnonymBruker]

Dette høres veldig spesielt ut. Jeg skjønner ikke motivasjonen folk har for å splitte par og plassere mennesker blant fremmede. 

I et bryllup jeg var i ble meg om min samboer splittet. Jeg satt ved siden av våre felles bekjente,mens min samboer satt på en annen kant av bordet mellom noen av brudens venninner. Min ellers så sosiale samboer hadde følt seg helt lost, og jeg kunne se hvordan damene overså han helt mens de satt på hver side av han og snakket. 

Anonymkode: b5749...3fc

[AnonymBruker]

Jeg tenker som så at et bryllup er for å feire kjærligheten mellom to mennesker. I mitt hode blir det da litt «nedsnødd» at andre ikke skal få sitte ved siden av sine kjærester...

Tenker liksom at på livets mest romantiske dag, så sørger man også for at gjestene får oppleve litt av romantikken... Og derfor lar de få sitte ved siden av sin partner. Å splitte par på en dag som handler om å feire et par virker litt... selvopptatt og egoistisk. 

I det minste bør man sørge for at forlovers partner ikke blir sittende på et bord uten noen han kjenner! Jeg regner meg som et ganske sosialt veltilpasset menneske som ikke har noe problem med å snakke med ukjente folk, men jeg hadde jo synes det var komplett gørr å sitte timesvis i middag med ukjente folk som jeg antakelig aldri vil møte igjen. 

Anonymkode: 4feba...534

[AnonymBruker]

Jeg var i et bryllup hvor jeg ikke fikk sitte sammen med mannen min. Det var første gang på 1,5 år hvor vi var ute av døra sammen uten barn. Jeg sa det nøyaktig sånn før vi gikk ut av døra hjemmefra: Jeg gleder meg sånn, det føles ut som om vi skal på date!

Bare at vi ikke var på date. Og eneste stedet vi fikk sitte sammen var i kirka (mellom kirke og selskap var vi hjemme hos kids og svigers). 

Var så sykt skuffa.. Ikke bare måtte jeg kjøpe ny kjole, reise til en annen by, ordne barnevakt, kjøpe gave og SÅ FIKK JEG IKKE SITTE MED MANNEN MIN EN GANG! Ble utrolig skuffet. 

Anonymkode: c9a79...878

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var i et bryllup hvor jeg ikke fikk sitte sammen med mannen min. Det var første gang på 1,5 år hvor vi var ute av døra sammen uten barn. Jeg sa det nøyaktig sånn før vi gikk ut av døra hjemmefra: Jeg gleder meg sånn, det føles ut som om vi skal på date!

Bare at vi ikke var på date. Og eneste stedet vi fikk sitte sammen var i kirka (mellom kirke og selskap var vi hjemme hos kids og svigers). 

Var så sykt skuffa.. Ikke bare måtte jeg kjøpe ny kjole, reise til en annen by, ordne barnevakt, kjøpe gave og SÅ FIKK JEG IKKE SITTE MED MANNEN MIN EN GANG! Ble utrolig skuffet. 

Anonymkode: c9a79...878

Nettop!!

Anonymkode: 5da52...599

[snoren]

Synes det høres ut som en god ide å splitte parene, ingen ting er så kjedelig som å sitte der alene og singel fordi alle snakker med sine kjære. Det åpner opp for å bli kjent med flere. Sett minst person dere vet er sosial på hvert bord som kan få i gang praten.

[Anim92]

9 timer siden, snoren skrev:

Synes det høres ut som en god ide å splitte parene, ingen ting er så kjedelig som å sitte der alene og singel fordi alle snakker med sine kjære. Det åpner opp for å bli kjent med flere. Sett minst person dere vet er sosial på hvert bord som kan få i gang praten.

Nei, det høres ut som en elendig idé. Jeg har vært i bryllup som singel og i par, og det har aldri vært et problem. Man åpner kjeften og er høflig mot hverandre. 

Det er kun under fine taler eller innslag jeg kanskje titter litt ekstra bort på typen og er litt ekstra opptatt på det. Ellers klarer man da å oppføre seg som folk. 

Det er nesten så jeg begynner å lure på den sosiale evnene til de som vil splitte par. Er dere veldig innesluttet, eller har dere bare bestemt dere for at det er umulig å snakke med par?