pappa er siktet for overgrep mot barn

[AnonymBruker]

Jeg er nå i et stort sjokk, og beklager om innlegget er rotete skrevet, men jeg må få det ut og be om hjelp til hva jeg kan gjøre.

Først: Han har ikke såvidt jeg kan huske forgrepet seg på meg eller (såvidt jeg vet) noen andre i min familie.

Jeg er i 20-årene, og har vokst opp med mamma og pappa som ikke har vært sammen. jeg har bodd hos mor, men vært hos pappa noen helger i ny og ne. 

For noen dager siden fikk jeg telefon fra politiet om at jeg var et vitne i en straffesak som gjaldt pappa. Hadde avhør i dag, hvor jeg fikk vite at han er siktet for "alvorlig overgrep mot barn". Det er egentlig alt jeg vet om saken. Utifra avhøret skjønte jeg at dette dreide seg sannsynligvis om noe på nett og noe som har skjedd i virkeligheten. Hvem som har anmeldt eller hva som faktisk har skjedd vet jeg ikke. Han er nå varetekstfengslet.

Jeg føler meg kvalm, rasende, fortvilet og har en ekstrem sorg på en gang. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, og veksler mellom å skrike inn i en pute, gråte og å stirre i veggen. Jeg klarer ikke tenke på de barna han har skadet, for jeg får en fysisk reaksjon hvor det gjør vondt i brystet og jeg begynner å hyperventilere. Den personen jeg alltid har sett opp til og vært så glad i, har levd et dobbeltliv og vært et rent monster. For meg hadde det vært bedre om han var siktet for narkotika, svindel eller til og med mord - for alt det kan (hvertfall delvis) forklares med at noe må ha skjedd på forhånd. Overgrep mot barn kan aldri forklares, det er ingen barn som har gjort han noe som kan unnskylde dette. Jeg kjenner for første gang i livet på hva hat er. 

Og det er så vondt. For samtidig som jeg kjenner at jeg aldri kan ha han i livet mitt, jeg kan aldri tilgi dette eller klare å ha et forhold til han igjen, så har jeg over 20 år hvor jeg har vært så glad i han. Det hadde vært bedre om han var død.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kjenner meg så hjelpesløs og klarer ikke å engang føre en samtale med noen. Jeg føler at det holder på å klikke for meg. hele kroppen spenner seg, og jeg tror jeg har fått flere angstanfall i dag hvor hele meg bare "låser seg".. jeg klarer ikke forklare det, men googlet det og det var det nærmeste jeg kom. 

Jeg vet ikke hva som skjer videre i saken. Om jeg får vite noe kommer an på om jeg blir innkalt til vitne i hovedforhandlingene(?) såvidt jeg skjønte. Blir jeg ikke det, får jeg heller ikke noe beskjed om hva som skjer videre i saken, eller noen detaljer om hva han faktisk har gjort. Jeg vet ikke om jeg vil vite hva han faktisk har gjort, men på den andre siden føler jeg at jeg trenger å få mer informasjon om hva som har skjedd. Jeg er så delt, og jeg klarer ikke tenke klart. Jeg vet ikke engang hvem advokaten hans er, eller om han har lov til å kontakte meg i det hele tatt. 

Jeg kjenner at jeg må ha hjelp til å håndtere dette sjokket. Hvordan gjør jeg dette? Jeg har et barn som jeg må ta vare på (bor med pappaen hennes, men han MÅ på jobb resten av uken), så jeg kan ikke bare stikke av. Kan jeg kontakte fastlegen her? For om ikke annet, bare få noe beroligende? Jeg vet at det er lang ventetid på f.eks. DPS, og vi er i juli så det er vel sikkert mye sommerstengt.. Jeg føler at jeg ikke kan dra til legevakten heller, for der jobber det mange kjente og jeg klarer ikke å møte på noen av de nå. Jeg tenker å ta kontakt med en psykolog hvis jeg føler behov for det om et par dager når sjokket har roet seg, men frem til da ser jeg ingen annen utvei enn å få hjelp av noen bare til å klare å "lande".

Tusen takk hvis noen tar seg tid til å svare

Anonymkode: 14d35...776

[AnonymBruker]

Er på jobb så rekker ikke svare ordentlig. Men i vår kommune har vi noe som heter Livskrisehjelpen (tilknyttet legevakt hos oss), som er lavterskel samtaletilbud med psyk.sykepleier, evt lege eller psykiater ved behov. Ta kontakt med noe tilsvarende, så får du sortert tankene litt. Ingen på legevakten trenger å vite hvorfor du er der, du bare sier det er en krise og vil prate med noen. 

Stor klem! 

Anonymkode: b287e...364

[AnonymBruker]

Huff, skjønner dette er et stort sjokk. Kontakt fastlegen i morgen du, og be om en rask time. Fastlegen kan henvise deg videre også, så du får noen å prate med om dette. 

