Gjest Trådstarter - deprimert Skrevet 10. mai 2005 #21 Del Skrevet 10. mai 2005 Takk for mange fine svar. Hva min diagnose er - er uinteressant. Jeg har en psykisk diagnose og har snakket med både leger/psykologer og min mann om dette. Selv er jeg bestemt på å ikke få barn - men jeg tviler jo. Har lyst på barn - men har selv kommet fram til at, for barnets skyld, så bør jeg ikke. Tungt - jada, men min mann støtter meg, så alt i alt så har jeg det bra. Heldigvis så finnes det barn i familien som vi låner av og til - så samvær med barn, det har vi i rikt monn. Takk til alle 8) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gjest78 Skrevet 13. mai 2005 #22 Del Skrevet 13. mai 2005 vil bare si meg i enig vær obs! når det gjelder bv......de elsker å ødelegge familier der det er sykdom inni bildet.......eller i tilfeller der TIDLIGERE har vært sykdom. snakker av erfaring Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Trixi Skrevet 13. mai 2005 #23 Del Skrevet 13. mai 2005 :evil: :evil: :evil: Hva tenker dere på som sier at man skal passe seg for barnevernet??? Barnevernet kommer ikke automatisk inn fordi foreldrene er syke av en eller annen grunn; de kommer fordi andre instanser (eks. skole, barnehage, helsestasjon osv.) eller foreldrene selv er bekymret for BARNET henlegger barnevernet saken. Der hvor barnevernet er bekymret HJELPER skal få best mulig omsorg! Som foreldre burde man (men sikkert vanskelig for de som ikke har selvinnsikt) å være glad for, og samarbeide med barnevernet slik at ens eget barn skal få best mulig forutsetninger for å få en god oppvekst! Lider man av en sykdom, kanskje spesielt psykisk, blir man vel ikke bedre av å skulle takle alt alene uten hjelp fra det offentlige...? De som skriver at man skal passe seg for barnevernet; det er sånne som dere som fører til at barn som har det vanskelig hjemme ikke får hjelp! Alle er ansvarlige for å si i fra når barn har det vondt! De fortjener å bli sett og å få den omsorgen de har krav på! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 14. mai 2005 #24 Del Skrevet 14. mai 2005 :evil: :evil: :evil: Hva tenker dere på som sier at man skal passe seg for barnevernet??? Barnevernet kommer ikke automatisk inn fordi foreldrene er syke av en eller annen grunn; de kommer fordi andre instanser (eks. skole' date=' barnehage, helsestasjon osv.) eller foreldrene selv er bekymret for BARNET henlegger barnevernet saken. Der hvor barnevernet er bekymret HJELPER skal få best mulig omsorg! Som foreldre burde man (men sikkert vanskelig for de som ikke har selvinnsikt) å være glad for, og samarbeide med barnevernet slik at ens eget barn skal få best mulig forutsetninger for å få en god oppvekst! Lider man av en sykdom, kanskje spesielt psykisk, blir man vel ikke bedre av å skulle takle alt alene uten hjelp fra det offentlige...? De som skriver at man skal passe seg for barnevernet; det er sånne som dere som fører til at barn som har det vanskelig hjemme ikke får hjelp! Alle er ansvarlige for å si i fra når barn har det vondt! De fortjener å bli sett og å få den omsorgen de har krav på! Barnevernet er ikke så negativt som visse vil ha det til. Jeg er alenemamma,psykisk syk med diagnose og hele pakka. jeg innså at barna ikke fikk alt de har krav på så jeg bestilte time hos barnevernet og la alle kora på bordet. Jeg har fått så mye respekt og forståelse og oppbakking. Mitt tilfelle blir brukt som en solskinnshistorie i barnevernet her. Barnevernet er et forebyggende organ. Barnevernet hjelper meg fordi jeg søkte hjelp. Om jeg vil avslutte samarbeidet i morgen den dag så er det jeg som bestemmer. dette er ikke noe de har prakket på meg. det hadde vært annerledes om de igjennom bekymringsmeldinger hadde tatt kontakt og funnet ut at her må det tiltak til. men å be om hjelp er vel ikke noe fy,fy i dagens Norge. jeg er stolt av meg selv. BV kom på banan med en gang fordi jeg ikke klarte det en mamma skal klare. Idag er jeg "normal" he he he og unga merket aldri at mamma ikke strakk til,jeg ba om hjelp før alt gikk på dunken. Inni meg hadde det gått på dunken i lange tider,men plutselig rant det over. Å ikke be om hjelp og late som ingenting når man vet at man ikke strekker til er kanskje mer skummelt. Man skal ta vare på stoltheten sin osv. Men hva slags stolthet sitter man igjen med om barna må flytte i fosterhjem da??? NOTHING Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå