Ingen far i barnets liv

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har vært alene med barnet i to år. Barnet er nå tre år og jeg opplever at det er mye spørsmål rundt pappaen, hvor og hvem denne mannen er.

Farkuttet kontakt og har ikke latt høre fra seg. Det er to år siden, og han bor ikke så langt unna (en times kjøring). Jeg skulle veldig gjerne ønske at får kunne hatt kontakt med barnet, men etter to år uten kontakt, er jeg usikker på om jeg stikker hånda i et vepsebol eller om det vil komme noe som helst godt ut av det. 

Noen som har erfaring innenfor dette? Mannen er en bra person, men tok såpass mange dårlige valg på en gang at han valgte oss helt vekk. 

Anonymkode: 71b3e...d8c

[MortenMinstelønn]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har erfaring innenfor dette? Mannen er en bra person, men tok såpass mange dårlige valg på en gang at han valgte oss helt vekk. 

Jeg tenker du fortjener en fremtid og ikke mer fortid. Det finnes en del bra menn der ute. Hvis du gir en sjansen til å bli barnets ekte pappa. Den som er med hele veien som er viktig. Å oppdra og elske ditt barn. Lykke til:) 

[Prelunia]

Barnet mitt har heller ikke kontakt med pappa'n sin, av hans valg. Jeg har valgt å leve videre og se framover ikke bakover, og tar ikke kontakt med han.. Jeg tenker at barnet mitt ikke har noe godt av at jeg "tvinger " på kontakt.. 

Jeg har gitt forklaring ut ifra alder , men har passet på å ikke snakke negativt om far.  Har forklart det med at ikke alle som blir foreldre klarer å ta den oppgaven, og at de derfor synes det er best å ikke være det. Har vært tydelig på at det ikke er barnets skyld , eller noe det kunne ha gjort annerledes. Men at det kun er fars ansvar, og valg. I perioder hvor barnet mitt har tenkt mye på det, tar jeg kontakt med helsesøster på skolen.. Hun har hatt jevnlige samtaler med barnet mitt. 

Men som regel går det , og har gått ,veldig bra Jeg har vært veldig nøye på å ikke dra mange menn inn i livet til barnet mitt , og det tok 4. år før jeg fikk en kjæreste h#n fikk møte. Vi er fortsatt sammen , bor sammen og venter et barn sammen nå. Han er en fantastisk farsfigur for barnet mitt , og er med på alt en vanlig far ville vært

[Prelunia]

Når det gjelder spørsmål fra andre rundt , tenker jeg at de ikke har noe med det . Og man kan faktisk si at man ikke ønsker å prate om det , men at det er hans valg å ikke ha kontakt. Det har jeg svart folk som har spurt. Da pleier de ikke å spørre mer:)

[AnonymBruker]

Følger denne!! Er i samme situasjon selv, barnefar vil ikke ha noe med oss og gjøre.

Anonymkode: 33dcc...ba7

[AnonymBruker]

Jeg kunne tenkt meg å høre problemstillingen fra menns perspektiv; hva får noen til å kutte ut all kontakt med eget barn? Ser her bort fra samværssabortasje.

Anonymkode: 0a7c9...1fb

[GammelKaktus]

Jeg har sagt til min sjuåring at det ikke er alle som blir foreldre som klarer å være det og at hans pappa er glad i han men han kan ikke å være en god pappa så derfor har vi ikke kontakt med han. At faren visste at han hadde en mamma som var veldig glad i han og kunne fint passe på han alene men at han er i faren sitt hjerte osv. Det er jo helt sant og, mer forklaring enn det kan han ikke få før han blir eldre og forstår mer.

Enkelt og greit foreløpig for vår del, som jeg sier alle har en far men det er ikke alle som har en pappa som er der i hverdagen. Vi er "heldige" for vi bor i en storby og her er det ikke mange A4 familier og det er ganske så mange som har en udugelig forelder som ikke er inni bildet faktisk.

[Prelunia]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne tenkt meg å høre problemstillingen fra menns perspektiv; hva får noen til å kutte ut all kontakt med eget barn? Ser her bort fra samværssabortasje.

Anonymkode: 0a7c9...1fb

Kan kun forklare ut ifra mitt tilfelle, men her var det at far begynte å slite psykisk med depresjoner osv. Dette førte til brudd mellom oss. Han forsøkte å ha kontakt med barnet i starten , men følte at han ikke mestret oppgaven. Han bestemte seg derfor for å ordne opp i eget liv og psyke før han ville ha kontakt med barnet og sa dette til meg. Han ba meg også om å ikke ta kontakt med han. Dette har jeg ikke gjort, men nå har det gått ganske mange år.. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne tenkt meg å høre problemstillingen fra menns perspektiv; hva får noen til å kutte ut all kontakt med eget barn? Ser her bort fra samværssabortasje.

Anonymkode: 0a7c9...1fb

I vårt tilfelle var det utroskap. Han fant ei ny, og plutselig bare forsvant han fra barnets liv totalt. Jeg vet ikke hva som har skjedd, for han bare.... forsvant. 😕

TS

Anonymkode: 71b3e...d8c

[AnonymBruker]

17 timer siden, FrøkenMånestråle skrev:

Jeg har sagt til min sjuåring at det ikke er alle som blir foreldre som klarer å være det og at hans pappa er glad i han men han kan ikke å være en god pappa så derfor har vi ikke kontakt med han. At faren visste at han hadde en mamma som var veldig glad i han og kunne fint passe på han alene men at han er i faren sitt hjerte osv. Det er jo helt sant og, mer forklaring enn det kan han ikke få før han blir eldre og forstår mer.

Enkelt og greit foreløpig for vår del, som jeg sier alle har en far men det er ikke alle som har en pappa som er der i hverdagen. Vi er "heldige" for vi bor i en storby og her er det ikke mange A4 familier og det er ganske så mange som har en udugelig forelder som ikke er inni bildet faktisk.

En fin måte å forklare barnet sannheten. For ikke å skape bitterhet. Da blir det lettere å forstå og leve med det.

Anonymkode: 53c6b...7fe

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I vårt tilfelle var det utroskap. Han fant ei ny, og plutselig bare forsvant han fra barnets liv totalt. Jeg vet ikke hva som har skjedd, for han bare.... forsvant. 😕

TS

Anonymkode: 71b3e...d8c

Det kan være at han skammer seg og føler seg uverdig til å være far, siden han har sviktet og funnet en ny dame...

Anonymkode: 53c6b...7fe