Anonymkode: b4a7d...8cc

[AnonymBruker]

Angående berolingende, sedex og valeriana er reseptfri på apotek og funker bra. https://www.apotek1.no/produkter/sedix-200mg-tabletter-28stk-156375p

Ellers.. min fulle medfølelse med deg. Gi det tid, og føl det du må føle. La følelsene dine ta deg gjennom dette som bølger, jeg beklager hvis det høres cheesy ut, eneste måte jeg klarer å forklare det. Ikke vær redd å snakke med noen, kanskje helst nærmeste familie, som din mor f.eks. Men også offentlige tjenester med taushetsplikt er et bra alternativ.

Jeg har opplevd noe liknende å finne ut om faren da jeg selv var 19 men det er nå tjue år siden. For min del viset det seg å ikke være så ille som først antatt, og ingen småbarn var involvert og skadet. Relasjonen til pappa er dog ødelagt for alltid alikevel.. Men tjue år etter gjør det ikke vondt lengre å tenke på, om det hjelper noe. Og jeg sier ikke at det tar tjue år, neida, beklager at jeg ordla det feil. Poenga at jeg kom gjennom det og du vil også gjøre det, jeg lover deg. 

Anonymkode: b726c...0af

[SoWhat?]

Du sitter alene med dette? Vet ikke grunnen til det, men du burde hatt noen der. 

Du må kontakte legen din og be om hastetime. Om så, forklar. Tror nok du må ha hjelp het Ts. All min sympati. Virkelig. 

[AnonymBruker]

Dette høres helt forferdelig ut!

Du kan ringe fastlegen og be om hastetime - og om du har god kontakt med moren din så synes jeg du skal spørre om hun kan komme på besøk/passe barnebarnet litt.

Om noe av dette også er skjedd på nett er det jo dessverre liten sjanse for at det ikke stemmer eller er mindre alvorlig enn først tenkt. Da har jo politiet håndfaste bevis.

Uansett så må bare målet ditt være å komme deg gjennom dagene på en OK måte - og ta rådene du kan få fra fastlege og ta imot all støtte du kan få.

Du er ikke alene om dette dessverre, mange overgripere (eksempelvis i Dark Room sakene) er jo nettopp familiefedre(og mødre), og familien kunne aldri trodd noe slikt. Mange utøver heller ikke nødvendigvis overgrep mot andre barn.

Det kan være at kommunen din har krisehjelptilbud.

Jeg ville ikke tatt mye beroligende, men kanskje legen kan skrive ut Vallergan så du lettere får sove om natten i det minste. 

Beroligende kan være vanedannende, og det er ikke nødvendigvis så lurt å benytte i kriser uten at man blir nøye fulgt opp av lege. 

Dette sjokket og alle fasene du skal gjennom kommer uansett, og utsettes bare av beroligende. Om du får voldsomme panikkanfall så kan du prøve å benytte vanlige teknikker for angstanfall - og om det blir helt overstyrende kan du selvsagt bruke hva enn legen skriver ut til deg.

Men dette får du dessverre ikke medisinert bort - og du må bare sette en fot foran den andre og jobbe deg gjennom den verste fasen.

Anonymkode: c9008...9bf

[AnonymBruker]

Unnskyld, jeg skrev «utfører ikke nødvendigvis overgrep mot andre barn» over her - jeg mente egne barn.

Anonymkode: c9008...9bf

[AnonymBruker]

Man er ikke dømt før man er dømt. La nå saken gå sin gang. Forbered deg på det verste, håp på det beste. Det er pappaen din det er snakk om, enn om han er uskyldig? Hvordan vil det være for ham å vite at du glatt gikk ut ifra at han var et monster? 

Ellers enig med deg i at du bør få tak i noe beroligende. Og så må du få snakka med noen. 

Anonymkode: e4adf...535

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man er ikke dømt før man er dømt. La nå saken gå sin gang. Forbered deg på det verste, håp på det beste. Det er pappaen din det er snakk om, enn om han er uskyldig? Hvordan vil det være for ham å vite at du glatt gikk ut ifra at han var et monster? 

Ellers enig med deg i at du bør få tak i noe beroligende. Og så må du få snakka med noen. 

Anonymkode: e4adf...535

Enig. Det er mange som anmelder bare for å ødelegge... Har dessverre selv opplevd det. Har mistet nesten alt. Anmelderen er fornøyd og fikk ikke noe straff.

Anonymkode: 25bb9...2c4

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 244e4...b6c

[Live88]

Ring fastlegen din i morgen og be om hastetime! Mulig fastlegen din har ferie, så om det er noen andre leger ved kontoret du liker, så be om time hos dem dersom de er til stede! Du kan også ta kontakt med kommunen din og høre om du kan få hjelp fra kriseteamet! Du skal kunne finne opplysninger med kontaktinfo på din kommune sin hjemmeside! I min kommune kan man ringe legevakten (116 117) Og så sender jeg en stor klem til deg!

Endret 1. juli 2019 av Live88

[FactsOverFeelings]

Trodde man var uskyldig til det motsatte er bevist jeg?

[AnonymBruker]

Undersøk om bydelen har et ambulant team som du kan snakke med. De kan også komme til deg. 

Anonymkode: 0e0d4...ccb

[jabx]

1 time siden, FactsOverFeelings skrev:

Trodde man var uskyldig til det motsatte er bevist jeg?

Jo, i teorien. Men du skjønner vel at dette er et voldsomt sjokk for TS?

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er nå i et stort sjokk, og beklager om innlegget er rotete skrevet, men jeg må få det ut og be om hjelp til hva jeg kan gjøre.

Først: Han har ikke såvidt jeg kan huske forgrepet seg på meg eller (såvidt jeg vet) noen andre i min familie.

Jeg er i 20-årene, og har vokst opp med mamma og pappa som ikke har vært sammen. jeg har bodd hos mor, men vært hos pappa noen helger i ny og ne. 

For noen dager siden fikk jeg telefon fra politiet om at jeg var et vitne i en straffesak som gjaldt pappa. Hadde avhør i dag, hvor jeg fikk vite at han er siktet for "alvorlig overgrep mot barn". Det er egentlig alt jeg vet om saken. Utifra avhøret skjønte jeg at dette dreide seg sannsynligvis om noe på nett og noe som har skjedd i virkeligheten. Hvem som har anmeldt eller hva som faktisk har skjedd vet jeg ikke. Han er nå varetekstfengslet.

Jeg føler meg kvalm, rasende, fortvilet og har en ekstrem sorg på en gang. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, og veksler mellom å skrike inn i en pute, gråte og å stirre i veggen. Jeg klarer ikke tenke på de barna han har skadet, for jeg får en fysisk reaksjon hvor det gjør vondt i brystet og jeg begynner å hyperventilere. Den personen jeg alltid har sett opp til og vært så glad i, har levd et dobbeltliv og vært et rent monster. For meg hadde det vært bedre om han var siktet for narkotika, svindel eller til og med mord - for alt det kan (hvertfall delvis) forklares med at noe må ha skjedd på forhånd. Overgrep mot barn kan aldri forklares, det er ingen barn som har gjort han noe som kan unnskylde dette. Jeg kjenner for første gang i livet på hva hat er. 

Og det er så vondt. For samtidig som jeg kjenner at jeg aldri kan ha han i livet mitt, jeg kan aldri tilgi dette eller klare å ha et forhold til han igjen, så har jeg over 20 år hvor jeg har vært så glad i han. Det hadde vært bedre om han var død.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kjenner meg så hjelpesløs og klarer ikke å engang føre en samtale med noen. Jeg føler at det holder på å klikke for meg. hele kroppen spenner seg, og jeg tror jeg har fått flere angstanfall i dag hvor hele meg bare "låser seg".. jeg klarer ikke forklare det, men googlet det og det var det nærmeste jeg kom. 

Jeg vet ikke hva som skjer videre i saken. Om jeg får vite noe kommer an på om jeg blir innkalt til vitne i hovedforhandlingene(?) såvidt jeg skjønte. Blir jeg ikke det, får jeg heller ikke noe beskjed om hva som skjer videre i saken, eller noen detaljer om hva han faktisk har gjort. Jeg vet ikke om jeg vil vite hva han faktisk har gjort, men på den andre siden føler jeg at jeg trenger å få mer informasjon om hva som har skjedd. Jeg er så delt, og jeg klarer ikke tenke klart. Jeg vet ikke engang hvem advokaten hans er, eller om han har lov til å kontakte meg i det hele tatt. 

Jeg kjenner at jeg må ha hjelp til å håndtere dette sjokket. Hvordan gjør jeg dette? Jeg har et barn som jeg må ta vare på (bor med pappaen hennes, men han MÅ på jobb resten av uken), så jeg kan ikke bare stikke av. Kan jeg kontakte fastlegen her? For om ikke annet, bare få noe beroligende? Jeg vet at det er lang ventetid på f.eks. DPS, og vi er i juli så det er vel sikkert mye sommerstengt.. Jeg føler at jeg ikke kan dra til legevakten heller, for der jobber det mange kjente og jeg klarer ikke å møte på noen av de nå. Jeg tenker å ta kontakt med en psykolog hvis jeg føler behov for det om et par dager når sjokket har roet seg, men frem til da ser jeg ingen annen utvei enn å få hjelp av noen bare til å klare å "lande".

Tusen takk hvis noen tar seg tid til å svare

Anonymkode: 14d35...776

Han vil jo alltid være pappaen din? Det er jo ingen som er bare onde, eller bare gode? 

Anonymkode: c881e...03f

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han vil jo alltid være pappaen din? Det er jo ingen som er bare onde, eller bare gode? 

Anonymkode: c881e...03f

Har man skadet et barn for livet så er man jo ond

Anonymkode: 40909...786

[FactsOverFeelings]

11 hours ago, jabx said:

Jo, i teorien. Men du skjønner vel at dette er et voldsomt sjokk for TS?

Joda, jeg ble bare overrasket over at TS tydeligvis antar at faren er skyldig før en dom er avgjort.